Jeremia 51:50
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stans ikke! Husk HERREN fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i deres hjerte.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go you, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Lyden av flyktninger og av dem som slipper unna fra Babylons land for å kunngjøre i Sion: Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
29Kall sammen mot Babel mange bueskyttere. Slå leir mot henne rundt omkring; la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt hun har gjort. For hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige.
45Dra ut fra henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede.
6Flykt ut fra Babel! Berg hver og en sitt liv! Gå ikke til grunne for hennes skyld, for dette er hevnens tid for Herren; han gjengjelder henne.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus.
6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang den er.
7Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
49Også Babel må falle for Israels drepte; likesom for Babel har de drepte av hele jorden falt.
16Utrydd såmannen fra Babel og den som griper sigden i innhøstingstiden! For det undertrykkende sverdet gjør at hver mann vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
32For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.
8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.
20Dere derimot, hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon!
8Flykt ut fra Babels midte, dra ut av kaldeernes land, og vær som bukker i spissen for flokken!
17Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns.
8Men jeg vil la en rest bli igjen: Når dere blir spredt i landene, skal det være noen av dere som slipper unna sverdet blant folkene.
9Da skal de av dere som slipper unna, huske meg blant folkene der de er ført bort som fanger. Når jeg har knust det utro hjertet deres, som har vendt seg bort fra meg, og øynene deres, som har drevet hor etter avgudene sine, skal de vemmes ved seg selv for de onde gjerningene de har gjort, for alle deres avskyelige handlinger.
15For de har flyktet for sverd, for det blottede sverd, for den spente bue og for krigens tyngde.
16De som slipper unna, skal flykte til fjellene som dalenes duer, alle sammen jamrende, hver og en over sin skyld.
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
30Flykt, kom dere langt bort! Søk dype skjulesteder, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, kongen av Babylon, har lagt råd mot dere og tenkt ut planer mot dere.
5Glemmer jeg deg, Jerusalem, skal min høyre hånd glemme.
6Må tungen min klebe seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
7Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»
2Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
6Vend om til ham som dere i dyp troløshet har vendt dere bort fra, Israels barn!
17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
14Den fangne, bøyd ned, blir snart løst; han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle brød.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
6Flykt, berg livet! Bli som Aroer i ørkenen.
20Dra ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Med jubelrop fortell det, kunngjør det, la det lyde ut til jordens ender! Si: Herren har løst sin tjener Jakob.
16Mange snublet; også den ene falt over den andre. De sa: Stå opp! La oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland, for det herjende sverdet truer.
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
2Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
3Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.
31Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.
5Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
21Da må de som er i Judea, flykte til fjells; de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. De skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.
16— så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke gikk i eksil sammen med dere: