Romerbrevet 4:20
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
He did not waver in unbelief concerning the promise of God, but he was strengthened in faith, giving glory to God,
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
men han tvivlede ikke med Vantro paa Guds Forjættelse, men blev styrket i Troen og gav Gud Ære,
He staggered not at the pmise of God thugh unbelief; but was stng in faith, giving glory to God;
Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
He did not waver at the promise of God through unbelief, but was strong in faith, giving glory to God.
Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
For he douted not in the promes of God thorow vnbeleue, but was stroge in faith, and gaue God the prayse:
Neither did he doubt of the promise of God through vnbeliefe, but was strengthened in the faith, and gaue glorie to God,
He stackered not at the promise of God through vnbeliefe: but was strong in fayth, geuyng glorie to God:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
Still, he did not give up faith in the undertaking of God, but was made strong by faith, giving glory to God,
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
He did not waver in unbelief about the promise of God but was strengthened in faith, giving glory to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være.
19Og uten å bli svak i troen, så han ikke på at hans egen kropp allerede var nærmest død – han var omkring hundre år – heller ikke på at Saras morsliv var dødt.
21og var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
24men også for vår skyld, som det skal tilregnes, vi som tror på ham som reiste opp Jesus, vår Herre, fra de døde,
8Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
10For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange og fødte et barn, selv om hun var kommet langt forbi sin alder, fordi hun aktet ham trofast som hadde lovt.
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir troen regnet til rettferdighet.
6Slik beskriver også David saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
17Ved tro, da Abraham ble satt på prøve, bar han fram Isak som offer; ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
19Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
9Kommer da denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet ham til rettferdighet, for Abraham.
10Hvordan ble den da regnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men uomskåret.
11Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på troens rettferdighet, den han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, så også rettferdigheten kan tilregnes dem.
12Og han er far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt ved loven, men ved troens rettferdighet.
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle, for han er trofast som har gitt løftet.
6Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, mottok ikke løftet,
15Og slik fikk han løftet oppfylt, etter at han tålmodig hadde holdt ut.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
12slik at dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
1Troen er full visshet om det vi håper på, overbevisning om det vi ikke ser.
2For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verdene ble formet ved Guds ord, så det som ses ikke er blitt til av det synlige.
21ved ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet, så deres tro og håp er i Gud.
17Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sønnen Isak på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
23Dermed ble Skriften oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
20For alle Guds løfter har fått sitt ja i ham; derfor lyder også ved ham vårt Amen, Gud til ære.
5Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort; for før han ble tatt bort, hadde han fått det vitnesbyrd at han behaget Gud.
6Uten tro er det imidlertid umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som flittig søker ham.
2Ved ham har vi også ved tro adgang til denne nåden som vi står i, og vi gleder oss over håpet om Guds herlighet.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
9Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.