Salmenes bok 109:14
La fedrenes misgjerning bli husket hos Herren, og la ikke hans mors synd bli strøket ut.
La fedrenes misgjerning bli husket hos Herren, og la ikke hans mors synd bli strøket ut.
Må fedrenes skyld huskes for Herren, og hans mors synd ikke bli slettet.
La hans fedres skyld bli husket for HERREN; la ikke hans mors synd bli utslettet.
La hans fedres misgjerning bli husket hos HERREN, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
La Herren huske hans fedres misgjerninger, og la ikke hans mors synd bli strøket ut.
La hans forfedres misgjerning bli husket av Herren; og la ikke hans mors synd bli utslettet.
La Herren huske uretten gjort av hans fedre; og la ikke synden til hans mor bli husket.
La hans forfedres synder minnes av Herren, og la hans mors synd ikke bli slettet.
La hans forfedres synder bli minnet hos Herren, og la hans mors synd aldri bli slettet ut.
La hans fedres misgjerning bli husket hos Herren; la ikke hans mors synd bli utslettet.
La hans fedres urettferdighet bli husket av Herren, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
La hans fedres misgjerning bli husket hos Herren; la ikke hans mors synd bli utslettet.
La hans forfedres skyld bli husket av Herren, og la hans mors synd ikke bli utslettet.
May the iniquity of his fathers be remembered before the Lord, and may the sin of his mother not be blotted out.
La minnet om hans fedres misgjerninger bli husket hos Herren, og la hans mors synd ikke bli utslettet.
Hans Fædres Misgjerning skal ihukommes for Herren, og hans Moders Synd ikke udslettes.
Let the iniquity of his fathers be remembered with the LORD; and let not the sin of his mother be blotted out.
La hans fedres synd bli husket hos Herren, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
Let the iniquity of his fathers be remembered by the LORD, and let not the sin of his mother be wiped out.
La hans fedres misgjerning bli husket av Herren. La ikke hans mors synd bli utslettet.
La hans forfedres synd bli husket av Herren, og la hans mors synd ikke bli slettet ut.
La hans fedres misgjerning bli husket hos Herren, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
La Herren holde hans fedres synder i minne; og la hans mors synd aldri bli tilgitt.
Let the iniquity of his fathers be remembered with Jehovah; And let not the sin of his mother be blotted out.
Let the iniquity of his fathers be remembered with the LORD; and let not the sin of his mother be blotted out.
Let them be allwaye before the LORDE, but as for the memoriall of them selues, let it perish from out of the earth.
Let the iniquitie of his fathers bee had in remembrance with the Lord: and let not the sinne of his mother be done away.
Let the wyckednes of his fathers be had in remembraunce in the sight of God: and let not the sinne of his mother be wyped away.
Let the iniquity of his fathers be remembered with the LORD; and let not the sin of his mother be blotted out.
Let the iniquity of his fathers be remembered by Yahweh. Don't let the sin of his mother be blotted out.
The iniquity of his fathers Is remembered unto Jehovah, And the sin of his mother is not blotted out.
Let the iniquity of his fathers be remembered with Jehovah; And let not the sin of his mother be blotted out.
Let the iniquity of his fathers be remembered with Jehovah; And let not the sin of his mother be blotted out.
Let the Lord keep in mind the wrongdoing of his fathers; and may the sin of his mother have no forgiveness.
Let the iniquity of his fathers be remembered by Yahweh. Don't let the sin of his mother be blotted out.
May his ancestors’ sins be remembered by the LORD! May his mother’s sin not be forgotten!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Når han blir stilt for retten, la ham bli dømt skyldig, og la hans bønn bli til synd.
8La hans dager bli få, og la en annen ta hans embete.
9La hans barn bli farløse og hans kone en enke.
10La hans barn stadig flakke omkring og tigge; la dem også lete etter brød fra ruinene deres.
11La en ågerkarl få tak i alt han eier, og la fremmede plyndre frukten av hans arbeid.
12La ingen vise ham barmhjertighet, og la ingen vise velvilje mot hans farløse barn.
13La hans etterkommere bli avskåret; i den kommende slekt la deres navn bli strøket ut.
15La den stadig stå for Herrens åsyn, så han utrydder minnet om dem fra jorden.
16For han kom ikke på å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og nødlidende, og ville til og med slå i hjel den som var knust i hjertet.
17Som han elsket forbannelse, la den komme over ham; og siden han ikke hadde glede i velsignelse, la den være langt borte fra ham.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
21Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer.
27Legg skyld til deres skyld; la dem ikke få del i din rettferd.
28La dem bli strøket ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige.
14Men se, hvis han får en sønn som ser alle de syndene faren har gjort, legger merke til det og ikke gjør slikt,
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
11Det er en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
23Men, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem bli styrtet for ditt ansikt; gjør slik mot dem i din vredes tid.
8Kom ikke våre tidligere misgjerninger i hu mot oss; la din ømme barmhjertighet snart komme oss til hjelp, for vi er blitt svært nedtrykt.
9Skjul ditt ansikt for mine synder, og stryk ut alle mine misgjerninger.
7Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser; kom meg i hu etter din barmhjertighet, for din godhets skyld, HERRE.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
16Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
7Våre fedre har syndet og er borte; vi må bære deres skyld.
16Forbannet være den som vanærer sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
7for deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, de som har brent røkelse på fjellene og hånet meg på haugene. Derfor vil jeg måle deres tidligere gjerninger tilbake i fanget på dem.
18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd.
9Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til konene deres, og deres egen ondskap og konenes ondskap – det de gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
7som holder fast sin miskunn mot tusener, som tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige gå fri; som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.
14Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, må ikke velsignes.
3Hvis du, Herren, ville holde regnskap over skyld, Herre, hvem kunne da bli stående?
14hvis det er urett i din hånd, legg det langt bort, og la ikke ondskap bo i dine telt.
19Gud sparer opp hans misgjerning til hans barn; han gjengjelder ham, og han skal få kjenne det.
30Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer etter mine dommer,
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme ham selv til gode, og den ugudeliges ondskap skal komme over ham selv.
12For deres munns synd og ordene på leppene deres: la dem bli fanget i sin egen stolthet, for forbannelsene og løgnene de taler.
16Herrens ansikt er mot dem som gjør det onde, for å utrydde minnet om dem fra jorden.
9Hver den som forbanner sin far eller sin mor, skal straffes med døden. Han har forbannet sin far eller sin mor; hans blod kommer over ham selv.
35La synderne bli utslettet fra jorden, og la de ugudelige ikke være mer. Lov Herren, min sjel! Halleluja!
17Minnet om ham skal gå til grunne fra jorden, og han skal ikke ha noe navn på gaten.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
12Efraims skyld er bundet sammen; hans synd er gjemt.
27Din første far syndet, og dine lærere har forbrutt seg mot meg.
4Dersom dine barn har syndet mot ham, og han har støtt dem bort for deres overtredelse,
9Som sa til sin far og sin mor: Jeg kjenner dem ikke; han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn. For de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
5Se, med skyld ble jeg formet, og i synd ble jeg unnfanget av min mor.
39De som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land. Også for fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem.
6så den kommende slekt skulle kjenne det, også de barn som skulle fødes, og de igjen skulle stå fram og fortelle det til sine barn,
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for min Guds hus og for tjenestene der.
12For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de elendiges rop.