Daniel 3:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvis den Gud vi dyrker, vil, er han i stand til å frelse oss; fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han fri oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 27:1-2 : 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; for hvem skulle jeg være redd? 2 Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å fortære mitt kjøtt – mine fiender og motstandere – da snublet og falt de.
  • Luk 1:37 : 37 For ingenting er umulig for Gud.
  • Apg 20:24 : 24 Men jeg akter ikke på noe av dette, heller ikke holder jeg mitt eget liv for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
  • Hebr 7:25 : 25 Derfor kan han også frelse fullt og helt dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
  • 1 Mos 18:14 : 14 Skulle noe være for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn.
  • 1 Sam 17:46 : 46 I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
  • Job 5:19 : 19 I seks trengsler frir han deg, og i sju skal ikke noe ondt røre deg.
  • Sal 73:20 : 20 Som en drøm når en våkner, Herre, når du våkner, forakter du deres bilde.
  • Sal 115:3 : 3 Vår Gud er i himmelen; alt han vil, det gjør han.
  • Jes 26:3-4 : 3 Et fast sinn bevarer du i fullkommen fred, for det setter sin lit til deg. 4 Stol på Herren for alltid, for Herren, ja Herren, er en evig klippe.
  • Jer 1:8 : 8 Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
  • Dan 6:20-22 : 20 Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Og da han kom nær hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene? 22 Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig!
  • Dan 6:27 : 27 Fra meg er det gitt et påbud om at man i hele mitt rike skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid. Hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
  • Jes 12:2 : 2 Se, Gud er min frelse; jeg stoler på ham og er ikke redd. For Herren, Herren er min styrke og min sang, han er blitt meg til frelse.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Det gjelder like fullt et folk som et menneske,
  • Sal 18:10-11 : 10 Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter. 11 Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
  • 1 Sam 17:37 : 37 Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
  • Sal 62:1-6 : 1 Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David. 2 Bare hos Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse. 3 Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes mye. 4 Hvor lenge vil dere storme mot en mann? Vil dere alle slå ham ned, som en mur som heller, et gjerde i ferd med å falle? 5 Bare for å styrte ham fra hans høye stilling legger de planer; de har sin glede i løgn. Med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela. 6 Vær stille for Gud alene, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
  • Apg 27:20-25 : 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute. 21 Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
  • 1 Mos 17:1 : 1 Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud, Den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.
  • Sal 121:5-7 : 5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. 6 Solen skal ikke skade deg om dagen, månen ikke om natten. 7 Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare ditt liv.
  • Jes 54:14 : 14 I rettferd skal du bli grunnfestet. Hold deg langt borte fra undertrykkelse, for du skal ikke være redd, og fra redsel, for den skal ikke komme nær deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    18Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.

    19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.

    20Og han bød noen sterke menn i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.

    21Så ble de tre mennene bundet i kåpene, buksene, hattene og de andre klærne sine og kastet i den brennende ildovnen.

    22Fordi kongens påbud var strengt og ovnen var blitt overmåte opphetet, drepte flammene de mennene som hadde kastet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.

    23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.

    24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!

    25Han sa: Men jeg ser fire menn som går fritt omkring i lden uten skade på dem; og den fjerde ser ut som en gudssønn.

    26Da gikk Nebukadnesar bort til døren i den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.

    27Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.

    28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.

    29Fra meg er det herved gitt et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler krenkende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse som denne.

    30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.

  • 84%

    11Men den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.

    12Det finnes noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; din gud dyrker de ikke, og gullstøtten du har reist, tilber de ikke.

    13Da ble Nebukadnesar i raseri og harme og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes. Så ble disse mennene ført fram for kongen.

    14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstøtten jeg har reist?

    15Nå, hvis dere er rede, så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags instrumenter, fall ned og tilbe bildet som jeg har gjort. Men hvis dere ikke tilber, blir dere i samme stund kastet i den brennende ildovnen. Hvem er da den gud som kan fridde dere ut av min hånd?

    16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, i denne saken trenger vi ikke å svare deg.

  • 6Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.

  • 16Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.

  • 20Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.

  • 71%

    12Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.

    13Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.

  • 29For vår Gud er en fortærende ild.

  • 1Nebukadnesar, kongen, laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Durasletten i provinsen Babel.

  • 47Kongen tok til orde og sa til Daniel: Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, og han åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.

  • 27Fra meg er det gitt et påbud om at man i hele mitt rike skal skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid. Hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.

  • 5Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.

  • 36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.

  • 20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»

  • 11Da sa Daniel til tilsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • 19Kongen samtalte med dem, og det fantes ikke noen blant dem alle som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de stå fram for kongen.

  • 17Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.

  • 69%

    26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesassar: Er du i stand til å kunngjøre meg drømmen jeg har sett, og tydningen?

    27Daniel svarte kongen: Den hemmelighet som kongen spør etter, kan verken vise menn, åndemanere, magikere eller astrologer gjøre kjent for kongen.

  • 18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.

  • 49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.

  • 7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!

  • 19Men nå, Herre, vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du, Herre, er Gud alene.»

  • 9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Må kongen leve evig!

  • 23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.

  • 18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,

  • 31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.