Apostlenes gjerninger 28:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Men han ristet dyret av seg i ilden og tok ikke skade.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:18 : 18 de skal ta slanger i hendene; og om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge hendene, og de skal bli friske.
  • Luk 10:19 : 19 Se, jeg har gitt dere myndighet til å trå på slanger og skorpioner, og over all fiendens makt; og ingenting skal på noen måte skade dere.
  • Joh 3:14-15 : 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
  • Rom 16:20 : 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere. Amen.
  • Åp 9:3-4 : 3 Ut av røyken kom det gresshopper over jorden, og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt. 4 Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt og ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på pannen.
  • 4 Mos 21:6-9 : 6 Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde. 7 Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss.» Og Moses ba for folket. 8 Da sa Herren til Moses: «Lag deg en slange og sett den på en stang. Hver den som blir bitt og ser på den, skal leve.» 9 Moses laget en kobberslange og satte den på stangen. Og når en mann ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han livet.
  • Sal 91:13 : 13 På løve og huggorm skal du trå; du skal tråkke ned ungløve og slange.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.

    2De innfødte viste oss en uvanlig stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, fordi regnet hadde satt inn og det var kaldt.

    3Paulus samlet en stor haug med kvister og la dem på bålet. Da krøp en hoggorm ut på grunn av varmen og beit seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble berget fra havet, lot Rettferdigheten ham ikke leve.»

  • 79%

    6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.

    7I traktene omkring stedet lå det eiendommer som tilhørte øyas fremste mann, Publius. Han tok imot oss og viste oss gjestfrihet i tre dager.

    8Det hendte at Publius’ far lå til sengs, plaget av feberanfall og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.

    9Da dette hadde hendt, kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.

  • 19Det blir som når en mann flykter for løven og en bjørn møter ham; han går inn i huset og støtter hånden mot veggen, og en slange biter ham.

  • 27Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.

  • 51De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.

  • 17Men Herren sto meg bi og ga meg kraft, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle folkeslag få høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.

  • 67%

    22Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig!

    23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.

  • 18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

  • 18de skal ta slanger i hendene; og om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge hendene, og de skal bli friske.

  • 16Så sprang mannen som hadde den onde ånden i seg, på dem. Han overvant dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslått ut av det huset.

  • 4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.

  • 66%

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • 66%

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

    23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,

  • 5Og dersom noen vil gjøre dem skade, går det ild ut av deres munn og fortærer fiendene. Ja, dersom noen vil skade dem, må han drepes på denne måten.

  • 21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»

  • 16Han suger hoggormgift; hoggormens tunge dreper ham.

  • 65%

    9Han hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring.

  • 65%

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

  • 6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.

  • 13Og hvem vil gjøre dere ondt, om dere blir etterfølgere av det gode?

  • 35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.

  • 22Han kaster seg over ham uten å spare; fra hans hånd flykter han i vill flukt.

  • 64%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»

    29Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

  • 5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pine dem i fem måneder. Deres pine er som når en skorpion stikker et menneske.

  • 19Se, jeg har gitt dere myndighet til å trå på slanger og skorpioner, og over all fiendens makt; og ingenting skal på noen måte skade dere.

  • 32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 11Gud gjorde også uvanlige kraftige gjerninger ved Paulus’ hender,

  • 19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.

  • 31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.

  • 41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • 34slukket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket i svakhet, ble sterke i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.

  • 64%

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • 3Han sa: «Kast den på jorden!» Han kastet den på jorden, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den.

  • 28og la dere ikke skremme av motstanderne i noe; det er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det er fra Gud.

  • 21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.

  • 11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.