Jeremia 28:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Profetene som var før meg og før deg, fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker om krig, ulykke og pest.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 17:1 : 1 Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
  • Amos 1:2 : 2 Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
  • Mika 3:8-9 : 8 Men jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre Jakob hans overtredelse og Israel hans synd. 9 Hør dette, dere overhoder for Jakobs hus, dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett. 10 Dere bygger Sion med blod og Jerusalem med urett. 11 Hennes ledere feller dom for bestikkelser, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.» 12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
  • Nah 1:1-3 : 1 Utsagn om Ninive. Bokrullen med synet til Nahum, Elkosjitten. 2 En nidkjær og hevnende Gud er Herren; Herren hevner seg, han er full av harme. Herren hevner seg på sine motstandere og viser vrede mot sine fiender. 3 Herren er sen til vrede og stor i kraft, men den skyldige lar han ikke gå fri. Herren har sin vei i virvelvind og storm, og skyene er støvet under hans føtter.
  • 1 Kong 21:18-24 : 18 Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse. 19 Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt. 20 Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne. 21 Se, jeg lar ulykke komme over deg; jeg vil feie bort etter deg og utrydde hos Akab hver mann av hankjønn, både bunden og fri, i Israel. 22 Jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams, Nebats sønns, og lik Basjas, Ahias sønns, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde. 23 Om Jesabel har Herren også talt og sagt: Hundene skal spise Jesabel ved vollmuren i Jisreel. 24 Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
  • 1 Kong 22:8 : 8 Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
  • Jes 5:1-8 : 1 Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda! 4 Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer? 5 Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned. 6 Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den. 7 For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik. 8 Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
  • Jes 6:9-9 : 9 Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja, hør, men forstå ikke! Se, ja, se, men skjønn ikke! 10 Gjør dette folkets hjerte fett, gjør ørene tunge og kleb øynene til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, for at de ikke skal vende om og bli helbredet. 11 Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og ødslig. 12 Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.
  • Jes 13:18 : 18 Med buene sine knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene deres skåner ikke barna.
  • Jes 24:1-9 : 1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der. 2 Det går med folket som med presten, med slaven som med herren, med tjenestekvinnen som med hennes frue, med kjøperen som med selgeren, med långiveren som med låntakeren, med kreditoren som med den han krever av. 3 Jorden blir lagt helt øde og plyndret, for Herren har talt dette ordet. 4 Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen. 5 Jorden er blitt uren under dem som bor der, for de har brutt lovene, overtrådt forskriften, brutt den evige pakten. 6 Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, må bære sin skyld. Derfor er jordens innbyggere utbrent, og det er bare få mennesker igjen. 7 Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker. 8 Gleden ved tamburiner har opphørt, larmen fra de jublende har stilnet, lyrens glede er stanset. 9 De drikker ikke vin under sang; sterk drikk blir bitter for dem som drikker den. 10 Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn. 11 Det ropes etter vin på gatene; all glede er blitt mørk, jordens fryd er borte. 12 I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus. 13 For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over. 14 De løfter sin røst og jubler; over Herrens majestet roper de fra havet. 15 Derfor, i øst, gi Herren ære; på havets øyer, pris Herrens navn, Israels Gud. 16 Fra jordens ende hører vi sanger: «Heder til den rettferdige!» Men jeg sier: «Jeg tæres bort, jeg tæres bort, ve meg! Forrædere har forrådt, ja, i forræderi har forrædere forrådt.» 17 Redsel, grop og snare over deg, du som bor på jorden! 18 Den som flykter for redselens skrik, faller i gropen; den som kommer seg opp av gropen, blir fanget i snaren. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver. 19 Jorden er slått i stykker, fullstendig knust; jorden er sprukket, brutt helt opp; jorden rister og skjelver voldsomt. 20 Jorden sjangler som en drukken, den svaier som en vakthytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer. 21 Den dagen straffer Herren hærskaren i det høye der oppe og jordens konger på jorden. 22 De blir samlet sammen som fanger i en grop, de blir stengt inne i et fengsel; etter mange dager blir de straffet. 23 Månen blir skamfull og solen skammer seg; for Herren over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og hans herlighet lyser for hans eldste.
  • Joel 1:2-9 : 2 Hør dette, dere eldste! Lytt, alle som bor i landet! Har dette hendt i deres dager, eller i deres fedres dager? 3 Fortell om det til barna deres, barna deres til sine barn, og deres barn til en annen slekt. 4 Det som gnageren lot bli igjen, har svermeren spist; det som svermeren lot bli igjen, har larven spist; det som larven lot bli igjen, har ødeleggeren spist. 5 Våkn opp, dere drukkenbolter, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over søtvinnen, for den er tatt fra munnen deres. 6 For et folk har rykket inn i landet mitt, mektig og uten tall; tennene dets er som en løves, det har hjørnetenner som en løvinne. 7 Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite. 8 Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom. 9 Grødoffer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger. 10 Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner. 11 Bli til skamme, dere bønder; hyl, dere vinbønder, over hvete og bygg, for åkerens høst er gått tapt. 12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn. 13 Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus. 14 Kunngjør en hellig faste, kall sammen en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren. 15 Ve for den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den. 16 Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen? 17 Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn. 18 Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet. 19 Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken. 20 Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
  • Joel 3:1-9 : 1 For se, i de dagene og på den tiden når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem. 2 Da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg gå til doms med dem om mitt folk og min eiendom Israel, som de spredte blant folkene, og de delte landet mitt. 3 De kastet lodd om mitt folk; de ga gutten for en prostituert og solgte jenta for vin, og de drakk. 4 Også dere, hva vil dere meg, Tyrus og Sidon og alle områdene i Filisterlandet? Vil dere gjengjelde mot meg? Hvis dere gjengjelder mot meg, vil jeg snart og i hast la gjengjeldelsen deres komme tilbake over hodet deres. 5 Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kostelige, gode skatter bar dere inn i templene deres. 6 Judas barn og Jerusalems barn solgte dere til grekerne for å få dem langt bort fra sitt eget land. 7 Se, jeg lar dem reise seg fra stedet der dere solgte dem, og jeg lar gjengjeldelsen deres komme over hodet på dere. 8 Jeg vil selge sønnene og døtrene deres i hendene på Judas barn, og de skal selge dem videre til Sabeerne, til et fjernt folk. For Herren har talt. 9 Kunngjør dette blant folkene: Hellig dere til krig! Vekk de sterke! La alle krigsmenn tre fram, la dem dra opp. 10 Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt! 11 Skynd dere og kom, alle folkeslag rundt omkring, og samle dere der! La dine mektige stige ned, Herre!
  • 3 Mos 26:14-46 : 14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene, 15 og hvis dere forakter mine forskrifter, og dere avskyr mine dommer så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt, 16 da skal også jeg gjøre dette mot dere: Jeg lar redsel komme over dere, tæring og feber som sluker øynene og får livet til å tæres bort. Dere skal så deres såkorn til ingen nytte, for fiendene deres skal spise det. 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere. 18 Hvis dere likevel ikke vil høre på meg, vil jeg tukte dere sju ganger for deres synder. 19 Jeg vil bryte stoltheten over deres kraft; jeg gjør himmelen over dere som jern og jorden under dere som bronse. 20 Kreftene deres skal være oppbrukt til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære frukt. 21 Hvis dere går meg imot i fiendskap og ikke vil høre på meg, vil jeg legge på dere en plage sju ganger så hard som deres synder tilsier. 22 Jeg vil sende de ville dyrene inn blant dere; de skal gjøre dere barnløse, utrydde buskapen deres og gjøre dere få, og veiene deres skal ligge øde. 23 Hvis dere heller ikke med dette lar dere tukte, men går meg imot, 24 skal også jeg gå dere imot i fiendskap og slå dere, også jeg, sju ganger for deres synder. 25 Jeg lar sverdet komme over dere, et sverd som tar hevn for pakten. Når dere samler dere i byene, sender jeg pest inn blant dere, og dere blir gitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter matstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn; de skal gi dere brødet etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Om dere tross dette ikke vil høre på meg, men går meg imot i fiendskap, 28 da vil jeg gå dere imot i brennende vrede og tukte dere, også jeg, sju ganger for deres synder. 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg skal ødelegge offerhaugene deres og hogge ned solstøttene deres. Jeg vil legge likene deres på de livløse gudebildene deres, og jeg skal avsky dere. 31 Jeg vil gjøre byene deres til ruiner og legge helligdommene deres øde; jeg vil ikke lenger ta imot den behagelige duften fra offerne deres. 32 Jeg vil legge landet øde, så selv fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det. 33 Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg skal dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner. 34 Da skal landet få godtgjort sine sabbater hele den tiden det ligger øde mens dere er i fiendens land; da skal landet hvile og få godtgjort sine sabbater. 35 Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile for det som det ikke hvilte på deres sabbater da dere bodde der. 36 Dem som blir igjen av dere, vil jeg fylle med motløshet i fiendenes land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som for sverd og falle, uten at noen forfølger. 37 De skal snuble, den ene over den andre, som om de flyktet for sverd, men ingen forfølger. Dere skal ikke kunne holde stand mot fiendene deres. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, fiendenes land skal fortære dere. 39 Og de som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land, og også for fedrenes skyld skal de, sammen med dem, tæres bort. 40 Da skal de bekjenne sin skyld og fedrenes skyld, deres troløshet som de var troløse med mot meg, og også at de gikk meg imot i fiendskap. 41 Jeg gikk også dem imot i fiendskap og førte dem til deres fienders land. Da skal kanskje deres uomskårne hjerte ydmyke seg, og da skal de gjøre opp for sin skyld. 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske; og landet vil jeg huske. 43 For landet skal være forlatt av dem og få godtgjort sine sabbater når det ligger øde uten dem; men de selv skal gjøre opp for sin skyld fordi de foraktet mine dommer, og fordi de avskydde mine forskrifter. 44 Men enda når de er i sine fienders land, vil jeg likevel ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. 45 Jeg vil for deres skyld huske pakten med forfedrene, dem jeg førte ut av Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.
  • 5 Mos 4:26-27 : 26 da tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Dere skal snart gå til grunne, dere skal bli fullstendig utryddet fra det landet som dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få leve lenge der, for dere skal bli helt ødelagt. 27 Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bare bli igjen få i tallet blant de folkene Herren fører dere til.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men hvis du ikke hører på Herren din Guds røst, så du tar vare på og gjør alle hans bud og forskrifter som jeg i dag gir deg, skal alle disse forbannelsene komme over deg og innhente deg. 16 Forbannet er du i byen, og forbannet er du på marken. 17 Forbannet er kurven din og deigtrauet ditt. 18 Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, avkommet av storfeet ditt og lammene blant småfeet ditt. 19 Forbannet er du når du kommer, og forbannet er du når du går. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refs i alt du tar deg fore, til du er utslettet og går raskt til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, fordi du har forlatt meg. 21 Herren skal la pesten klebe ved deg, til den gjør ende på deg i det landet som du går inn i for å ta det i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med tørke, kornbrann og rust; de skal jage deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som bronse, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand; fra himmelen skal det falle over deg til du blir utryddet. 25 Herren skal la deg bli slått for dine fiender. Ad én vei går du ut mot dem, men ad sju veier skal du flykte for dem; du skal bli til skrekk for alle jordens riker. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med Egyptens byller, med hemoroider, skabb og utslett som du ikke kan bli helbredet for. 28 Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnets forvirring. 29 Du skal famle ved høylys dag slik den blinde famler i mørket; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dine dager, og ingen skal frelse deg. 30 En kvinne skal du forlove deg med, men en annen mann skal ligge med henne. Et hus skal du bygge, men du får ikke bo i det. En vingård skal du plante, men du får ikke ta den i bruk. 31 Oksen din skal slaktes for øynene dine, men du får ikke spise av den. Eselet ditt skal røves fra deg like for øynene dine og ikke komme tilbake til deg. Småfeet ditt skal gis til dine fiender, og ingen skal frelse deg. 32 Sønnene og døtrene dine skal gis til et annet folk; øynene dine skal se det og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i hånden. 33 Frukten av jorden din og alt ditt arbeid skal et folk du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare være undertrykt og knust alle dine dager. 34 Du skal bli fra forstanden av det syn som øynene dine må se. 35 Herren skal slå deg med onde byller på knærne og leggene, som du ikke kan bli helbredet for, fra fotsåle til isse. 36 Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent; der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til et skrekkbilde, et ordtak og en spott blant alle folkene som Herren fører deg bort til. 38 Mye sæd skal du føre ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal fortære det. 39 Vingårder skal du plante og arbeide, men vin får du verken drikke eller samle inn, for marken skal ete den. 40 Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men med olje skal du ikke salve deg, for olivenfrukten faller av. 41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine; for de går i fangenskap. 42 Alle trærne dine og frukten av jorden din skal insekter ta i eie. 43 Den fremmede som bor hos deg, skal stige høyere og høyere over deg, men du selv skal synke lavere og lavere. 44 Han skal låne deg, men du skal ikke låne ham. Han skal være hode, og du skal være hale. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og innhente deg, til du blir utryddet, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han bød deg. 46 De skal være til tegn og varsel på deg og på din ætt for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets godhet da du hadde overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et åk av jern på nakken din, til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre over deg et folk langt borte, fra jordens ende, slik ørnen flyr raskt – et folk hvis språk du ikke forstår. 50 Et folk med hardt ansikt, som ikke viser respekt for den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er utryddet; det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, avkom av storfeet ditt og lam av småfeet ditt, til det har ødelagt deg. 52 Det skal beleire deg i alle dine byer, til dine høye og befestede murer som du stoler på, faller i hele ditt land; og det skal beleire deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Da skal du spise frukten av ditt morsliv, kjøttet av sønnene og døtrene dine som Herren din Gud har gitt deg, i den trengsel og nød som fienden vil trenge deg med. 54 Den mest fornemme og bortskjemte mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror og på kvinnen i sin favn og på resten av barna han har igjen, 55 slik at han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen – i beleiringen og trengselen som din fiende skal føre over deg i alle dine byer. 56 Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin, 57 og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer. 58 Dersom du ikke tar vare på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og forferdelige navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren sende over deg og din ætt usedvanlige plager – store og varige plager, og onde og vedvarende sykdommer. 60 Han skal la alle Egyptens sykdommer komme over deg, dem du var redd for, og de skal klamre seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, vil Herren føre over deg, til du blir utryddet. 62 Dere skal bli igjen i et lite antall, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst. 63 Og som Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra det landet du går inn i for å ta det i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk fra den ene enden av jorden til den andre; der skal du tjene andre guder, som verken du eller fedrene dine har kjent, guder av tre og stein. 65 Blant disse folkene skal du ikke få ro, og du skal ikke ha noen hvile for fotsålen din. Herren skal gi deg et engstelig hjerte, sviktende øyne og en sjel som vansmekter. 66 Ditt liv skal henge i en tråd for deg; du skal være redd natt og dag og ikke tro du har liv. 67 Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!» og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!» – på grunn av den frykten du kjenner i hjertet, og på grunn av det syn øynene dine må se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien jeg sa til deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere by dere fram til deres fiender som slaver og slavekvinner, men det finnes ingen kjøper.
  • 5 Mos 29:18-28 : 18 Og det skal skje: Når han hører ordene i denne eden, velsigner han seg selv i sitt hjerte og sier: «Fred får jeg», for jeg vil gå etter mitt hjertes forherdelse – for å feie bort den vannmette sammen med den tørste. 19 Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da skal Herrens vrede og nidkjærhet flamme opp mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile over ham, og Herren skal utslette navnet hans under himmelen. 20 Herren skal skille ham ut til ulykke fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken. 21 Og den kommende slekten skal si, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, når de ser plagene i dette landet og dets sykdommer som Herren har rammet det med: 22 Svovel og salt, brann over hele landet! Det blir verken sådd eller spirer der, og ingen vekst gror i det, som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren ødela i sin vrede og harme. 23 Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden? 24 Da skal de si: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt. 25 De gikk bort og tjente andre guder og kastet seg ned for dem – guder som de ikke kjente og som han ikke hadde tildelt dem. 26 Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken. 27 Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag. 28 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
  • 5 Mos 31:16-17 : 16 Herren sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos fedrene dine. Dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge de fremmede gudene i landet som de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem. 17 Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
  • 5 Mos 32:15-44 : 15 Men Jesjurun ble fet og slo bakut – du ble fet, ble tykk, ble tung. Da forlot han Gud som hadde skapt ham, han vanæret Klippen, hans frelse. 16 De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig kom, som deres fedre ikke fryktet. 18 Mot Klippen som fødte deg var du tankeløs; Gud som bar deg fram, glemte du. 19 HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap. 21 De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede. 22 For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil hope ulykker over dem, mine piler vil jeg bruke opp på dem. 24 Utsultet av hunger og fortært av feberens luer og den bitre pest – dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, sammen med gift fra kryp som kryper i støvet. 25 Utenfor skal sverdet gjøre barnløst, og inne skal redsel råde – både ung mann og jomfru, spedbarn og olding. 26 Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene. 27 Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette. 28 For de er et folk uten råd; det er ingen innsikt i dem. 29 Om de var vise, ville de skjønne dette, de ville forstå hva enden deres blir. 30 Hvordan kan én jage tusen og to sette ti tusen på flukt, om ikke deres Klippe hadde solgt dem, om ikke HERREN hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe – det innser til og med våre fiender. 32 For fra Sodomas vintre er deres vinranke og fra Gomorras marker; druene deres er giftige druer, klaser fulle av bitterhet. 33 Deres vin er slangens gift, grusom kobragift. 34 Er ikke dette lagret hos meg, forseglet i mine skattkamre? 35 Meg hører hevn og gjengjeldelse til, når tiden kommer at deres fot glir. For deres ulykkes dag er nær, og det som venter dem, haster fram. 36 For HERREN vil dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte og at både slave og fri er borte. 37 Han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos? 38 De som åt fettet av ofrene deres og drakk vinen av deres drikkoffer – la dem reise seg og hjelpe dere, la dem være deres skjul! 39 Se nå: Det er jeg, jeg alene; ingen gud er hos meg. Jeg tar liv og gir liv, jeg sårer, og jeg leger. Det er ingen som kan berge fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid! 41 Når jeg kvesser mitt lynende sverd, og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod, og mitt sverd skal ete kjøtt – blod av drepte og fanger, fra fiendens høvdingers hode. 43 Juble, dere folkeslag, for hans folk! For han hevner blodet til sine tjenere, han gjengjelder sine fiender og gjør soning for sitt land, for sitt folk. 44 Så kom Moses og talte alle ordene i denne sangen så hele folket hørte det, han og Josva, Nuns sønn.
  • 1 Sam 2:27-32 : 27 En gudsmann kom til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?» 28 Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til å være prest for meg, til å stige opp på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt. Jeg gav din fars hus alle israelittenes ildofre. 29 Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk? 30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet. 31 Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus. 32 Du skal se nød ved min bolig, tross alt det gode han gjør mot Israel; og det skal aldri finnes en gammel mann i ditt hus.
  • 1 Sam 3:11-14 : 11 Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg vil gjøre en gjerning i Israel; da skal det ringe i ørene på alle som hører om det.» 12 Den dagen vil jeg la alt det jeg har sagt om hans hus, komme over Eli – fra begynnelse til slutt. 13 Jeg har latt ham få vite at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: sønnene hans spottet Gud, og han refset dem ikke. 14 Derfor har jeg sverget ved Elis hus: Elis hus’ skyld skal aldri i evighet sones med slaktoffer eller grødeoffer.
  • 1 Kong 14:7-9 : 7 «Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel, 8 og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne, 9 men gjorde mer ondt enn alle som var før deg, og gikk og laget deg andre guder og støpte bilder for å vekke min vrede – og meg kastet du bak din rygg – 10 derfor lar jeg ulykke komme over Jeroboams hus. Jeg vil utrydde fra Jeroboam hver mann, både slave og fri i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus slik en feier bort møkk, til det er helt borte. 11 Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.» 12 «Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.» 13 «Hele Israel skal holde likklage over ham og begrave ham. For bare han av Jeroboams hus skal komme i graven, fordi det ble funnet noe godt for Herren, Israels Gud, hos ham i Jeroboams hus.» 14 «Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus. Det skal skje i dag – ja, nå!» 15 Herren skal slå Israel så det svaier som et siv i vannet. Han skal rykke Israel opp fra denne gode jorden som han ga fedrene deres, og spre dem bortenfor elven, fordi de laget seg asjerapæler og vakte Herrens vrede.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9Den profeten som profeterer fred – når profetens ord går i oppfyllelse, da blir det kjent at det er en profet som HERREN i sannhet har sendt.

  • 7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.

  • 5Så sier Herren om profetene som fører mitt folk vill: Når de får noe å tygge med tennene, roper de: «Fred!» Men den som ikke legger noe i munnen deres, helliger de krig mot ham.

  • 73%

    13Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.

    14HERREN sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Syn av løgn, spådom, tomheter og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.

    15Derfor, så sier HERREN om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier: «Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet»: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.

    16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.

  • 16Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser syn om fred for henne, men det er ingen fred, sier Herren Gud.

  • 15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.

  • 10Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.

  • 72%

    17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender mot dem sverd, sult og pest. Jeg gjør dem lik råtne fikener som ikke kan spises, så dårlige er de.

    18Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, gru, spott og vanære blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem til.

  • 36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:

  • 18Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.

  • 8Men det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, kongen i Babel, og ikke legger sin hals under kongen i Babels åk – det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.

  • 17Jeg sender over dere sult og onde villdyr, som skal gjøre deg barnløs, og pest og blod skal gå gjennom deg. Jeg vil føre sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt.

  • 10For de profeterer løgn for dere for å føre dere langt bort fra deres land. Jeg vil drive dere bort, og dere skal gå til grunne.

  • 10Da talte Herren gjennom sine tjenere, profetene, og sa:

  • 20Herrens ord kom til meg:

  • 8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.

  • 70%

    1Herrens ord kom til meg:

    2Menneskesønn, profeter mot Israels profeter, de som profeterer, og si til dem som profeterer av sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!

  • 14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.

  • 2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.

  • 70%

    15Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, om profetene: Se, jeg lar dem spise malurt og gir dem giftvann å drikke. For fra Jerusalems profeter har gudløshet gått ut over hele landet.

    16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere! De fyller dere med tomme håp; syner fra sitt eget hjerte taler de, ikke fra Herrens munn.

  • 24Dessuten har alle profetene fra Samuel av og siden, så mange som har talt, også forkynt disse dagene.

  • 6Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.

  • 13Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: «Vend om fra de onde veiene deres! Hold mine bud og mine forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg bød fedrene deres, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.»

  • 37Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrann, meldugg, gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i landets porter – hvilken plage eller sykdom det så er –

  • 69%

    15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn for å drive dere bort, så dere går til grunne, både dere og de profetene som profeterer for dere.

    16Til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel! For de profeterer løgn for dere.

  • 21Herren skal la pesten klebe ved deg, til den gjør ende på deg i det landet som du går inn i for å ta det i eie.

  • 19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?

  • 17Så sier Herren Gud: Er du ikke han som jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager, år etter år, profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?

  • 32Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en stor storm blir pisket opp fra jordens ytterste avkroker.

  • 7Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og pest og jordskjelv mange steder.

  • 13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?

  • 18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»

  • 69%

    11Så sier Herren Gud: Slå i hendene og stamp med foten og si: Å, ve! over alle de onde, avskyelige gjerningene i Israels hus. De skal falle for sverd, sult og pest.

    12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er innesperret, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme min harme over dem.

  • 11De leger skaden på mitt folks datter lett, og sier: «Fred, fred!» – og det er ingen fred.

  • 24Se, beleiringsvollene er kommet opp til byen for å innta den. Byen er gitt i kaldeernes hånd, de som kjemper mot den, på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har talt, har hendt, og se, du ser det.

  • 4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.

  • 13Profetene blir som vind, ordet er ikke i dem; slik skal det gå dem!

  • 17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.

  • 17Herrens ord kom til meg:

  • 16Og nå, hør Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'

  • 1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut beina av Judas konger og beina av Judas stormenn, og beina av prestene og beina av profetene, og beina av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.

  • 17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»