Lukas 22:62
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og mennene som holdt Jesus fanget, hånte og mishandlet ham.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter gikk deretter ut og gråt bittert.
Peter gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
And Peter went outside and wept bitterly.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og Peder gik ud udenfor og græd bitterligen.
And Peter went out, and wept bitterly.
Og han gikk ut og gråt bittert.
And Peter went out, and wept bitterly.
And Peter went out, and wept bitterly.
Han gikk ut og gråt bittert.
Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
Og han gikk ut og gråt bittert.
And Peter went out and wepte bitterly.
And Peter wente out, and wepte bytterly.
And Peter went out, and wept bitterly.
And Peter went out, & wept bitterlye.
And Peter went out, and wept bitterly.
He went out, and wept bitterly.
and Peter having gone without, wept bitterly.
And he went out, and wept bitterly.
And he went out, and wept bitterly.
And he went out, weeping bitterly.
He went out, and wept bitterly.
And he went outside and wept bitterly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
69I mellomtiden satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sier til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke!
59Omtrent en time senere var det enda en som forsikret: I sannhet, også han var sammen med ham; han er jo galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du snakker om. I det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestejenter.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, jeg forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i forgården, og hanen gol.
69Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Han er en av dem.
70Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!
72Straks gol hanen for andre gang. Da kom Peter i hu det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
25Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
26En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
32Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
33Da sa Peter til ham: Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med deg.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
33Peter tok til orde og sa: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg på ingen måte fornekte deg. Det samme sa alle disiplene.
37Peter sier: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja, i denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
58Peter fulgte etter ham på avstand til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i huset til øverstepresten. Men Peter fulgte etter på avstand.
55De tente opp et bål midt på gårdsplassen og satte seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri hende deg.
63Mennene som holdt Jesus, hånte ham og slo ham.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, gikk da ut, snakket med dørvokteren og fikk Peter ført inn.
32Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
35Jesus gråt.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
20Peter snudde seg og ser den disippelen som Jesus elsket, som fulgte etter – han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
22For Menneskesønnen går bort slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
50Da forlot alle ham og flyktet.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
28Da sa Peter: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'