Obadja 1:14
Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
Du skulle ikke statt på veiskillet for å utrydde hans flyktninger, og ikke utlevert hans overlevende på nodens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
Do not stand at the crossroads to cut off their fugitives, and do not hand over their survivors on the day of distress.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
Og du skulde ikke staaet paa Veiskjellet, at udrydde dets Undkomne, og du skulde ikke overantvordet dets Overblevne paa Trængsels Dag.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Du skulle heller ikke ha stått i krysset for å avskjære de som flyktet; du skulle ikke ha overgitt de som ble tilbake på nødens dag.
You should not have stood at the crossroads to cut off those among them who escaped; nor should you have delivered up those among them who remained in the day of distress.
Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
Og stå ikke ved veikryssene for å kutte ned de av hans folk som slipper unna; og gi ikke de overlevende til deres fiender på dagen av ulykke.
nether shalt thou stode waytinge enymore at ye corners of the stretes, to murthur soch as are fled, or to take them presoners, that remayne in the daye of their trouble.
Neyther shouldest thou haue stande in the crosse wayes to cut off them, that shoulde escape, neither shouldest thou haue shut vp the remnant thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou haue stand in the crosse wayes to cut of them that shoulde escape, neither shouldest thou haue shutte vp the remnaunt thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
Nor stand by the breach to cut off its escaped, Nor deliver up its remnant in a day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And do not take your place at the cross-roads, cutting off those of his people who get away; and do not give up to their haters those who are still there in the day of trouble.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
You should not have stood at the fork in the road to slaughter those trying to escape. You should not have captured their refugees when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
13Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
15For Herrens dag er nær over alle folkeslagene. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjengjeld skal falle tilbake på ditt eget hode.
2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!
3Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av deres ære?
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
11Dersom du lar være å redde dem som føres til døden, dem som er på vei til å bli drept,
14Derfor skal flukten glippe for den raske, den sterke skal ikke kunne styrke sin kraft, og den mektige skal ikke berge seg.
15Han som spenner buen, skal ikke stå seg; den raske til fots skal ikke berge seg, og heller ikke den som rir på hest, skal berge seg.
16Selv den modigste blant de mektige skal flykte naken den dagen, sier Herren.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
5Dere har ikke gått opp i bruddene, heller ikke murt igjen muren for Israels hus, så det kunne stå i striden på Herrens dag.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
11Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
5Hvis tyver kom til deg, hvis nattens røvere kom (å, hvor ødelagt du er!), ville de ikke stjele bare så mye de trenger? Hvis drueplukkere kom til deg, ville de ikke la noe ligge igjen?
15Se, over fjellene kommer føttene til ham som bringer godt budskap, som forkynner fred! Juda, hold dine høytider, oppfyll dine løfter! For den lovløse skal ikke lenger dra gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
17Men nå er du tynget av dommen som tilkommer de ugudelige; dom og rett har grepet deg.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
3Dere som skyver ulykkens dag langt bort, men bringer voldens sete nær.
13Som et gammelt ordtak sier: Ondskap springer ut fra de onde. Men min hånd skal ikke være mot deg.
10Alle syndere i mitt folk skal falle for sverd, de som sier: Ulykken skal verken innhente eller nå oss.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
2Men også han er vis; han vil føre ulykken over dem og tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot ugjerningsmennenes hus og mot støtten til dem som gjør urett.
10Du har planlagt skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
15Du ugudelige, legg ikke bakhold mot den rettferdiges bolig, plyndre ikke hans hvilested.
15Slik skal det gå med dem du har strevd sammen med, ja dine kjøpmenn, fra din ungdom av: Hver og en skal dra til sitt; ingen skal frelse deg.
43Du har sløvet eggen på hans sverd og ikke latt ham stå seg i striden.
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem; hold din fot borte fra stien deres.
11Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvor den stiger opp fra. Uhell skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det. Ødeleggelse skal komme plutselig over deg, uten at du vet av det.
29Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg.
50Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
3Så sier Herren: Håndhev rett og rettferd, og redd den plyndrede ut av undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett, bruk ikke vold mot den fremmede, den farløse eller enken, og utgyt ikke uskyldig blod på dette stedet.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
14Gå ikke inn på de ugudeliges sti, og vandre ikke på onde menns vei.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
17Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for.
2Du skal ikke følge flertallet for å gjøre ondt; og du skal ikke i en sak vitne slik at du følger de mange og fordreier retten.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,