Forkynneren 3:7

Norsk lingvistic Aug 2025

En tid for å rive i stykker og en tid for å sy, en tid for å tie og en tid for å tale.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 5:13 : 13 Derfor tier den kloke i denne tid, for tiden er ond.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Da sønderrev Jakob klærne sine. Han bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg." 5 Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.» 25 «La ikke min herre bry seg om denne fordervede mannen, Nabal! For som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.» 26 «Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal! 27 Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre. 28 Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager. 29 Om noen reiser seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, da skal min herres liv være bundet i de levendes knippe hos Herren din Gud; men dine fienders liv skal han slynge bort, midt ut av slyngens skål. 30 Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel, 31 da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.» 32 Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg! 33 Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd. 34 For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.» 35 Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.» 36 Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen. 37 Om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da døde hjertet hans i brystet, og han ble som en stein. 38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde. 39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone. 40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.» 41 Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.» 42 Abigail skyndte seg, sto opp, steg opp på eselet, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone. 43 Også Ahinoam fra Jisre’el tok David; begge ble hans koner. 44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Lajisj, fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
  • 2 Kong 6:30 : 30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
  • Est 4:13-14 : 13 Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Du må ikke innbille deg at du skal slippe unna i kongens hus framfor alle de andre jødene. 14 For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
  • Est 7:4 : 4 For jeg og mitt folk er solgt til å utryddes, drepes og tilintetgjøres. Var vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet; for fienden kan ikke oppveie det tapet som kongen lider.
  • Job 2:13 : 13 Så satt de sammen med ham på bakken i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten hans var svært stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, for de var eldre enn ham. 5 Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han harm. 6 Elihu, Barakels sønn, fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og var redd for å legge fram min innsikt for dere. 7 Jeg sa: Alderen skal tale, de mange år skal gjøre visdom kjent. 8 Sannelig, det er ånd i mennesket, og Den Allmektiges pust gir dem forstand. 9 Det er ikke de mange som blir vise, heller ikke de gamle som forstår hva som er rett. 10 Derfor sa jeg: Hør på meg! Jeg vil også legge fram det jeg vet. 11 Se, jeg ventet på deres ord, jeg lyttet til deres innsikt, til dere gransket ordene. 12 Jeg ga akt på dere; men se, ingen av dere kunne gjendrive Job eller svare på hans ord. 13 Så dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; det er Gud som må felle ham, ikke et menneske. 14 Han har ikke rettet ord mot meg; jeg vil ikke svare ham med deres ord. 15 De er slått av undring; de svarer ikke mer, ordene svikter dem. 16 Jeg ventet, for de talte ikke; de sto der uten å svare mer. 17 Også jeg vil gi mitt svar; også jeg vil legge fram det jeg vet. 18 For jeg er full av ord, ånden i mitt indre presser på. 19 Se, mitt indre er som vin som ikke er åpnet; som nye vinskinn vil det briste. 20 La meg tale, så får jeg lettet meg; la meg åpne leppene og svare. 21 Jeg vil ikke vise partiskhet mot noen, og jeg vil ikke smigre noe menneske. 22 For jeg kan ikke smigre; snart kunne min skaper ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge en gudløs står meg imot.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Redd dem som tas bort til døden, og dem som vakler til slakten — vil du holde deg tilbake? 12 Sier du: «Se, vi visste ikke dette», skulle ikke han som veier hjertene, forstå? Han som vokter din sjel, vet han ikke? Han gjengjelder hver og en etter hans gjerning.
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne munnen din for den stumme, forsvar retten for alle hjelpeløse. 9 Åpne munnen din, døm rettferdig, før sak for den fattige og trengende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi her? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der! For Herren vår Gud har gjort oss tause og gitt oss gallevann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
  • Klag 3:28 : 28 La ham sitte alene og være stille, for han har lagt det på ham.
  • Joel 2:13 : 13 Riv hjertene deres i stykker, ikke klærne deres! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer ulykken.
  • Amos 8:3 : 3 Den dagen skal sangene i tempelet bli til klagesang, sier Herren Gud. Mange lik, overalt; de blir kastet bort. Stillhet!
  • Mika 7:5 : 5 Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt munnens dører for henne som ligger i din favn.
  • Luk 19:37-40 : 37 Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i glede å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett. 38 De sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og herlighet i det høyeste!» 39 Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, irettesett disiplene dine.» 40 Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
  • Apg 9:39 : 39 Peter brøt opp og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i øvre rom. Alle enkene sto omkring og gråt og viste fram kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-6
    6 vers
    85%

    1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.

    2En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.

    3En tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge.

    4En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse.

    5En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn og en tid for å la favntak være.

    6En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.

  • Fork 3:8-12
    5 vers
    84%

    8En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

    9Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?

    10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.

    11Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

    12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

  • Amos 5:13
    72%

    13Derfor tier den kloke i denne tid, for tiden er ond.

  • Fork 3:15-17
    3 vers
    69%

    15Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.

    16Enda noe så jeg under solen: På rettens sted var det urett, på rettferds sted var det urett.

    17Jeg sa i mitt hjerte: Den rettferdige og den onde skal Gud dømme; for hver ting og hver gjerning har sin tid.

  • Fork 8:5-6
    2 vers
    69%

    5Den som holder budet, kjenner ikke noe ondt; den vises hjerte vet tid og rett.

    6For hver sak har sin tid og rett; for menneskets ulykke hviler tungt over ham.

  • Fork 8:9
    68%

    9Alt dette har jeg sett, og jeg vendte hjertet mitt til alt som blir gjort under solen: den tid da mennesket hersker over mennesket til skade for det.

  • Fork 7:13-14
    2 vers
    68%

    13Se Guds gjerning! Hvem kan rette opp det han har gjort krokete?

    14På en lykkedag, vær glad, og på en ulykkesdag, legg merke til: Også dette har Gud gjort, det ene ved siden av det andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.

  • Fork 7:2-5
    4 vers
    67%

    2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.

    3Sorg er bedre enn latter; for ved et dystert ansikt blir hjertet bedre.

    4De vises hjerte er i sørgehus, men dårers hjerte i festhus.

    5Bedre å høre en vis manns refs enn å høre dårers sang.

  • Ordsp 15:23
    66%

    23Glede er det for et menneske å gi et riktig svar, og et ord i rette tid – hvor godt det er!

  • Job 7:1
    65%

    1Er ikke mennesket til hard tjeneste på jorden, og er ikke hans dager som en dagarbeiders?

  • Fork 11:6
    65%

    6Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden. For du vet ikke hva som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler er like gode.

  • Esek 7:12
    65%

    12Tiden er kommet, dagen er inne. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for vrede er over hele folkemengden.

  • Sal 39:2
    65%

    2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge en gudløs står meg imot.

  • Hos 10:12
    65%

    12Så for dere med rettferd, høst etter miskunn! Bryt ny jord for dere! For det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.

  • Job 33:31
    65%

    31Gi akt, Job, hør på meg; ti stille, så skal jeg tale.

  • Fork 9:11-13
    3 vers
    64%

    11Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.

    12For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.

    13Dette også har jeg sett som visdom under solen, og det gjorde stort inntrykk på meg.

  • Klag 3:27-28
    2 vers
    64%

    27Det er godt for mannen å bære åk i sin ungdom.

    28La ham sitte alene og være stille, for han har lagt det på ham.

  • Mark 2:21
    64%

    21Ingen syr en lapp av ukrympet stoff på et gammelt plagg; for da river den nye lappen mer av det gamle, og riften blir verre.

  • Fork 12:6-7
    2 vers
    64%

    6Før sølvstrengen ryker og den gylne skålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet går i stykker ved brønnen.

    7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • Fork 4:6
    64%

    6Bedre en håndfull ro enn to fulle never med strev og jag etter vind.

  • Job 13:5
    64%

    5Å, om dere holdt helt munn! Det ville være visdom for dere.

  • Job 3:14
    64%

    14Sammen med jordens konger og rådgivere, de som reiste øde monumenter for seg selv.

  • Ordsp 17:28
    64%

    28Selv en dåre blir regnet som vis når han tier; den som lukker leppene, blir regnet som forstandig.

  • Luk 5:36
    64%

    36Han fortalte dem også en lignelse: Ingen setter en lapp av et nytt klesplagg på et gammelt; ellers river han også det nye, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle.

  • Fork 7:9-10
    2 vers
    64%

    9Vær ikke snar til å bli sint i ditt sinn, for sinne hviler i dårers bryst.

    10Si ikke: Hvorfor var de første dagene bedre enn disse? For det spør du ikke om i visdom.

  • Joel 3:1
    63%

    1For se, i de dagene og på den tiden når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem.

  • Job 34:29
    63%

    29Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Det gjelder like fullt et folk som et menneske,

  • Fork 3:22
    63%

    22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?

  • Ordsp 20:3
    63%

    3Det er en manns ære å holde seg borte fra strid, men enhver dåre bryter ut i krangel.