Når mange ulykker og trengsler finner dem, skal denne sangen svare for hans ansikt som et vitne; for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tilbøyelighet, det de gjør i dag, før jeg har ført dem inn i landet som jeg har lovet.
Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.
«Når mange onder og trengsler finner ham, skal denne sangen stå som et vitne foran ham, for den skal ikke bli glemt fra hans etterkommeres munn. For jeg kjenner hans tilbøyelighet, det han gjør i dag, før jeg fører ham inn i landet som jeg med ed har lovt.»
Og når mange onde ting og trengsler rammer dem, da skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt av deres etterkommere. For jeg kjenner de tankene de gjør seg allerede nå, før jeg har ført dem inn i det landet jeg sverget.
Og når mange vonde ting og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem; den skal ikke bli glemt i deres etterkommeres munn. For jeg vet hvilke tanker de har i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget å gi dem.
Og det skal skje, når mange onde og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt ut av munnen til deres etterkommere. For jeg kjenner deres tanker som de går og bærer på selv nå, før jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget.
Og det skal skje at når mange ulykker og vanskeligheter rammer dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitnesbyrd. Den skal ikke glemmes av deres etterkommere; for jeg vet hvordan de tenker, selv nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg lovet.
Når mange ulykker og vanskeligheter rammer dem, vil denne sangen stå som vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt av deres etterslekt. For jeg kjenner deres tanker som de allerede har i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget til dem.
Når mange onde ting og vanskeligheter har funnet dem, skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommers munn. For jeg kjenner deres sinn, deres tendenser selv før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget til dem.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, vil denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tanker som de tenker i dag, før jeg har ført dem inn i det landet jeg har sverget.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, skal denne sangen stå som et vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra munnene til deres etterkommere, for jeg kjenner tankene deres allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet jeg sverget til deres fedre.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, vil denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tanker som de tenker i dag, før jeg har ført dem inn i det landet jeg har sverget.
Når mange onde ting og trengsler rammer dem, skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt i deres etterkommeres munn. Jeg vet hva de har i sinne allerede i dag, før jeg fører dem inn i landet som jeg har sverget å gi dem.
And when many disasters and troubles have come upon them, this song will testify against them, for it will not be forgotten from the mouths of their descendants. For I know what they are inclined to do, even before I bring them into the land I swore to give them.
Når mange ulykker og trengsler treffer dem, skal denne sangen vitne imot dem, for den skal ikke bli glemt av deres etterkommere. Jeg kjenner deres onde tanker allerede nå, før jeg har ført dem inn i det landet jeg lovet dem i ed.»
Og det skal skee, naar mangfoldige onde Ting og Angester ramme det, da skal denne Sang svare imod det, (og være) til et Vidne, thi den skal ikke glemmes af dets Sæds Mund; thi jeg veed dets Tanke, som det denne Dag omgaaes med, førend jeg fører det ind i Landet, som jeg haver svoret (det).
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, vil denne sangen vitne mot dem, for den vil ikke bli glemt av deres etterkommere. Jeg kjenner jo deres planer selv før jeg har ført dem inn i det landet jeg lovet i ed.»
And it shall come to pass, when many evils and troubles have befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I swore.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
Og når mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sangen vitne mot dem som et vitne, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tanker, som de har hatt i dag, selv før jeg har ført dem inn i det landet jeg har lovet.
Og når mange ulykker og trengsler møter dem, skal denne sangen være et vitne mot dem, for den vil ikke bli glemt av deres etterkommere. For jeg kjenner deres tanker, hva de gjør allerede i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget om."
Og det skal skje når mange ulykker og trengsler kommer over dem, at denne sangen skal vitne for dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommers munn. For jeg kjenner deres tanker og hva de har planlagt i dag, før jeg har ført dem inn i det landet som jeg har sverget.
Når da mange ulykker og vanskeligheter har rammet dem, skal denne sangen være et vitnesbyrd mot dem, for dens ord vil ikke bli glemt av deres etterkommere: for jeg kjenner de tanker som rører seg i deres hjerter allerede nå, før jeg har ført dem inn i det landet jeg har lovet ved en ed.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are come upon them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I sware.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
And then when moch myschefe and tribulacion is come vppon them, this songe shall answere before them, and be a witnesse. It shall not be forgetten out of the mouthes of their seed: for I knowe their imaginacyon whiche they goo aboute euen now before I haue broughte them in to the londe which I sware.
And so whan moch myschefe and tribulacion is come vpon them, this songe shall answere before them for a witnesse. It shall not be forgotten out of the mouth of their sede: for I knowe their ymaginacion, that they go aboute euen now, before I brynge them in to the londe, which I sware vnto them.
And then when many aduersities and tribulations shall come vpon them, this song shall answere them to their face as a witnesse: for it shall not be forgotte out of the mouthes of their posteritie: for I knowe their imagination, which they goe about euen now, before I haue brought them into the lande which I sware.
And when much mischiefe and tribulation is come vpon them, this song shall aunswere them as a witnesse: For it shall not be forgotten out of the mouthes of their seede: for I knowe their imagination, which they go about euen nowe, before I haue brought the into the lande which I sware.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
It shall happen, when many evils and troubles are come on them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I swore.
`And it hath been, when many evils and distresses do meet it, that this song hath testified to its face for a witness; for it is not forgotten out of the mouth of its seed, for I have known its imagining which it is doing to-day, before I bring them in unto the land of which I have sworn.'
And it shall come to pass, when many evils and troubles are come upon them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I sware.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are come upon them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I sware.
Then when evils and troubles without number have overtaken them, this song will be a witness to them, for the words of it will be clear in the memories of their children: for I see the thoughts which are moving in their hearts even now, before I have taken them into the land of my oath.
It shall happen, when many evils and troubles are come on them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I swore."
Then when many disasters and distresses overcome them this song will testify against them, for their descendants will not forget it. I know the intentions they have in mind today, even before I bring them to the land I have promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Herren sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos fedrene dine. Dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge de fremmede gudene i landet som de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
18Men jeg vil den dagen sannelig skjule mitt ansikt, på grunn av all den ondskapen han har gjort, fordi han har vendt seg til andre guder.
19Skriv nå opp denne sangen for dere og lær den til Israels barn; legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for meg mot Israels barn.
20For når jeg fører dem inn i landet som jeg med ed lovet fedrene deres, et land som flyter med melk og honning, og de spiser og blir mette og fete, da vil de vende seg til andre guder, tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.
22Samme dag skrev Moses opp denne sangen og lærte den til Israels barn.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
26Ta denne lovboken og legg den ved siden av Herrens, deres Guds, paktark; der skal den være et vitne mot deg.
27For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren; hvor mye mer da etter min død!
28Kall sammen for meg alle deres stammeeldste og deres embetsmenn, så vil jeg tale disse ordene for deres ører og ta himmelen og jorden til vitner mot dem.
29For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert ødelegge dere selv og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Ulykke skal ramme dere i de siste dager, fordi dere vil gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede med deres henders verk.
30Så talte Moses for hele Israels forsamling ordene i denne sangen, til de var til ende.
1Og det skal skje: Når alle disse ordene kommer over deg – velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg – da skal du ta det til hjertet blant alle folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til.
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
13Og barna deres, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever på jorden som dere går over Jordan for å ta i eie.
22Svovel og salt, brann over hele landet! Det blir verken sådd eller spirer der, og ingen vekst gror i det, som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren ødela i sin vrede og harme.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
8Gå nå og skriv dette på en tavle for dem, og innfør det i en bokrull, så det kan være for en kommende dag, som et vitnesbyrd til evig tid.
25Når du får barn og barnebarn og dere har vært lenge i landet, og dere forderver dere og lager dere et utskåret bilde – en avbildning av noe som helst – og gjør det som er ondt i Herrens, din Guds, øyne for å egge ham til vrede,
26da tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Dere skal snart gå til grunne, dere skal bli fullstendig utryddet fra det landet som dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få leve lenge der, for dere skal bli helt ødelagt.
15Men likesom alt det gode som Herren deres Gud talte til dere, kom over dere, slik skal Herren føre over dere alt det onde, til han utrydder dere fra det gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
56Da vil jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
21For at dagene deres og barnas dager skal bli mange på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem, så lenge himmelen hvelver seg over jorden.
46sa han til dem: Legg dere på hjertet alle de ordene som jeg i dag vitner for dere om, og som dere skal befale barna deres å holde og gjøre, alle ordene i denne loven.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
2Dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke kjente og ikke så Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm –
15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,
33Men når det kommer – se, det kommer! – da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.
8Jeg vil ikke lenger la Israel flyttes bort fra det landet jeg gav fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele den loven som min tjener Moses har pålagt dem.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de lærer sine barn det.»
17Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere; han vil stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden vil ikke gi sin grøde. Dere blir snart utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
18Legg dere derfor disse mine ord på hjertet og i sjelen. Bind dem som et tegn på hånden deres, og la dem være som et merke på pannen mellom øynene.
15For de har gjort det som er ondt i mine øyne og har tirret meg fra den dagen fedrene deres dro ut av Egypt og helt til denne dag.
23Og Herrens ord kom til meg:
29Når Herren din Gud fører deg inn i det landet du går inn i for å ta det i eie, skal du legge velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
18så kunngjør jeg dere i dag: Sannelig, dere skal gå til grunne. Dere skal ikke få lange dager i det landet som du går over Jordan for å komme inn i og ta i eie.
6Så den kommende slekt skulle kjenne den, de barn som skulle fødes, som igjen skulle stå fram og fortelle den til sine barn.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
5Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, hittittene, amorittene, hivittene og jebusittene, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir deg det, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
42Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske; og landet vil jeg huske.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
3På dem skal du skrive alle ordene i denne loven når du går over, for at du skal komme inn i det landet som Herren din Gud gir deg, et land som flyter av melk og honning, slik Herren, dine fedres Gud, har lovet deg.