Jona 1:2
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den! For deres ondskap er steget opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Arise, go to the great city of Nineveh, and proclaim against it, because their wickedness has come up before me.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab over den; thi deres Ondskab er opkommen for mit Ansigt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness has come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
ryse and gett the to Niniue that greate citie and preach vn to the how that theyr wekednesse is come vpp before me.
Aryse, and get the to Niniue that greate cite: and preach vnto them, how yt their wickednesse is come vp before me.
Arise, and goe to Nineueh, that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before mee.
Aryse, & go to Niniue that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim against it that their wickedness hath come up before Me.'
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Up! go to Nineveh, that great town, and let your voice come to it; for their evil-doing has come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
“Go immediately to Nineveh, that large capital city, and announce judgment against its people because their wickedness has come to my attention.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang:
2Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og rop ut over den det budskapet jeg taler til deg.
3Da stod Jona opp og gikk til Nineve etter Herrens ord. Nineve var en stor by for Gud, tre dagsreiser stor.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: «Om førti dager skal Nineve bli ødelagt!»
5Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
6Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
7På kongens og hans stormenns befaling lot han rope ut i Nineve: «Mennesker og dyr, storfe og småfe, skal ikke smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.»
8Både mennesker og dyr skal dekke seg med sekkestrie og rope til Gud av all kraft. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden de har i hendene.
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:
3Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.
7Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8De sa til ham: Fortell oss nå! For hvis skyld har denne ulykken rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk hører du til?
1Dette var svært ille i Jonas øyne, og han ble sint.
2Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som satt ved elvene, med vann rundt seg, som hadde havet til vern og havet som sin mur?
41Mennene fra Ninive skal stå fram ved dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de vendte om da Jona forkynte. Og se, her er mer enn Jona.
32Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de vendte om da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.
8Det er fastsatt: Hun blir avkledd og ført bort. Hennes tjenestekvinner jamrer som duer og slår seg for brystet.
1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
2Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
1Utsagn om Ninive. Bokrullen med synet til Nahum, Elkosjitten.
4Da sa Herren: Har du grunn til å være sint?
5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hva som ville hende med byen.
6Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over ricinusplanten.
14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
10Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg! Vær ikke redd for dem, ellers lar jeg deg skremmes for deres øyne.
8Da solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen slo ned på Jonas hode, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9Da sa Gud til Jona: Har du grunn til å være sint for ricinusplanten? Han svarte: Ja, jeg har grunn til å være sint, like til døden.
10Da sa Herren: Du synes synd på ricinusplanten, som du ikke har arbeidet for og ikke har fått til å vokse, som ble til på én natt og gikk til grunne på én natt.
11Skulle ikke jeg da ha medlidenhet med Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet å skille mellom høyre og venstre, og dessuten mange dyr?
30For slik Jona ble et tegn for ninivittene, skal også Menneskesønnen være det for denne slekten.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
1Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
1Herrens ord kom til meg:
20Og Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og synden deres er svært tung.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som skal straffe byen! Hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
11Så si nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dere og legger planer mot dere. Vend om nå, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet.
9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her.