Esekiel 19:7
Han brøt ned deres festninger og la byene i grus. Landet og alt som fylte det ble ødelagt av lyden av hans brøl.
Han brøt ned deres festninger og la byene i grus. Landet og alt som fylte det ble ødelagt av lyden av hans brøl.
Han rev ned deres festninger og la byene deres øde; landet og alt som fylte det, ble lagt øde ved larmen av hans brøl.
Han ødela deres festninger og la byene deres øde; landet og alt som fylte det, ble øde ved lyden av hans brøl.
Den herjet deres palasser og la deres byer øde. Landet og alt som fylte det, ble forferdet over lyden av dens brøl.
Han ødela deres festninger og la byene i ruiner; landet skrek i frykt for hans forferdelige brøl.
Han kjente deres ødelagte slott, og han la byene deres øde; landet og alt dets fylde ble ødelagt av brølet hans.
Og han kjente deres ødelagte palasser, han ødela byene deres; landet ble øde, og lyden av hans brøl fikk det til å bli stille.
Han skapte frykt blant enker, og ødela byene deres; landet og det som var der ble forskrekket av hans brøl.
Han herjet deres enker og ødela deres byer, landet og dets fylde ble lagt øde ved lyden av hans brøl.
Han kjente deres øde palasser, og han la deres byer øde; landet og dets fylde ble lagt øde ved lyden av hans brøl.
Han kjente til deres øde palasser og raserte deres byer; og landet ble ødelagt, med all sin prakt, av lyden av hans brøl.
Han kjente deres øde palasser, og han la deres byer øde; landet og dets fylde ble lagt øde ved lyden av hans brøl.
Han ødela deres enker og raserte byene deres, og landet med alt dets fylde ble øde ved lyden av hans brøl.
He destroyed their strongholds and devastated their cities. The land and its fullness were desolated at the sound of his roaring.
Han ødela deres festninger og la deres byer i grus. Landet og det som var i det, ble øde for hans kraftige brøl.
Og han kjendte Enker derudi, og lod ødelægge deres Stæder; og Landet og hvad der var derudi blev forskrækket for hans Brølens Røst.
And he knew their desolate palaces, and he laid waste their cities; and the land was desolate, and the fulness thereof, by the noise of his roaring.
Han visste om deres øde palasser, og han la deres byer øde; landet ble lagt øde og dets innhold, ved brølet fra hans brøl.
And he knew their desolate palaces, and he laid waste their cities; the land was desolate, with all its fullness, by the noise of his roaring.
And he knew their desolate palaces, and he laid waste their cities; and the land was desolate, and the fulness thereof, by the noise of his roaring.
Han kjente deres palasser, og ødela deres byer; og landet ble lagt øde, og alt i det, på grunn av larmen fra hans brøl.
Og den kjente sine forlatte bosteder, og deres byer har den ødelagt, og landet og alt dets fylde er lagt øde på grunn av dens brøl.
Han ødela deres palasser og la byene øde; og landet ble øde med det som var i det, på grunn av brølet hans.
Og han brakte ødeleggelse over deres enker og reduserte byene til ruiner; og landet og alt i det ble lagt øde på grunn av den høye lyden av hans røst.
he destroyed their palaces, and made their cities waist: In so moch that the whole londe and euery thinge therin, were vtterly desolate, thorow the very voyce of his roaringe.
And he knew their widowes, & he destroyed their cities, and the land was wasted, and all that was therein by the noyse of his roaring.
He destroyed their palaces and made their cities waste, insomuch that the whole lande and euery thyng therin were vtterly desolate through the voyce of his roaryng.
And he knew their desolate palaces, and he laid waste their cities; and the land was desolate, and the fulness thereof, by the noise of his roaring.
He knew their palaces, and laid waste their cities; and the land was desolate, and the fullness of it, because of the noise of his roaring.
And it knoweth his forsaken habitations, And their cities it hath laid waste, And desolate is the land and its fulness, Because of the voice of his roaring.
And he knew their palaces, and laid waste their cities; and the land was desolate, and the fulness thereof, because of the noise of his roaring.
And he knew their palaces, and laid waste their cities; and the land was desolate, and the fulness thereof, because of the noise of his roaring.
And he sent destruction on their widows and made waste their towns; and the land and everything in it became waste because of the loud sound of his voice.
He knew their palaces, and laid waste their cities; and the land was desolate, and its fullness, because of the noise of his roaring.
He broke down their strongholds and devastated their cities. The land and everything in it was frightened at the sound of his roaring.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hun oppfostret én av ungene; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han åt mennesker.
4Folkeslag hørte om ham; i deres grop ble han fanget. De førte ham med kroker til Egypt.
5Da hun så at hun ventet forgjeves og at hennes håp var tapt, tok hun en av ungene og gjorde ham til en ung løve.
6Han gikk omkring blant løver; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han åt mennesker.
15Unge løver brøler over ham, de hever sin røst; de gjør landet hans til en ødemark, byene hans er brent ned uten noen som bor der.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ung løve har han forlatt sitt kratt; for deres land er blitt til ødemark på grunn av den undertrykkers brennende raseri og på grunn av hans brennende vrede.
11Tomt, utplyndret og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, krampene tar alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
12Hvor er løvenes hi, beitet for de unge løvene, der løven gikk, og løvinnen, der også løveungen var, uten at noen skremte dem?
13Løven rev til sine unger og kvalte for sine løvinner; han fylte hulene sine med rov og boligene sine med bytte.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.
29De brøler som en løve, de brøler som ungløver; de knurrer, griper bytte og fører det bort, og ingen redder.
30Den dagen bruser de over det som havets drønn. Ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; lyset er mørklagt i skyenes mørke.
8Da satte folkeslag fra landene rundt omkring seg mot ham; fra provinsene bredte de ut nettet sitt over ham, og i deres grop ble han fanget.
6For et folk har rykket inn i landet mitt, mektig og uten tall; tennene dets er som en løves, det har hjørnetenner som en løvinne.
10Løvens brøl og den sterke løvens røst – ja, ungløvenes tenner blir slått ut.
11Den sterke løven omkommer av mangel på bytte, og løvinnens unger blir spredt.
12Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.
6Derfor slår løven fra skogen dem, ulven fra ødemarken ødelegger dem, leoparden ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker, for lovbruddene deres er mange, frafallet deres er stort.
7Så ble jeg for dem som en løve, som en leopard ligger jeg på lur ved veien.
8Jeg går dem i møte som en binne som har mistet ungene, jeg river opp brystkassen på dem. Der vil jeg ete dem som en løve; markens dyr skal slite dem i stykker.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
22Hør, en melding! Se, den kommer – et stort oppstyr fra landet i nord – for å gjøre Judas byer til ødemark, til bolig for sjakaler.
38Sammen brøler de som ungløver, de brummer som løveunger.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
25Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og disse drepte noen av dem.
26De sa til Assyrias konge: «De folkene du har ført bort og latt bo i Samarias byer, kjenner ikke retten til landets Gud. Derfor har han sendt løver blant dem, og se, de dreper dem fordi de ikke kjenner retten til landets Gud.»
28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
8Stolte dyr har ikke tråkket den, en løve har ikke gått der.
24Se, et folk reiser seg som en løvinne og løfter seg som en løve. Det legger seg ikke før det har fortært byttet og drukket blodet av de falne.
20De byene som er bebodd, skal bli lagt øde, og landet skal bli til ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
13Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg.
7De skal bli øde blant ødelagte land, og byene hennes skal bli til ruiner blant ødelagte byer.
3Lyden av hyrdenes klagerop – for deres prakt er ødelagt! Lyden av unge løvers brøl – for krattet langs Jordan er lagt øde.
14Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.
6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
17For volden mot Libanon skal dekke deg, og dyrenes ødeleggelse skal skremme deg – for menneskers blod og for vold mot landet, byen og alle som bor der.
9Alle markens dyr, kom for å ete, alle skogens dyr!
15Om jeg lar farlige villdyr fare gjennom landet og de gjør det øde, og landet blir til ødemark så ingen lenger går gjennom det på grunn av dyrene,
24Jeg lar de verste blant folkene komme, og de skal ta husene deres i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
25Derfor kjenner han deres gjerninger; han velter dem om natten, og de blir knust.
10De skal følge etter Herren; han brøler som en løve. For når han brøler, kommer barna skjelvende fra vest.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, han skal kaste din styrke ned, og borgene dine skal bli plyndret.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?
26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.
10Som en bjørn ligger han på lur for meg, som en løve i skjul.
5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.