2 Krønikebok 6:42
Herre Gud, vend ikke bort din salvedes ansikt! Kom i hu din tjener David og den miskunn du har lovet ham.
Herre Gud, vend ikke bort din salvedes ansikt! Kom i hu din tjener David og den miskunn du har lovet ham.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede! Kom i hu den miskunn du har vist din tjener David.
Herre Gud, vend ikke ansiktet bort fra din salvede! Husk de miskunnsløftene du gav David, din tjener.
HERRE Gud, vis ikke din salvedes åsyn bort! Husk din tjener Davids troskap.»
HERRE Gud, avvis ikke ditt salvede ansikt. Husk på løftene du har gitt din tjener David.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede: husk din tjener Davids barmhjertighet.
O Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede: husk på Davids, din tjener, miskunn.
Herre Gud, vend ikke ryggen til din salvede, husk din nåde mot David, din tjener.
Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt, husk din tjeners, Davids, kjærlighet.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.
«Å, Israels HERRE, Gud, vend ikke bort ditt smil fra din salvede; husk de miskunnsfulle gjerningene overfor din tjener David.»
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.
Herre Gud, vend ikke bort fra din salvede. Kom i hu din kjærlighet mot din tjener David.
LORD God, do not reject Your anointed one. Remember the great love promised to Your servant David.
Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede; husk den nåde du har vist din tjener David.
Herre Gud! forskyd ikke den Salvedes Ansigt, kom de Miskundheder ihu mod David, din Tjener!
O LORD God, turn not away the face of thine anointed: remember the mercies of David thy servant.
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk barmhjertigheten mot din tjener David.
O LORD God, do not turn away the face of your anointed: remember the mercies of David your servant.
O LORD God, turn not away the face of thine anointed: remember the mercies of David thy servant.
Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt; husk dine nådegjerninger mot din tjener David.
Herre Gud, vend ikke ditt ansikt fra din salvede, husk din tjener Davids gode gjerninger.
Å, Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede: husk din tjeners David barmhjertighet.
Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede; husk den lojale kjærligheten til din tjener David.
O Jehovah God, turn not away the face of thine anointed: remember thy lovingkindnesses to David thy servant.
LORDE God, turne not awaye the face of thine anoynted: thinke vpon the mercies of thy seruaunt Dauid.
O Lord God, refuse not the face of thine anoynted: remember the mercies promised to Dauid thy seruant.
O Lord God, turne not away the face of thyne annoynted: remember the mercies whiche thou hast promised to Dauid thy seruaunt.
O LORD God, turn not away the face of thine anointed: remember the mercies of David thy servant.
Yahweh God, don't turn away the face of your anointed: remember [your] loving kindnesses to David your servant.
O Jehovah God, turn not back the face of Thine anointed, be mindful of the kind acts of David Thy servant.'
O Jehovah God, turn not away the face of thine anointed: remember `thy' lovingkindnesses to David thy servant.
O Jehovah God, turn not away the face of thine anointed: remember [thy] lovingkindnesses to David thy servant.
O Lord God, let him whom you have taken for yourself never be given up by you: keep in mind your mercies to David your servant.
"Yahweh God, don't turn away the face of your anointed: remember [your] loving kindnesses to David your servant."
O LORD God, do not reject your chosen ones! Remember the faithful promises you made to your servant David!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For Davids, din tjeners, skyld: avvis ikke din salvede.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
9Herren, Allhærs Gud, hør min bønn! Lytt, Jakobs Gud! Sela.
1En sang ved festreisene. HERRE, husk David, alt hans møye.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
41Og nå: Stå opp, Herre Gud, og gå til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kle seg i frelse, og la dine trofaste juble i din godhet.
16I din hånd er mine tider. Fri meg fra fiendenes hånd og fra mine forfølgere.
49Hvem er den mannen som kan leve og ikke se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
6Husk din barmhjertighet, Herre, og din kjærlighet; de er fra evig tid.
7Minns ikke min ungdoms synder og mine overtredelser! Husk meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.
51Han gir sin konge stor frelse og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
11Din rettferd skjulte jeg ikke i mitt hjerte; jeg talte om din trofasthet og din frelse. Din miskunn og din sannhet holdt jeg ikke skjult for den store forsamlingen.
8Mitt hjerte sier til deg: "Søk mitt ansikt!" Herre, ditt ansikt søker jeg.
9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; kast meg ikke, forlat meg ikke, du, min frelses Gud.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
16La ikke strømmen skylle meg bort, la dypet ikke sluke meg, la ikke gropen lukke seg over meg.
17Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet.
15«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
4Kom meg i hu, Herre, når du viser velvilje mot ditt folk! Ta deg av meg med din frelse,
50Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.
23«Herren vil lønne hver mann etter hans rettferd og trofasthet. Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.»
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
38Som månen skal den stå fast til evig tid, et trofast vitne på himmelhvelvingen. Sela.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, gi din kraft til din tjener og frels din tjenestekvinnes sønn.
132Vend deg til meg og vær meg nådig, slik du gjør mot dem som elsker ditt navn.
51Kom i hu, Herre, dine tjeneres spott; jeg bærer i mitt fang hån fra mange folk.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
4Min sjel er svært forferdet. Men du, Herre – hvor lenge?
26Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg etter din miskunn,
3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
11Det være langt fra meg, ved Herren, å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, så går vi.»
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
22La din miskunn, Herre, være over oss, slik vi håper på deg.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.