Jeremia 51:50

Norsk lingvistic Aug 2025

Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 44:28 : 28 Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.
  • Åp 18:4 : 4 Så hørte jeg en annen røst fra himmelen: "Dra ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder og ikke få del i hennes plager."
  • Jer 51:45 : 45 Dra ut fra henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede.
  • 5 Mos 4:29-31 : 29 Men derfra skal du søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel. 30 Når du er i nød og alle disse tingene rammer deg, i de siste dager, da skal du vende om til Herren din Gud og høre på hans røst. 31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han vil ikke slippe deg og ikke ødelegge deg og ikke glemme pakten med dine fedre, den han med ed har sluttet med dem.
  • 5 Mos 30:1-4 : 1 Og det skal skje: Når alle disse ordene kommer over deg – velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg – da skal du ta det til hjertet blant alle folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til. 2 Og du skal vende tilbake til Herren din Gud og lyde hans røst, i alt det jeg i dag befaler deg – du og dine barn – av hele ditt hjerte og hele din sjel. 3 Da vil Herren din Gud vende din skjebne og vise deg barmhjertighet; han vil igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg ut blant. 4 Selv om dine bortdrevne er ved himmelens ende, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg.
  • Esra 1:3-5 : 3 Hver den blant dere som tilhører hans folk – må hans Gud være med ham – han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud; det er han som er Gud, han som er i Jerusalem. 4 Og alle som er igjen, på hvert sted de bor som fremmede, skal folkene på stedet støtte dem med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem. 5 Da brøt familieoverhodene for Juda og Benjamin opp, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vakt ånden hos – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
  • Neh 1:2-4 : 2 Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem. 3 De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp. 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
  • Neh 2:3-5 : 3 Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild? 4 Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud. 5 Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
  • Sal 102:13-14 : 13 Men du, Herre, troner til evig tid; ditt navn blir minnet fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og forbarme deg over Sion, for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tid er kommet.
  • Sal 122:6 : 6 Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg.
  • Sal 137:5-6 : 5 Glemmer jeg deg, Jerusalem, skal min høyre hånd glemme. 6 Må tungen min klebe seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
  • Jes 48:20 : 20 Dra ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Med jubelrop fortell det, kunngjør det, la det lyde ut til jordens ender! Si: Herren har løst sin tjener Jakob.
  • Jes 51:11 : 11 HERRENS løskjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel; evig glede skal være over deres hode. Jubel og glede skal de nå, sorg og sukk skal flykte.
  • Jes 52:2 : 2 Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
  • Jes 52:11-12 : 11 Dra bort, dra bort, gå ut derfra! Rør ikke noe urent! Gå ut fra hennes midte, hold dere rene, dere som bærer Herrens kar! 12 For dere skal ikke gå ut i hast og ikke flykte, for Herren går foran dere, og Israels Gud går bak dere.
  • Jer 29:12-14 : 12 Da skal dere kalle på meg; dere skal gå og be til meg, og jeg vil høre dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. 14 Jeg lar meg finnes av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslag og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg fører dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.
  • Jer 31:21 : 21 Sett deg veimerker, reis deg veiskilt! Legg hjertet til veien, den veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
  • Dan 9:2-3 : 2 i hans første regjeringsår merket jeg, Daniel, i skriftene tallet på de årene som HERRENS ord kom til profeten Jeremia om: at Jerusalems øde lå der i sytti år, til de var fullført. 3 Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
  • Dan 9:16-19 : 16 Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss. 17 Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre. 18 Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
  • Sak 2:7-9 : 7 Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham. 8 Han sa til ham: Løp, si til den unge mannen: Jerusalem skal ligge åpen, uten murer, på grunn av den store mengden mennesker og fe i den. 9 Jeg selv vil være for henne, sier Herren, en ildmur rundt omkring, og jeg vil være herligheten i hennes midte.
  • Jer 50:8 : 8 Flykt ut fra Babels midte, dra ut av kaldeernes land, og vær som bukker i spissen for flokken!
  • Jer 51:6 : 6 Flykt ut fra Babel! Berg hver og en sitt liv! Gå ikke til grunne for hennes skyld, for dette er hevnens tid for Herren; han gjengjelder henne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    28Lyden av flyktninger og av dem som slipper unna fra Babylons land for å kunngjøre i Sion: Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

    29Kall sammen mot Babel mange bueskyttere. Slå leir mot henne rundt omkring; la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt hun har gjort. For hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige.

  • 45Dra ut fra henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede.

  • 6Flykt ut fra Babel! Berg hver og en sitt liv! Gå ikke til grunne for hennes skyld, for dette er hevnens tid for Herren; han gjengjelder henne.

  • 31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

  • 51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus.

  • Sak 2:6-7
    2 vers
    73%

    6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang den er.

    7Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 49Også Babel må falle for Israels drepte; likesom for Babel har de drepte av hele jorden falt.

  • 16Utrydd såmannen fra Babel og den som griper sigden i innhøstingstiden! For det undertrykkende sverdet gjør at hver mann vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.

  • 32For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.

  • 25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • 20Dere derimot, hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon!

  • 8Flykt ut fra Babels midte, dra ut av kaldeernes land, og vær som bukker i spissen for flokken!

  • 17Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns.

  • 71%

    8Men jeg vil la en rest bli igjen: Når dere blir spredt i landene, skal det være noen av dere som slipper unna sverdet blant folkene.

    9Da skal de av dere som slipper unna, huske meg blant folkene der de er ført bort som fanger. Når jeg har knust det utro hjertet deres, som har vendt seg bort fra meg, og øynene deres, som har drevet hor etter avgudene sine, skal de vemmes ved seg selv for de onde gjerningene de har gjort, for alle deres avskyelige handlinger.

  • 15For de har flyktet for sverd, for det blottede sverd, for den spente bue og for krigens tyngde.

  • 16De som slipper unna, skal flykte til fjellene som dalenes duer, alle sammen jamrende, hver og en over sin skyld.

  • 14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!

  • 30Flykt, kom dere langt bort! Søk dype skjulesteder, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, kongen av Babylon, har lagt råd mot dere og tenkt ut planer mot dere.

  • 70%

    5Glemmer jeg deg, Jerusalem, skal min høyre hånd glemme.

    6Må tungen min klebe seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

    7Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»

  • 2Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!

  • 6Vend om til ham som dere i dyp troløshet har vendt dere bort fra, Israels barn!

  • 17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.

  • 15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,

  • 14Den fangne, bøyd ned, blir snart løst; han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle brød.

  • 14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?

  • 6Flykt, berg livet! Bli som Aroer i ørkenen.

  • 20Dra ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Med jubelrop fortell det, kunngjør det, la det lyde ut til jordens ender! Si: Herren har løst sin tjener Jakob.

  • 16Mange snublet; også den ene falt over den andre. De sa: Stå opp! La oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland, for det herjende sverdet truer.

  • 14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.

  • 2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.

  • 69%

    2Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.

    3Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.

  • 31Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.

  • 5Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.

  • 16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.

  • 5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?

  • 21Da må de som er i Judea, flykte til fjells; de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.

  • 11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • 6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. De skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!

  • 2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.

  • 10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

  • 7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • 9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.

  • 16— så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke gikk i eksil sammen med dere: