Forkynneren 3:5
En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn og en tid for å la favntak være.
En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn og en tid for å la favntak være.
En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å la være å omfavne;
En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å omfavne og en tid for å avstå fra å omfavne.
En tid til å kaste steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å favne og en tid til å holde seg fra å favne.
En tid til å kaste steiner og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne og en tid til å ikke omfavne.
En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avholde seg fra å omfavne;
En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å kose med, og en tid for å avstå fra å kose med;
En tid for å kaste steiner, og en tid for å samle steiner, en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra omfavnelse,
En tid for å kaste steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.
En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne;
En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.
En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne;
En tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne og en tid til å avstå fra omfavnelse.
A time to scatter stones and a time to gather them; a time to embrace and a time to refrain from embracing.
En tid til å kaste steiner, og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra å omfavne.
Tid at bortkaste Stene, og Tid at samle Stene, Tid at tage i Favn, og Tid at holde sig langt fra at tage i Favn,
A time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner sammen; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne.
A time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
A time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra å omfavne;
En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra omfavnelse.
en tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne;
En tid for å kaste steiner bort og en tid for å samle dem; en tid for å omfavne og en tid for å avstå fra å omfavne;
A tyme to cast awaye stones, and a tyme to gather stones together: A tyme to enbrace, & a tyme to refrayne from enbracynge:
A time to cast away stones, and a time to gather stones: a time to embrace, and a time to be farre from embracing.
A tyme to cast away stones, and a tyme to gather stones together: A tyme to imbrace, and a tyme to refrayne from imbracyng.
A time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
A time to cast away stones, And a time to gather stones together; A time to embrace, And a time to refrain from embracing;
A time to cast away stones, And a time to heap up stones. A time to embrace, And a time to be far from embracing.
a time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
a time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
A time to take stones away and a time to get stones together; a time for kissing and a time to keep from kissing;
a time to cast away stones, and a time to gather stones together; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
A time to throw away stones, and a time to gather stones; a time to embrace, and a time to refrain from embracing;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
7En tid for å rive i stykker og en tid for å sy, en tid for å tie og en tid for å tale.
8En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.
2En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
3En tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge.
4En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse.
5Den som holder budet, kjenner ikke noe ondt; den vises hjerte vet tid og rett.
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
15Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.
16Enda noe så jeg under solen: På rettens sted var det urett, på rettferds sted var det urett.
17Jeg sa i mitt hjerte: Den rettferdige og den onde skal Gud dømme; for hver ting og hver gjerning har sin tid.
2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.
3Sorg er bedre enn latter; for ved et dystert ansikt blir hjertet bedre.
4De vises hjerte er i sørgehus, men dårers hjerte i festhus.
14På en lykkedag, vær glad, og på en ulykkesdag, legg merke til: Også dette har Gud gjort, det ene ved siden av det andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
9Gled deg, ungdom, i din ungdom, og la hjertet være glad i dine unge dager! Gå hvor du vil, etter hjertets veier og etter det øynene ser. Men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.
10Få bort uro fra hjertet og legg det onde bort fra kroppen, for ungdom og morgengry er forgjeves.
9To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev.
10Faller den ene, reiser den andre vennen sin opp; men ve den som er alene og faller, uten noen annen til å reise ham opp.
11Ligger to sammen, blir de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene?
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.
11Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
12For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.
20Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
6Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden. For du vet ikke hva som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler er like gode.
6Bedre en håndfull ro enn to fulle never med strev og jag etter vind.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.
13Derfor tier den kloke i denne tid, for tiden er ond.
22de som jubler av fryd og gleder seg når de finner en grav?
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.
9Klag, sørg og gråt! Latteren deres må vendes til sorg, og gleden til alvor.
6Før sølvstrengen ryker og den gylne skålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet går i stykker ved brønnen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet skyldes at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
15Og jeg priste gleden; for mennesket har ikke noe godt under solen uten å spise og drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans levedager, som Gud har gitt ham under solen.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
11For steinen i muren roper, og bjelken i treverket svarer.
9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
14Sammen med jordens konger og rådgivere, de som reiste øde monumenter for seg selv.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han får spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt strev. Også dette så jeg: at det kommer fra Guds hånd.
20Som den som tar av seg kappen på en kald dag, og som eddik på natron, slik er den som synger sanger for et sorgfullt hjerte.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.