Lukas 1:46
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: "Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa, Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel lovpriser Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: «Min sjel priser Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
And Mary said, 'My soul magnifies the Lord,'
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sagde: Min Sjæl ophøier Herren,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
And Mary said: My soul magnifies the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Maria sa: "Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren;
And Mary sayde. My soule magnifieth the Lorde.
And Mary sayde:My soule magnifieth the LORDE.
Then Marie sayde, My soule magnifieth the Lorde,
And Marie saide: My soule magnifieth the Lorde.
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Mary said, "My soul magnifies the Lord.
And Mary said, `My soul doth magnify the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
And Mary said: My soul gives glory to God;
Mary said, "My soul magnifies the Lord.
Mary’s Hymn of Praise And Mary said,“My soul exalts the Lord,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?
35Engelen svarte henne: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
36Og se, også din slektning Elisabet har unnfanget en sønn i sin alderdom; hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.
38Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg etter ditt ord. Så forlot engelen henne.
39I de dagene brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Judea.
40Hun gikk inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41Og det skjedde: Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
42Hun ropte med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.
43Hvordan kan det hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
45Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn. Hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:
25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28Han kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner.
29Men hun ble forferdet over hans ord og undret seg på hva denne hilsenen skulle bety.
30Da sa engelen: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
2Jeg vil love Herren til alle tider, alltid skal hans pris være i min munn.
3Min sjel skal rose seg i Herren; de ydmyke hører det og gleder seg.
56Maria ble hos henne omkring tre måneder og vendte så hjem.
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.
58Naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
22Alt dette skjedde for at det som var talt av Herren ved profeten, skulle bli oppfylt, som sier:
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
28tok han barnet i armene sine, priste Gud og sa:
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,
30for mine øyne har sett din frelse,
1Halleluja! Lov Herren, min sjel!
19Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i hjertet sitt.
20Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var sagt dem.
33Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
1Hanna ba og sa: «Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er vid mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.»
14Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!
69og han har oppreist for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
38I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
9Da skal min sjel juble i Herren, den skal glede seg over hans frelse.
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarias ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet; for du skal gå foran Herren og bane vei for ham,
4Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
51Han har vist sin kraft med sin arm; han har spredt dem som var hovmodige i hjertets tanker.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.