1 Kongebok 18:28
Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.
Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.
Da ropte de enda høyere, og de skar seg, slik de pleide, med kniver og lanser, til blodet flommet over dem.
Da ropte de enda høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant.
De ropte med høy røst og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.
Så ropte de med høy stemme og skar seg selv, slik de pleide, med sverd og spyd, til blodet rant på dem.
De ropte høyt og skar seg selv, som var deres skikk, med kniver og lansetter, til blodet fløt over dem.
Og de ropte høyt, og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser, til blodet sprutet ut over dem.
Så ropte de høyere og skar seg etter sitt skikk med sverd og spyd til blod strømmet.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til de blødde.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
Da ropte de høyt og skar seg med kniver og syl, slik de pleide, helt til blodet rant over dem.
De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
De ropte høyere og skar seg med sverd og spyd etter deres skikk, til blodet rant av dem.
So they shouted louder and slashed themselves with swords and spears, as was their custom, until their blood flowed.
Så ropte de høyt og kuttet seg, som deres skikk var, med sverd og spyd, inntil blodet fløt over dem.
Og de raabte med høi Røst og saarede sig efter deres Viis med Knive og med Syle, indtil de udøste Blod over sig.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
De ropte høyere og rispet seg selv med kniver og lanser, slik deres skikk var, til blodet strømmet nedover dem.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, until the blood gushed out upon them.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
De ropte høyt og skar seg etter sitt sedvanlige vis med sverd og spyd, til de blødde.
Så ropte de enda høyere og skar seg etter skikk med sverd og spyd, til blodet fløt over dem.
Så ropte de høyere og skar seg som de pleide, med sverd og spyd, så blodet fløt over dem.
Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.
And they cried loude, and prouoked the selues with knyues & botkens, (as their maner was) tyll ye bloude folowed.
And they cryed loude, and cut them selues as their maner was, with kniues and launcers, till the blood gushed out vpon them.
And they cried lowde, and cut them selues as their maner was with kniues & launcers, till the blood folowed on the.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lancets, till the blood gushed out upon them.
They cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, until the blood gushed out on them.
And they call with a loud voice, and cut themselves, according to their ordinance, with swords and with spears, till a flowing of blood `is' on them;
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
And they cried aloud, and cut themselves after their manner with knives and lances, till the blood gushed out upon them.
So they gave loud cries, cutting themselves with knives and swords, as was their way, till the blood came streaming out all over them.
They cried aloud, and cut themselves in their way with knives and lances, until the blood gushed out on them.
So they yelled louder and, in accordance with their prescribed ritual, mutilated themselves with swords and spears until their bodies were covered with blood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da det var gått forbi middagen, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det kom verken lyd eller svar, og ingen gav akt.
30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter, som var revet ned.
23La oss få to okser. De kan velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og heller ikke tenne ild.
24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men ild må dere ikke tenne.
26De tok den oksen han ga dem, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det kom verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.
27Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.
39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og slaktet dem der.
5Da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i tallet, med skjegget barbert av, klærne revet i stykker og kutt på kroppen. De hadde grødeoffer og røkelse i hendene for å bære det til Herrens hus.
32Med steinene bygde han et alter i Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft som rommet to seamål såkorn.
33Han la veden til rette, skar oksen opp og la den på veden.
34Så sa han: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden! Han sa: Gjør det en gang til! De gjorde det en gang til. Han sa: Gjør det for tredje gang! De gjorde det for tredje gang.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden. De drev med spådom og tegntydning og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte ham til vrede.
2Jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem; til Baalene ofret de, og til gudebildene tente de røkelse.
22De slaktet storfeet, og prestene tok blodet og stenket det på alteret. De slaktet også værene og stenket blodet på alteret, og de slaktet lammene og stenket blodet på alteret.
11De slaktet påskelammet, prestene sprengte blodet de fikk i hånden, og levittene flådde dyrene.
39Da de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den. Se, slik gjorde de i mitt hus.
37De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
41Mine fiender gav du meg ryggen; dem som hater meg, gjør jeg ende på.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
32Da styrtet folket over byttet. De tok småfe og storfe og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
3Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er blitt alene tilbake, og de står meg etter livet.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
5Dere som brenner av lyst blant terebintene, under hvert grønt tre, som slakter barna i dalene, i bergkløftene.
3De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.
37De ofret sønnene og døtrene sine til demonene.
38De utøste uskyldig blod, blodet av sønnene og døtrene sine, som de ofret til Kanaans gudebilder. Landet ble vanhelliget av blod.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
5Støtt og stadig, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
18Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
4I hans nærvær rev de ned Baals-altrene, og solstøttene som sto over dem, hogg han ned. Asjera-stolpene, gudebildene og de støpte bildene slo han i stykker og knuste til støv, og han strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen være borte! For jeg har et stort offer å holde for Baal. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med svik for å utrydde Baals-tilbederne.
12Judas byer og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
64Prestene hans falt for sverdet, og enker etter dem fikk ikke gråte.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
4Det er fordi de har forlatt meg, gjort dette stedet fremmed og brent røkelse her for andre guder som verken de, fedrene deres eller Judas konger har kjent; og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.