Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Når dere bærer fram deres gaver, når dere lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Skulle jeg da la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.
Ja, når dere bærer frem deres gaver og lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avgudsbilder til denne dag. Og skal jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
Når dere ofrer deres gaver, når dere ofrer deres barn iilden, gjør dere dere urene med deres avguder frem til i dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke meg.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
For når dere fremfører deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenset dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg be om råd fra dere, O Israels hus? Så sant jeg lever, sier den Herre Gud, jeg vil ikke be om råd fra dere.
Jo, dere gjør dere urene med alle deres avguder, ved å ofre deres gaver og la deres barn gå gjennom ilden helt til denne dag. Skal jeg da la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
Når dere ofrer gaver og lar deres barn gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres guder den dag i dag. Skal jeg la dere søke meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag. Skal jeg da bli spurt av dere, Israels hus? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg bli spurt av dere.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
Ved å bære fram deres offergaver og føre deres sønner gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder til denne dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg søke av dere.
When you offer your gifts and make your children pass through the fire, you defile yourselves with all your idols to this day. Shall I let you inquire of me, house of Israel? As surely as I live, declares the Sovereign LORD, I will not let you inquire of me.
For når dere bærer frem deres gaver og lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Skulle jeg da la dere rådspørre meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere rådspørre meg.
Ja, I ere besmittede med alle eders (stygge) Afguder, idet I opløfte eders Gaver (og) lade eders Børn gaae igjennem Ilden indtil denne Dag; og jeg, skulde jeg adspørges af eder, Israels Huus? (saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, jeg vil ikke være adspurgt af eder.
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
For når dere bærer fram deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag: skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg spørre av dere.
For when you offer your gifts, when you make your sons to pass through the fire, you pollute yourselves with all your idols, even to this day: and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, says the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be enquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
og når dere frembærer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder til denne dag? og skal jeg bli spurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
Ved å frambringe deres gaver og ved å la deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder fram til denne dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg søke av dere.
Når dere bærer frem deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere da urene med alle deres avguder til denne dag? Og skal jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
Og når dere gir deres offergaver og lar deres sønner gå gjennom ild, gjør dere dere urene med alle deres avguder til denne dag; og kommer dere til meg for å få råd, Israels barn? Ved mitt liv, sier Herren, dere skal ikke få råd fra meg.
and when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, do ye pollute yourselves with all your idols unto this day? and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you;
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be enquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
In all youre Idols, where vnto ye bringe youre oblacios, & to whose honoure ye burne youre children: ye defyle youre selues, euen vnto this daye: how darre ye the come, and axe eny question at me? O ye housholde of Israel? As truly as I lyue (saieth the LORDE God) ye get no answere of me:
For when you offer your giftes, and make your sonnes to passe through the fire, you pollute your selues with all your idoles vnto this day: shal I answere you when I am asked, O house of Israel? As I liue, saith the Lord God, I wil not answere you when I am asked.
For when ye offer your giftes, & make your sonnes to passe through the fire, you are polluted with all your idols vnto this day: shall I aunswere you when I am asked, O house of Israel? As I liue saith the Lorde God, I wyll not be sought of you.
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be enquired of by you, O house of Israel? [As] I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
and when you offer your gifts, when you make your sons to pass through the fire, do you pollute yourselves with all your idols to this day? and shall I be inquired of by you, house of Israel? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you;
And in the offering of your gifts, In causing your sons to pass through fire, Ye are defiled by all your idols to this day, And I am sought by you, O house of Israel! I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, I am not sought by you.
and when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, do ye pollute yourselves with all your idols unto this day? and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you;
and when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, do ye pollute yourselves with all your idols unto this day? and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you;
And when you give your offerings, causing your sons to go through the fire, you make yourselves unclean with all your images to this day; and will you come to me for directions, O children of Israel? By my life, says the Lord, you will get no direction from me.
and when you offer your gifts, when you make your sons to pass through the fire, do you pollute yourselves with all your idols to this day? and shall I be inquired of by you, house of Israel? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you;
When you present your sacrifices– when you make your sons pass through the fire– you defile yourselves with all your idols to this very day. Will I allow you to seek me, O house of Israel? As surely as I live, declares the Sovereign LORD, I will not allow you to seek me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Skitner dere dere til på fedrenes vei? Driver dere hor etter deres motbydelige ting?
39Og dere, Israels hus! Så sier Herren Gud: Gå og tjen hver sin avgud! Men siden dere ikke vil høre på meg, skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene og avgudene deres.
40For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrøden av deres offerbæringer, alt det hellige dere har.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje: at dere sier: «Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.»
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes avskyelige gjerninger.
26Jeg gjorde dem urene ved gavene deres, når de lot alt som åpner mors liv, gå gjennom ilden, for å slå dem med skrekk, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.
28Da jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde løftet min hånd og svoret å gi dem, så de hver høy haug og hvert løvrike tre. Der ofret de sine slaktoffer, der bar de fram offer som vekket min harme. Der lot de stige opp vellukten av sine offer, og der helte de ut sine drikkoffer.
3Menneskesønn! Disse mennene har tatt sine avguder inn i hjertet, og skyldens snublestein har de satt foran ansiktet sitt. Skulle jeg da la meg spørre av dem?
4Derfor skal du tale til dem og si: Så sier Herren Gud: Hver og en i Israels hus som tar sine avguder inn i hjertet og setter skyldens snublestein foran ansiktet sitt og så kommer til profeten – jeg, Herren, vil svare ham etter mengden av avgudene hans.
5for å gripe Israels hus i hjertet, de som alle er blitt fremmede for meg gjennom sine avguder.
6Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om, vend dere bort fra avgudene deres, vend ansiktene bort fra alle avskyelighetene deres.
7For når noen i Israels hus eller en innflytter som bor i Israel vender seg bort fra meg, tar sine avguder inn i hjertet og setter skyldens snublestein foran ansiktet sitt og så kommer til profeten for å søke meg til råd gjennom ham, da vil jeg, Herren, svare ham selv.
36Herren sa til meg: Menneske, vil du holde dom over Oholah og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyelige gjerninger,
37for de har brutt ekteskapet, og blod er på hendene deres. Med sine avguder har de drevet hor; også sine sønner, som de hadde født meg, har de ofret til dem som mat.
20Du tok også dine sønner og dine døtre som du hadde født til meg, og du ofret dem til dem som mat. Var det for lite av din prostitusjon?
21Du slaktet mine barn og lot dem gå gjennom ilden for dem.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og med alle dine avskyeligheter, skal også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke vise medynk.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
21Du skal ikke gi noen av dine barn til Molok, og du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.
8Si videre til dem: Hver og en av israelittene og av innflytterne som bor hos dem, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
39Da de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den. Se, slik gjorde de i mitt hus.
44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
7Jeg sa til dem: Hver og en av dere, kast bort de motbydelige tingene som dere fester øynene på, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
31Du skal ikke gjøre slik mot Herren din Gud. For alt det Herren hater, de avskyelige tingene han avskyr, har de gjort for sine guder; ja, til og med sønnene og døtrene sine brenner de i ild for sine guder.
30Jeg skal ødelegge offerhaugene deres og hogge ned solstøttene deres. Jeg vil legge likene deres på de livløse gudebildene deres, og jeg skal avsky dere.
31Jeg vil gjøre byene deres til ruiner og legge helligdommene deres øde; jeg vil ikke lenger ta imot den behagelige duften fra offerne deres.
4Altrene deres skal legges øde, og røkelsesaltrene deres skal bli knust. Jeg lar de drepte av dere falle foran avgudene deres.
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.
18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket i ditt hor med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du gav dem,
10Om bare det fantes en blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ilden på mitt alter for ingenting! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren, Allhærs Gud, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
30Derfor vil jeg dømme hver og en etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så skyld ikke blir dere til snublestein.
31Kast fra dere alle overtredelsene deres som dere har brutt med, og gjør dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
5Dere som brenner av lyst blant terebintene, under hvert grønt tre, som slakter barna i dalene, i bergkløftene.
19Dere vanhelliger meg hos mitt folk for håndfuller bygg og for biter av brød, når dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved deres løgner til mitt folk, som lytter til løgn.
13Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når de drepte deres ligger midt blant avgudene deres, rundt altrene deres, på hver høy høyde, på alle fjelltoppene, under hvert grønt tre og under hver frodige terebint – på stedene der de brente velluktende offer for alle sine avguder.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
7Dere lot fremmede komme inn, uomskårne på hjertet og uomskårne på kroppen, for å være i min helligdom og vanhellige mitt hus, når dere bar fram mitt brød, både fett og blod. Slik brøt dere min pakt med alle deres avskyeligheter.
23De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, med sine motbydelige ting og med alle sine overtredelser. Jeg frelser dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
30Dere skal holde min ordning, så dere ikke gjør noe etter de avskyelige skikkene som ble gjort før dere, og dere skal ikke gjøre dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.
21Men over dem som lar hjertet følge sine motbydelige ting og avskyeligheter, lar jeg deres ferd komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.