Forkynneren 3:6
En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
En tid til å vinne, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
En tid til å søke og en tid til å miste, en tid til å gjemme og en tid til å kaste bort.
En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.
En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
En tid for å lete, og en tid for å miste, en tid for å ta vare på, og en tid for å kaste bort,
En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort.
En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort.
En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
En tid til å lete og en tid til å miste, en tid til å beholde og en tid til å kaste bort.
A time to search and a time to give up; a time to keep and a time to throw away.
En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.
Tid at opsøge, og Tid at tabe, Tid at forvare, og Tid at bortkaste,
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
En tid for å vinne, og en tid for å tape; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort.
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to throw away;
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
En tid til å søke, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å ta vare på, og en tid til å kaste bort.
en tid for å lete, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort;
En tid for å lete og en tid for å miste; en tid for å ta vare på og en tid for å gi bort;
A tyme to wynne, and a tyme to lese: A tyme to spare, and a tyme to spende:
A time to seeke, and a time to lose: a time to keepe, and a time to cast away.
A tyme to wynne, and a tyme to lose: A tyme to spare, and a tyme to spende.
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
A time to seek, And a time to lose; A time to keep, And a time to cast away;
A time to seek, And a time to destroy. A time to keep, And a time to cast away.
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
A time for search and a time for loss; a time to keep and a time to give away;
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
A time to search, and a time to give something up as lost; a time to keep, and a time to throw away;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.
2En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
3En tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge.
4En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse.
5En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn og en tid for å la favntak være.
7En tid for å rive i stykker og en tid for å sy, en tid for å tie og en tid for å tale.
8En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.
9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.
11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
5Den som holder budet, kjenner ikke noe ondt; den vises hjerte vet tid og rett.
6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.
9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.
11Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
12For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.
13Dette også har jeg sett som visdom under solen, og det gjorde stort inntrykk på meg.
15Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.
16Enda noe så jeg under solen: På rettens sted var det urett, på rettferds sted var det urett.
17Jeg sa i mitt hjerte: Den rettferdige og den onde skal Gud dømme; for hver ting og hver gjerning har sin tid.
14På en lykkedag, vær glad, og på en ulykkesdag, legg merke til: Også dette har Gud gjort, det ene ved siden av det andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
6Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden. For du vet ikke hva som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler er like gode.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det ligger tungt på menneskene.
11Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil hende etter at han er borte, under solen?
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?
4En slekt går og en slekt kommer, men jorden står til evig tid.
5Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.
11Så vendte jeg meg til alle de gjerningene som mine hender hadde gjort, og til strevet jeg hadde hatt for å gjøre det. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
9Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.
10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.
6Før sølvstrengen ryker og den gylne skålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet går i stykker ved brønnen.
7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
1Alt dette la jeg på hjertet og gransket det: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat kjenner mennesket; alt ligger foran dem.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerte er fullt av ondskap; galskap er i deres hjerte mens de lever, og siden går de til de døde.
1Kast brødet ditt på vannet, for etter mange dager skal du finne det igjen.
2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.
20Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
20Da vendte jeg meg til å la mitt hjerte fortvile over alt det strevet jeg har strevd under solen.
21For det hender at et menneske strever med visdom og kunnskap og dyktighet, og til en som ikke har strevd for det, må han gi det som del. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
16Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.
9Gled deg, ungdom, i din ungdom, og la hjertet være glad i dine unge dager! Gå hvor du vil, etter hjertets veier og etter det øynene ser. Men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.
16og bruk tiden godt, for dagene er onde.
14Det er en tomhet som skjer på jorden: Det finnes rettferdige som det går slik med som etter de ugudeliges gjerninger, og det finnes ugudelige som det går slik med som etter de rettferdiges gjerninger. Jeg sa: Også dette er tomhet.