Jesaja 52:2
Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.
Ryst støvet av deg, reis deg og sett deg, Jerusalem! Løs båndene fra din hals, du fangne Sions datter!
Reis deg opp fra støvet, stå opp og ta plass på din trone, Jerusalem! Løs lenkene rundt halsen, du fangede datter Sion.
Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
Børst av deg støvet; reis deg opp og sett deg ned, O Jerusalem: frigjør deg fra lenkene rundt halsen, O fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg, stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs deg fra båndene rundt halsen, du fangne datter av Sion!
Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
Shake off the dust, rise up; sit enthroned, Jerusalem. Free yourself from the chains around your neck, captive Daughter of Zion.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
Ryst Støvet af dig, staa op, sid, Jerusalem! gjør dig løs af din Halses Baand, du fangne Zions Datter!
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Rist av deg støvet, reis deg og sett deg, Jerusalem; løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Shake yourself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose yourself from the bands of your neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Reis deg fra støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem; løs deg fra båndene om din hals, fanget datter av Sion.
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.
Rist av deg støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem! Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rens deg for støv; stå opp og ta ditt maktsete, Jerusalem: lenkene om din hals er løsnet, du fangne datter av Sion.
Shake the fro the dust, arise & stonde vp, o Ierusale. Pluck out thy neck from the bode, o thou captyue doughter Sion.
Shake thy selfe from the dust: arise, and sit downe, O Ierusalem: loose the bandes of thy necke, O thou captiue daughter, Zion.
Shake thee from the dust, arise and stande vp O Hierusalem: Plucke out thy necke from the bonde, O thou captiue daughter Sion.
Shake thyself from the dust; arise, [and] sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: loose yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake thyself from dust, arise, sit, O Jerusalem, Bands of thy neck have loosed themselves, O captive, daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit `on thy throne', O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit [on thy throne], O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Make yourself clean from the dust; up! and take the seat of your power, O Jerusalem: the bands of your neck are loose, O prisoned daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: release yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake off the dirt! Get up, captive Jerusalem! Take off the iron chains around your neck, O captive daughter Zion!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine praktklær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal det komme inn i deg noen uomskåren eller uren.
6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang den er.
7Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
17Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns.
7Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bringer gledesbud, forkynner fred, bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: Din Gud er konge!
8Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler i kor. For med egne øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
3For så sier Herren: For ingenting ble dere solgt, og uten penger skal dere bli løst ut.
8Og du, tårn for hjorden, Ofel, Sions datter: Til deg skal det komme; det tidligere herredømme skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
1Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
2Ta kvernsteinene og mal mel! Ta av sløret, løft opp kjoleskjørtet; blottlegg leggen og vad over elvene.
9Sion, du som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Jerusalem, du som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!
13Stå opp og tres, Sions datter! For jeg gjør hornene dine til jern og hovene dine til bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg vier deres rov til Herren og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
14Sønnene til dem som plaget deg, kommer bøyd til deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved føttene dine. De skal kalle deg Herrens by, Sion, den som tilhører Israels Hellige.
1Reis deg, bli lys! For ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
22Din skyld er fullført, datter Sion; han vil ikke lenger føre deg i eksil. Din skyld, datter Edom, vil han straffe; han skal avdekke dine synder.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere utover som himmelens fire vinder, sier Herren.
2Til en vakker og delikat kvinne har jeg liknet datter Sion.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
21Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
11Dra bort, dra bort, gå ut derfra! Rør ikke noe urent! Gå ut fra hennes midte, hold dere rene, dere som bærer Herrens kar!
6Rop og juble, du som bor i Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
10Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.
50Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige, de går med strukne halser og flørter med øynene; mens de går, tripper de og lar ankellenkene klirre,
2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
32Allerede i dag stanser han i Nob; han vifter sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
13Men du, Herre, troner til evig tid; ditt navn blir minnet fra slekt til slekt.
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»
20Se Sion, byen for våre høytider! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes; dets plugger skal aldri rykkes opp, og ingen av dets snorer skal rives over.
5Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring. Også Juda skal rammes i beleiringen mot Jerusalem.
1For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.
2Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er sonet, at hun fra Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,