Daniel 6:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 11:33 : 33 de som ved tro beseiret riker, øvde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,
  • 2 Tim 4:17 : 17 Men Herren sto meg bi og ga meg kraft, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle folkeslag få høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
  • Dan 3:28 : 28 Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
  • Sal 91:11-13 : 11 For han skal gi sine engler befaling om deg, så de verner deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein. 13 På løve og huggorm skal du trå; du skal tråkke ned ungløve og slange.
  • Apg 12:11 : 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
  • 4 Mos 20:16 : 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
  • 1 Sam 17:37 : 37 Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
  • 2 Sam 22:7 : 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
  • 2 Krøn 32:21 : 21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle tapre krigere, ledere og høvdinger i leiren til Assyrias konge. Han måtte vende tilbake i skam til sitt land. Da han kom inn i sin guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham der med sverd.
  • Sal 7:1-4 : 1 En klagesang av David, som han sang for Herren om ordene fra Kusj, benjaminitten. 2 Herren, min Gud, hos deg tar jeg min tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg! 3 Ellers river han som en løve livet mitt i stykker, sliter det opp, og det er ingen som redder. 4 Herren, min Gud, hvis jeg har gjort dette, om det er urett i mine hender,
  • Sal 18:19-24 : 19 De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte. 20 Han førte meg ut i åpent land; han fridde meg, for han hadde behag i meg. 21 Herren gjengjelder meg etter min rettferd, han lønner meg etter mine henders renhet. 22 For jeg har holdt meg til Herrens veier, og jeg har ikke veket i ondskap bort fra min Gud. 23 Alle hans dommer står for meg, hans forskrifter tar jeg ikke bort fra meg. 24 Jeg var hel mot ham og voktet meg for min skyld.
  • Sal 31:14 : 14 For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.
  • Sal 34:7 : 7 Denne arme ropte, og Herren hørte; han frelste ham ut av alle hans trengsler.
  • Apg 24:16 : 16 Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.
  • Apg 27:23 : 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg
  • Mika 7:7 : 7 Men jeg vil speide etter HERREN, jeg vil vente på Gud, min frelser; min Gud vil høre meg.
  • 1 Joh 3:19-21 : 19 Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og vi skal overbevise våre hjerter foran ham. 20 For om vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte, og han kjenner alt. 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
  • Matt 27:46 : 46 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lema sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
  • Joh 20:17-18 : 17 Jesus sier til henne: Hold meg ikke fast! For jeg er ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud. 18 Maria Magdalena kom og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte at han hadde sagt dette til henne.
  • Dan 6:20 : 20 Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
  • Dan 6:23 : 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
  • 2 Kor 1:12 : 12 For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
  • Apg 25:8-9 : 8 Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt. 9 Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg? 10 Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt. 11 Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
  • Sal 38:21 : 21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.
  • Sal 84:11 : 11 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre. Jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn bo i de urettferdiges telt.
  • 1 Mos 40:15 : 15 For jeg ble virkelig stjålet fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle til at de satte meg i dette hullet.
  • Sal 118:28 : 28 Du er min Gud, jeg vil takke deg; min Gud, jeg vil opphøye deg.
  • Jes 3:10 : 10 Si om den rettferdige: Det går ham godt, for han skal spise frukten av sine gjerninger.
  • Sal 26:6 : 6 Jeg vil vaske mine hender i uskyld, og jeg vil gå rundt ditt alter, Herre,
  • 1 Sam 24:9-9 : 9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned. 10 David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?» 11 I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
  • 1 Sam 26:18 : 18 Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.

    24Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle hentes opp av hulen. Daniel ble løftet opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.

    25Deretter befalte kongen at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes fram, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres barn og deres koner. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.

    26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!

    27Fra meg er det gitt et påbud om at man i hele mitt rike skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid. Hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.

    28Han frelser og berger; han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som fridde Daniel fra løvenes makt.

  • 80%

    10Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.

    11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.

    12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.

    13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.

    14Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.

    15Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.

    16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.

    17Da gav kongen ordre, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han skal frelse deg.

    18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin signetring og med stormennenes segl, så det ikke skulle skje noen forandring med Daniel.

    19Deretter gikk kongen til sitt palass. Han fastet hele natten; ingen underholdning ble ført inn for ham, og søvnen forlot ham.

    20Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.

    21Og da han kom nær hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?

  • Dan 6:4-7
    4 vers
    73%

    4Da utmerket denne Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.

    5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.

    6Da sa disse mennene: Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner den i hans Guds lov.

    7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!

  • 71%

    27Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.

    28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.

    29Fra meg er det herved gitt et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler krenkende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse som denne.

  • 17Men Herren sto meg bi og ga meg kraft, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle folkeslag få høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.

  • 19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.

  • 69%

    23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du gjort meg kjent det vi ba deg om; det kongen vil vite, har du gjort oss kjent.

    24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å drepe de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: Drep ikke de vise i Babel! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen tydningen kjent.

    25Arjok førte da i all hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.

    26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?

  • 69%

    8Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.

    9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.

    10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»

    11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • Sal 7:2-3
    2 vers
    68%

    2Herren, min Gud, hos deg tar jeg min tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg!

    3Ellers river han som en løve livet mitt i stykker, sliter det opp, og det er ingen som redder.

  • 33de som ved tro beseiret riker, øvde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,

  • 13Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?

  • 12Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud

  • 8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.

  • 2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket.

  • 11I Gud, hvis ord jeg priser, i Herren, hvis ord jeg priser.

  • 17Hvis den Gud vi dyrker, vil, er han i stand til å frelse oss; fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han fri oss.

  • 11Tomt, utplyndret og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, krampene tar alle hofter, og alle ansikter blir bleke.

  • 5Men han ristet dyret av seg i ilden og tok ikke skade.

  • 17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.

  • 22For jeg har holdt meg til Herrens veier, jeg har ikke handlet ondt mot min Gud.