1 Mosebok 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Gud sa: "Vannet under himmelen skal samles på ett sted, så det tørre blir synlig." Og det ble slik.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 3:5 : 5 For dette overser de med vilje: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann ved Guds ord.
  • Jer 5:22 : 22 Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
  • Sal 95:5 : 5 Havet er hans, han har skapt det, det tørre landet er formet av hans hender.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.
  • Job 26:10 : 10 Han tegnet en sirkel over vannflaten, til grensen mellom lys og mørke.
  • Job 38:8-9 : 8 Hvem stengte havet inne med dobbeltdører da det brøt fram og kom ut av mors liv, 9 da jeg kledde det i skyer og svøpte det i tett mørke som i svøpeklær, 10 da jeg fastsatte min grense for det og satte bommer og dører 11 og sa: Hit kan du komme, ikke lenger! Her skal dine stolte bølger bryte.
  • Sal 24:1-2 : 1 Av David. En salme. Jorden og det som fyller den er Herrens, verden og de som bor i den. 2 For han har grunnlagt den på havene og gjort den fast over strømmene.
  • Sal 136:5-6 : 5 Han som skapte himmelen med forstand, for evig varer hans miskunn. 6 Han som bredte jorden ut over vannene, for evig varer hans miskunn.
  • Ordsp 8:28-29 : 28 da han gjorde skyene sterke der oppe, da han ga dypets kilder kraft. 29 da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.
  • Fork 1:7 : 7 Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet hvor elvene renner, dit vender de tilbake for å renne igjen.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre.
  • Åp 10:6 : 6 og sverget ved ham som lever i evigheters evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: Det skal ikke drøye lenger,
  • Sal 104:5-9 : 5 Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller; den skal aldri i evighet rokkes. 6 Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort. 8 Fjellene steg, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke skal gå over; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
  • Sal 104:3 : 3 Du bygger dine høye saler over vannene, du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.
  • Job 26:7 : 7 Han spenner nordhimmelen ut over tomheten, han henger jorden på intet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10Gud kalte det tørre land jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud så at det var godt.

    11Gud sa: "Jorden skal la gress gro, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag, på jorden." Og det ble slik.

    12Jorden bar fram gress, planter som satte frø etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    13Og det ble kveld og det ble morgen, tredje dag.

    14Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt. De skal være til tegn for fastsatte tider, dager og år.

    15De skal være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden." Og det ble slik.

    16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.

    17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden

    18og til å råde over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.

    19Og det ble kveld og det ble morgen, fjerde dag.

    20Gud sa: "Vannet skal vrimle av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden under himmelhvelvingen."

    21Da skapte Gud de store sjødyr og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimler av, etter sitt slag, og alle fugler med vinger, etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    22Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden."

    23Og det ble kveld og det ble morgen, femte dag.

    24Gud sa: "Jorden skal frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag." Og det ble slik.

    25Gud gjorde de ville dyrene på jorden etter sitt slag, feet etter sitt slag og alt som kryper på marken etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    26Gud sa: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, feet og hele jorden og alle dyr som kryper på jorden."

    27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden."

  • 86%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom; mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.

    3Gud sa: "Det skal bli lys!" Og det ble lys.

    4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

    5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.

    6Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."

    7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.

    8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.

  • 4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt: Den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.

  • 73%

    13I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah av dekselet på arken og så seg om, og se: Jordens overflate var tørr.

    14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa:

  • 6Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.

  • 5Havet er hans, han har skapt det, det tørre landet er formet av hans hender.

  • 72%

    5For dette overser de med vilje: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann ved Guds ord.

    6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.

  • 1Hele jorden hadde samme språk og samme ord.

  • 21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

  • 9Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre.

  • 7Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.

  • 31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, sjette dag.

  • 23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; på himmelen – dens lys var borte.

  • 1Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.

  • 19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.

  • 10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.

  • 1Slik ble himmelen og jorden og hele himmelens hær fullført.

  • 2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.

  • 19Vannet steg stadig høyere over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 29da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.