Jesaja 58:1
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det høres i Juda, og si:
1Sett hornet til munnen! Som en ørn stuper mot Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
2Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."
1Blås i horn på Sion, gi alarm på mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, ja, den er nær.
5Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem! Si: Blås i horn i landet! Rop av full hals og si: Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene!
8Men jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
9Hør dette, dere overhoder for Jakobs hus, dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Meg søker de dag etter dag, de vil gjerne kjenne mine veier; som et folk som gjør rettferdighet og ikke svikter sin Guds rett, spør de meg om rettferdige dommer, de ønsker at Gud skal komme nær.
3«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
3Alle som bor i verden, dere som bor på jorden: Når et banner løftes på fjellene, ser dere det, og når hornet blåses, hører dere det.
1Hør dette ordet, den klagesangen jeg løfter opp over dere, Israels hus.
9Rop ut over borgene i Asjdod og over borgene i Egypt: «Samle dere på Samarias fjell og se de store tumultene i byen og de undertrykte i dens indre!»
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
7Skal det sies, Jakobs hus: Er Herren utålmodig? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt mot den som går rett fram?
9Sion, du som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Jerusalem, du som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!
5Alt dette på grunn av Jakobs brudd og Israels hus synder. Hva er Jakobs brudd? Er det ikke Samaria? Hva er høydene i Juda? Er det ikke Jerusalem?
18Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
14Kunngjør en hellig faste, kall sammen en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, øret deres er uomskåret, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de har ingen lyst til det.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, Allhærs Gud.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
18Derfor, hør, dere folkeslag! Du forsamling, kjenn hva som er hos dem!
14Det skal bli sagt: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Ta bort snublesteinen fra mitt folks vei!
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men verken i sannhet eller i rettferdighet.
15For en røst melder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjell.
10Gå, gå gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg, bygg veien, rydd den for steiner! Reis et banner for folkene!
4Ve, syndig folk, et folk tynget av skyld, avkom av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
6Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem!
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope om hjelp, og han skal si: «Her er jeg!» Hvis du tar bort åket fra din midte, peking med fingeren og ond tale,
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
14Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
15Blås i horn på Sion! Hellig en faste, kall sammen en høytidssamling.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.
21En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!
6Er ikke dette fasten jeg velger: å løse ondskapens lenker, sprenge åkets bånd, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og la hjemløse stakkarer komme i hus? Når du ser den nakne, så kle ham, og ikke skjul deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.
30Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han røsten sin lyde; han brøler høyt over sin beiteplass. Som de som tråkker druer, lar han et rop lyde mot alle som bor på jorden.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.