1 Kongebok 18:27
Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.
Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å snakke, eller han er opptatt med et ærend, eller han er ute på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller han har gått avsides, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han grubler, eller han er opptatt, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Og det hendte ved middagstid at Elias hånet dem, og sa: Rop høyere; for han er en gud; enten snakker han, eller han forfølger, eller han er på reise, eller kanskje han sover, og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er en gud, men kanskje er han i tanker, har noe å gjøre eller er på reise. Kanskje sover han, så han må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å tenke på noe, eller kanskje han er på do eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elias dem og sa: Rop høyt, for han er en gud! Enten snakker han, eller han er på jakt, eller han reiser, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Omkring middag begynte Elia å spotte dem og sa: 'Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er fordypet i tanker eller opptatt eller på reise. Kanskje han sover og må vekkes opp!'
At noon, Elijah began to mock them, saying, 'Shout louder! Surely he is a god! Perhaps he is deep in thought, or busy, or traveling. Maybe he is sleeping and must be awakened.'
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»
Og det skede om Middagen, da bespottede Elias dem og sagde: Raaber med høi Røst, eftersom han er en Gud, thi (han har) en Samtale, eller har at skaffe, eller er paa Veien, (eller) maaskee han sover, at han kan opvaagne.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere, for han er jo en gud! Kanskje han tenker på noe, eller han har trukket seg tilbake, eller han er på reise, kanskje han sover og må vekkes.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is on a journey, or perhaps he sleeps, and must be awakened.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: 'Rop høyere! For han er jo en gud; han kan være opptatt, eller på et ærend, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han sitter og tenker, eller han har gått bort, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
Now whan it was noone daye, Elias mocked them, and sayde: Crye loude. For he is a god, peradueture he is musynge, or hath somwhat to do, or is gone some iourneye, or happlye he slepeth, so that he wolde be waked vp.
And at noone Eliiah mocked them, & said, Crye loude: for he is a god: either he talketh or pursueth his enemies, or is in his iourney, or it may be that he sleepeth, and must be awaked.
And at noone Elias mocked them, and sayde: Crye lowde, for he is a God, peraduenture he is talking, or occupied in folowing vpon his enemies, or is in his iourney, or happyly he slepeth, and must be awaked with your crie.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he [is] a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, [or] peradventure he sleepeth, and must be awaked.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleeps and must be awakened.
And it cometh to pass, at noon, that Elijah playeth on them, and saith, `Call with a loud voice, for he `is' a god, for he is meditating, or pursuing, or on a journey; it may be he is asleep, an doth awake.'
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And in the middle of the day, Elijah made sport of them, saying, Give louder cries, for he is a god; he may be deep in thought, or he may have gone away for some purpose, or he may be on a journey, or by chance he is sleeping and has to be made awake.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, "Cry aloud; for he is a god. Either he is musing, or he has gone aside, or he is on a journey, or perhaps he sleeps and must be awakened."
At noon Elijah mocked them,“Yell louder! After all, he is a god; he may be deep in thought, or perhaps he stepped out for a moment or has taken a trip. Perhaps he is sleeping and needs to be awakened.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han svarte: Ikke jeg har ført Israel i ulykke, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
22Da sa Elia til folket: Jeg alene er igjen som profet for Herren, men Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23La oss få to okser. De kan velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og heller ikke tenne ild.
24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men ild må dere ikke tenne.
26De tok den oksen han ga dem, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det kom verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.
28Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.
29Da det var gått forbi middagen, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det kom verken lyd eller svar, og ingen gav akt.
30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter, som var revet ned.
39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og slaktet dem der.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
5Sendebudene kom tilbake til ham. Han sa til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
23Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: "Opp, skallhode! Opp, skallhode!"
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
31Men Joasj sa til alle som sto omkring ham: Skal dere stride for Baal? Er det dere som vil frelse ham? Den som strider for ham, skal dø innen morgenen. Er han en gud, så la ham stride for seg selv, siden noen har revet ned alteret hans.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
21Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
2Da kom Herrens ord til ham:
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen være borte! For jeg har et stort offer å holde for Baal. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med svik for å utrydde Baals-tilbederne.