Jobs bok 30:12
På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
Til høyre for meg reiser ungguttene seg; de skyver bena mine bort og åpner veien til min undergang.
På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.
På min høyre side reiser bandet seg; de støter mine føtter bort og reiser sin ødeleggelsesvei mot meg.
Disse elendige ungdommene trer frem ved min høyre hånd; de presser meg unna og baner veien mot min undergang.
Ungdommen reiser seg ved min høyre hånd; de dytter bort mine føtter, og lager stier av ødeleggelse mot meg.
På min høyre hånd reiser ungdommene seg; de skyver bort føttene mine, og de reiser seg mot meg i ødeleggelsens vei.
På høyre side reiser de seg som en ung mann, de støter mine føtter, og de legger ut sine onde planer mot meg.
På høyre side stiger ungfolene opp: De sparker vekk føttene mine og danner sine egne stier mot skadelige skyter.
På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
Ved min høyre hånd reiser ungdomen seg; de skyver bort mine skritt og legger ødeleggelsens planer mot meg.
På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
På høyre side reiser de opp unge bråkmakere, de skyver bort mine føtter, og bygger sine stier mot meg til ulykken.
On my right-hand side, the mob rises up; they push away my feet and build up their ways of destruction against me.
Ved høyre side strømmer pøbler frem; de sparket meg ut og banet veien for min undergang.
De staae op paa den høire Side, (der ere som) en ung Dreng, de udstøde mine Fødder, og de bane deres Fordærvelses Veie imod mig.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
På min høyre side reiser unge seg; de skyver føttene mine unna og reiser mot meg en vei av ødeleggelse.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
På min høyre side står en pøbel klar. De skyver mine føtter til side og strør ødeleggelse over meg.
Til høyre reiser en flokk seg, de jager bort mine føtter, de reiser mot meg sine veier til ulykke.
Til høyre for meg reiser uvesenet seg; de skyver mine føtter til side, og de bygger veier til min ødeleggelse.
Hans krigsmenn stiller seg opp, og bygger opp sine veier av ødeleggelse mot meg:
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
Vpon my right hade they rose together agaynst me, they haue hurte my fete, made awaye to destroye me,
The youth rise vp at my right hand: they haue pusht my feete, and haue trode on me as on the paths of their destruction.
Upon my right hande ryse the young men against me, they haue hurt my feete, treading vpon me as vpon the wayes of their destruction.
Upon [my] right [hand] rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
On my right hand rise the rabble. They thrust aside my feet, They cast up against me their ways of destruction.
On the right hand doth a brood arise, My feet they have cast away, And they raise up against me, Their paths of calamity.
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
The lines of his men of war put themselves in order, and make high their ways of destruction against me:
On my right hand rise the rabble. They thrust aside my feet, They cast up against me their ways of destruction.
On my right the young rabble rise up; they drive me from place to place, and build up siege ramps against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13De river opp min sti; de fremmer min undergang, uten at noen hjelper dem.
14Som gjennom et vidt brudd stormer de inn; under ødeleggelsens bulder ruller de fram.
11For han har løst min streng og plaget meg; de har kastet tøylene fra seg foran meg.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
18Til og med barn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.
19Alle i min fortrolige krets avskyr meg; de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
3Gang på gang vender han sin hånd mot meg hele dagen.
4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.
12Hans tropper kommer sammen; de kaster opp sin voll mot meg og slår leir rundt mitt telt.
11La din miskunn vare for dem som kjenner deg, og din rettferd for de oppriktige av hjertet.
13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser ble bundet ved hans hånd; de er flettet sammen, de steg opp på min nakke. Han lot min kraft svikte; Herren ga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg imot.
15Herren forkastet alle mine mektige midt i meg; han kalte en samling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, datter Juda, i vinpressen.
1En sang ved festreisene. De har ofte angrepet meg fra jeg var ung – så får Israel si –
2Ofte har de angrepet meg fra jeg var ung, men de greide ikke å vinne over meg.
3Plogmenn pløyde på ryggen min og dro dype furer.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
16Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.
15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.
1Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.
2Hva skulle jeg vel med styrken i hendene deres? På dem er all kraft svunnet hen.
9I sin vrede river han meg i stykker og hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende hvesser øynene mot meg.
10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.
11Gud overgir meg til en urettferdig, han kaster meg i hendene på de onde.
12Jeg var i ro, men han knuste meg; han grep meg i nakken og slo meg i stykker; han satte meg opp som mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; som en kriger stormer han mot meg.
26For du skriver bitre anklager mot meg og lar meg arve min ungdoms skyld.
27Du setter føttene mine i blokken, du vokter alle mine veier; du setter merker under føttene mine.
5I Gud – hans ord priser jeg. I Gud har jeg satt min lit; jeg er ikke redd. Hva kan mennesker gjøre meg?
6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
38Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem; jeg vender ikke tilbake før det er gjort ende på dem.
11Riv meg ut og frels meg fra fremmedes hånd, dem som har en munn som taler løgn, og hvis høyre hånd sverger falskt.
11Han setter føttene mine i blokken, han vokter alle mine veier.
16For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare meg, Herre, min Gud.
1En salme av David, da han flyktet for sin sønn Absalom.
3Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt.
21Du er blitt grusom mot meg; med din hånds kraft forfølger du meg.
6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!
10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»
4De skjerper tungen som slanger, under leppene deres er det ormegift. Sela.
5Bevar meg, Herre, fra de ondes hender, vern meg mot voldsmenn som planlegger å felle meg.
53De satte en stopper for mitt liv i brønnen, og de kastet stein på meg.
3Gi akt på meg og svar meg! Jeg flakker rastløst i min klage og må jamre.
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
13Du støtte meg hardt for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
12Mine kjære og venner holder seg borte fra min plage; mine nærmeste står langt borte.
18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle til ruiner.
15Jeg har tuktet dem og styrket armene deres, men mot meg legger de onde planer.
17Den er brent i ild, den er hugget ned; ved din strenge trussel går de til grunne.