Esekiel 19:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Han brøt ned deres festninger og la byene i grus. Landet og alt som fylte det ble ødelagt av lyden av hans brøl.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 30:12 : 12 Jeg gjør Nilens kanaler tørre og overgir landet i onde menneskers hånd. Jeg legger landet og alt som fyller det øde ved fremmedes hånd. Jeg, Herren, har talt.
  • Amos 6:8 : 8 Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser. Derfor overgir jeg byen og alt som fyller den.
  • Mika 1:2 : 2 Hør, alle folk! Lytt, jord og alt som fyller den! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
  • Ordsp 19:12 : 12 En konges vrede er som brølet fra en ungløve, men hans velvilje er som dugg på gresset.
  • Ordsp 28:3 : 3 En fattig mann som undertrykker de fattige, er som et skybrudd som feier alt bort og ikke gir brød.
  • Ordsp 28:15-16 : 15 Som en brølende løve og en jagende bjørn er en ond hersker over et fattig folk. 16 En leder uten forstand er rik på undertrykkelse; den som hater urett vinning, får lange dager.
  • Esek 12:19 : 19 Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren Gud om Jerusalems innbyggere i Israels land: De skal spise brødet sitt med bekymring og drikke vannet sitt i forferdelse, for landet hennes skal bli øde, tømt for alt som fyller det, på grunn av volden til alle som bor der.
  • Esek 22:25 : 25 Profetene hennes har dannet en sammensvergelse i hennes midte, lik en brølende løve som river bytte. Liv har de fortært, skatter og verdisaker tar de; enker har de gjort mange i hennes midte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    3Hun oppfostret én av ungene; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han åt mennesker.

    4Folkeslag hørte om ham; i deres grop ble han fanget. De førte ham med kroker til Egypt.

    5Da hun så at hun ventet forgjeves og at hennes håp var tapt, tok hun en av ungene og gjorde ham til en ung løve.

    6Han gikk omkring blant løver; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han åt mennesker.

  • 15Unge løver brøler over ham, de hever sin røst; de gjør landet hans til en ødemark, byene hans er brent ned uten noen som bor der.

  • 81%

    37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

    38Som en ung løve har han forlatt sitt kratt; for deres land er blitt til ødemark på grunn av den undertrykkers brennende raseri og på grunn av hans brennende vrede.

  • 81%

    11Tomt, utplyndret og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, krampene tar alle hofter, og alle ansikter blir bleke.

    12Hvor er løvenes hi, beitet for de unge løvene, der løven gikk, og løvinnen, der også løveungen var, uten at noen skremte dem?

    13Løven rev til sine unger og kvalte for sine løvinner; han fylte hulene sine med rov og boligene sine med bytte.

  • 7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.

  • 78%

    29De brøler som en løve, de brøler som ungløver; de knurrer, griper bytte og fører det bort, og ingen redder.

    30Den dagen bruser de over det som havets drønn. Ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; lyset er mørklagt i skyenes mørke.

  • 8Da satte folkeslag fra landene rundt omkring seg mot ham; fra provinsene bredte de ut nettet sitt over ham, og i deres grop ble han fanget.

  • 6For et folk har rykket inn i landet mitt, mektig og uten tall; tennene dets er som en løves, det har hjørnetenner som en løvinne.

  • 74%

    10Løvens brøl og den sterke løvens røst – ja, ungløvenes tenner blir slått ut.

    11Den sterke løven omkommer av mangel på bytte, og løvinnens unger blir spredt.

  • 12Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.

  • 6Derfor slår løven fra skogen dem, ulven fra ødemarken ødelegger dem, leoparden ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker, for lovbruddene deres er mange, frafallet deres er stort.

  • 73%

    7Så ble jeg for dem som en løve, som en leopard ligger jeg på lur ved veien.

    8Jeg går dem i møte som en binne som har mistet ungene, jeg river opp brystkassen på dem. Der vil jeg ete dem som en løve; markens dyr skal slite dem i stykker.

  • 7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

  • 22Hør, en melding! Se, den kommer – et stort oppstyr fra landet i nord – for å gjøre Judas byer til ødemark, til bolig for sjakaler.

  • 38Sammen brøler de som ungløver, de brummer som løveunger.

  • 10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 73%

    25Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og disse drepte noen av dem.

    26De sa til Assyrias konge: «De folkene du har ført bort og latt bo i Samarias byer, kjenner ikke retten til landets Gud. Derfor har han sendt løver blant dem, og se, de dreper dem fordi de ikke kjenner retten til landets Gud.»

  • 28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.

  • 8Stolte dyr har ikke tråkket den, en løve har ikke gått der.

  • 24Se, et folk reiser seg som en løvinne og løfter seg som en løve. Det legger seg ikke før det har fortært byttet og drukket blodet av de falne.

  • 20De byene som er bebodd, skal bli lagt øde, og landet skal bli til ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg.

  • 7De skal bli øde blant ødelagte land, og byene hennes skal bli til ruiner blant ødelagte byer.

  • 3Lyden av hyrdenes klagerop – for deres prakt er ødelagt! Lyden av unge løvers brøl – for krattet langs Jordan er lagt øde.

  • 14Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.

  • 6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.

  • 17For volden mot Libanon skal dekke deg, og dyrenes ødeleggelse skal skremme deg – for menneskers blod og for vold mot landet, byen og alle som bor der.

  • 9Alle markens dyr, kom for å ete, alle skogens dyr!

  • 15Om jeg lar farlige villdyr fare gjennom landet og de gjør det øde, og landet blir til ødemark så ingen lenger går gjennom det på grunn av dyrene,

  • 24Jeg lar de verste blant folkene komme, og de skal ta husene deres i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.

  • 13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.

  • 25Derfor kjenner han deres gjerninger; han velter dem om natten, og de blir knust.

  • 10De skal følge etter Herren; han brøler som en løve. For når han brøler, kommer barna skjelvende fra vest.

  • 11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, han skal kaste din styrke ned, og borgene dine skal bli plyndret.

  • 13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?

  • 26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

  • 10Som en bjørn ligger han på lur for meg, som en løve i skjul.

  • 5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.

  • 11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?

  • 7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.