Apostlenes gjerninger 2:3
Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem delte tunger, likesom av ild, og de satte seg på hver av dem.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, som delte seg, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem deltunge som av ild, og det satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som liksom av ild, og de satte seg på hvert enkelt av dem.
Og de så klovnete tunger som var som ild, og de kom til hvile på hver enkelt av dem.
De så noe som lignet tunger av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som av ild, som skilte seg, og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger lik ild viste seg for dem og fordelte seg, så én satte seg på hver av dem.
Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Så så de tunger, som om de var delt, lik ild, som hvilte på hver og en av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Det viste seg for dem noe som lignet flammende tunger, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
They saw what seemed to be tongues of fire that separated and came to rest on each of them.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og der saaes af dem adskilte Tunger som af Ild, og den satte sig paa Enhver af dem.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon eh of them.
Og det viste seg for dem tunger som var delt og som av ild, og det satte seg på hver av dem.
And there appeared to them divided tongues as of fire, and one sat upon each of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tunger som av ild viste seg og fordelte seg til dem, og en hvilte på hver av dem.
Tunger som så ut som ild viste seg for dem, og en satt på hver og en av dem.
Det viste seg for dem tunger som delte seg, liksom av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og de så tunger som flammer av ild, som satte seg på hver enkelt av dem.
And ther appered vnto them cloven tonges lyke as they had bene fyre and it sate vpon eache of them:
And there appeared vnto them clouen tunges, like as they had bene of fyre. And he sat vpon ech one of them,
And there appeared vnto them clouen tongues, like fire, and it sate vpon eche of them.
And there appeared vnto them clouen tongues, lyke as they had ben of fyre, and it sate vpon eche one of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
and there appeared to them divided tongues, as it were of fire; it sat also upon each one of them,
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And they saw tongues, like flames of fire, coming to rest on every one of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
And tongues spreading out like a fire appeared to them and came to rest on each one of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De ble alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt ettersom Ånden gav dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle folkeslag under himmelen.
6Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan da hver av oss høre vårt eget morsmål?
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet, med ett sinn, på samme sted.
2Plutselig kom det fra himmelen en lyd som når en kraftig vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.
11jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale på våre egne språk om Guds store gjerninger.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
13Men noen gjorde narr og sa: De har drukket seg fulle på søt vin.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
47«Kan vel noen hindre vannet, så disse ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd likesom vi?»
15Men da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik som over oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger og profeterte.
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
16Nei, dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17I de siste dager, sier Gud, vil jeg utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syner, og de gamle skal drømme drømmer.
16Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himlene ble åpnet for ham, og han så Guds ånd komme ned som en due og komme over ham.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
33Etter at han er opphøyet til Guds høyre hånd og har fått løftet om Den Hellige Ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere nå både ser og hører.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ende.
9Da han hadde sagt dette, ble han, mens de så på, løftet opp, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Og mens de sto og stirret mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,
32Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham.
4Mens han var sammen med dem, påla han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere har hørt av meg.
5For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd ikke mange dager heretter.
15De kom ned og ba for dem at de skulle få Den hellige ånd,
55De tente opp et bål midt på gårdsplassen og satte seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
43Alle ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
25Det lød en røst fra hvelvingen over hodene deres. Når de stod stille, lot de vingene synke.
38Peter svarte dem: Omvend dere, og la hver og en av dere døpe seg i Jesus Kristus' navn til syndenes tilgivelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
52Og disiplene ble fylt av glede og av Den hellige ånd.
10Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due.
13De levende skapningene så ut som brennende kull, som synet av fakler. Ilden beveget seg mellom skapningene. Det var en glans i ilden, og fra ilden gikk det ut lyn.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, likesom til oss.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
2helt til den dagen da han ble tatt opp, etter at han ved Den hellige ånd hadde gitt sine utvalgte apostler påbud.
34Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
19Jeg vil gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røyksky.
22Så åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige ånd!
2Han sa til dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte ham: «Nei, vi har ikke engang hørt at det finnes en hellig ånd.»
11Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
22og Den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og en røst lød fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,