De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: «Din far gjorde vårt åk tungt, men du må lette det for oss.» Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde åket vårt tungt, men gjør du det lettere for oss! Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
The young men who had grown up with him replied, "Here is what you should tell these people who have said to you, 'Your father made our yoke heavy; now lighten it for us': Tell them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
Og de Unge, som vare opvoxede med ham, talede til ham, sigende: Saa skal du sige til det Folk, som talede til dig, sigende: Din Fader gjorde vort Aag svart, men gjør du os det lettere, saa skal du tale til dem: Min mindste (Finger) skal være tykkere end min Faders Lænder.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du svare dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du kan gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
And the young men that had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you speak to this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make it lighter for us; thus shall you say to them, My little finger shall be thicker than my father's waist.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge menn som hadde vokst opp med ham svarte: Så skal du si til dette folket som talte til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere for oss. Så skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
And the yonge men that were growne vp with him, sayde vnto him: Where as the people haue sayde vnto the: Thy father hath made oure yock to sore, make thou it easyer for vs, Thus shalt thou saye vnto them: My litle fynger shall be thicker then my fathers loynes.
Then the yong men that were brought vp with him, spake vnto him, saying, Thus shalt thou say vnto this people, that haue spoken vnto thee, and said, Thy father hath made our yoke heauie, but make thou it lighter vnto vs: euen thus shalt thou say vnto them, My least part shalbe bigger then my fathers loynes.
And ye young men that were growen vp with him, spake vnto him, saying: Thus shalt thou speake vnto this people that haue sayd vnto thee, thy father made our yocke heauy, but make thou it vs lighter: Euen thus shalt thou say vnto them, My litle finger shalbe wayghtier then my father was in the loynes.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou [it] lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little [finger] shall be thicker than my father's loins.
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you tell this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make you it lighter to us; thus shall you speak to them, My little finger is thicker than my father's loins.
And they speak unto him -- the lads who had grown up with him -- saying, `Thus dost thou say to this people who have spoken unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, and thou, make `it' light upon us; thus dost thou speak unto them, My little `finger' is thicker than the loins of my father;
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men of his generation said to him, This is the answer to give to the people who came to you saying, Your father put a hard yoke on us; will you make it less? say to them, My little finger is thicker than my father's body;
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, "Thus you shall tell this people who spoke to you, saying, 'Your father made our yoke heavy, but make it lighter to us;' you shall say to them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
The young advisers with whom Rehoboam had grown up said to him,“Say this to these people who have said to you,‘Your father made us work hard, but now lighten our burden.’ Say this to them:‘I am a lot harsher than my father!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste for hans far Salomo mens han levde, og sa: Hvordan råder dere at vi skal svare dette folket?
7De svarte ham: Hvis du i dag vil være god mot dette folket, vinne deres velvilje og tale vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.
8Men han forkastet rådet fra de eldste, som hadde rådet ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og stod i hans tjeneste.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?
10De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du må gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn lendene til min far.
11Nå: Min far la et tungt åk på dere; jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, jeg vil tukte dere med skorpioner.
7De sa til ham: Dersom du i dag er en tjener for dette folket og tjener dem og svarer dem og taler gode ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.
8Men han forkastet rådet fra de eldste, det de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i hans tjeneste.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
13Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Min far gjorde åket deres tungt, jeg vil legge enda mer på åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
11Og nå: Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Jeg vil gjøre åket deres tyngre; jeg vil legge mer til det. Min far tuktet dere med pisker, jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
2Så sier Herren til meg: Lag deg remmer og åk og legg dem på nakken din.
4Jeg setter gutter til å være deres ledere, og barn skal herske over dem.
5Folket blir undertrykt, den ene av den andre, mann mot mann, hver mot sin neste; gutten opptrer frekt mot den gamle, den foraktede mot den ansette.
6Når en griper sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe! Vær vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd,»
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
18Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
27Den dagen skal byrden hans bli tatt bort fra din skulder og åket fra din nakke; og åket blir brutt på grunn av fett.
16Halm blir ikke gitt dine tjenere, men det blir sagt til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, og skylden ligger hos ditt eget folk.
11Han sa: Dette blir kongens rett, han som skal råde over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sin vognstyrke og blant sine hestfolk, og de skal løpe foran vognene hans.
12Han vil sette dem til høvedsmenn over tusen og over femti. Noen skal pløye hans jord og høste inn hans grøde, og noen skal lage våpen til krig og utstyr til vognene hans.
4For hver støvel som trampet i larmen, og hver kappe tilsølt av blod, ble brent og ble til brensel for ilden.
12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
10Også den gråhårede og den eldgamle er blant oss, eldre i dager enn din far.
9La arbeidet bli tungt for mennene, så de gjør sin gjerning og ikke bryr seg med løgner.
16Han vil ta tjenesteguttene og tjenestepikene deres, de beste unge mennene og eslene deres, og sette dem i arbeid for seg.
17Småfeet deres vil han ta tiende av, og dere selv skal bli hans slaver.
22De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.
6Han fastsatte det som et vitnesbyrd for Josef da han dro ut mot Egypt. En fremmed røst hører jeg:
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et folk som er mer tallrikt og sterkere enn oss.
13Gå og si til Hananja: Så sier HERREN: Åkstenger av tre har du brutt, men i stedet har du laget åkstenger av jern.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?