Malaki 1:13
Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for et strev! Og dere blæser foraktelig av det, sier HERREN over hærskarene. Dere bringer det som er røvet, det halte og det syke - slik bringer dere gaver. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier HERREN.
Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
You say, 'What a burden!' and you sniff at it with contempt, says the LORD of Hosts. When you bring stolen, lame, or sick animals and offer them as sacrifices, should I accept them from your hands? says the LORD.
Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
Og I sagde: See, hvilken Møie! dog I kunde blæse det frem, sagde den Herre Zebaoth; og I fremførte det Røvede og det Halte og det Syge, og fremførte Madoffer (deraf); skulde jeg have Behagelighed til Saadant af eders Haand? sagde Herren.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
You said also, Behold, what a weariness it is! and you have sneered at it, says the LORD of hosts; and you brought what was torn, and the lame, and the sick; thus you brought an offering: should I accept this from your hand? says the LORD.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Now saye ye: It is but laboure and trauayle, and thus haue ye thought scorne at it, (sayeth the LORDE off hoostes) offerynge robbery, yee the lame and the sicke. Ye haue brought me in a meatofferynge, shulde I accepte it of youre honde, sayeth the LORDE?
Ye said also, Beholde, it is a wearines, and ye haue snuffed at it, sayth the Lord of hostes, and ye offred that which was torne, and the lame and the sicke: thus yee offred an offring: shoulde I accept this of your hand, sayth the Lord?
And ye saide, beholde it is a weerynesse, and you haue snuffed at it saith the Lorde of hoastes, and ye haue offered the stolne, and the lame, and the sicke, ye haue offered an offering: shoulde I accept this of your handes, saith the lorde?
Ye said also, Behold, what a weariness [is it]! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought [that which was] torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Hosts; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
And ye have said, `Lo, what a weariness,' And ye have puffed at it, said Jehovah of Hosts, And ye have brought in plunder, And the lame and the sick, And ye have brought in the present! Do I accept it from your hand? said Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
And you say, See, what a weariness it is! and you let out your breath at it, says the Lord of armies; and you have given what has been cut about by beasts, and what is damaged in its feet and ill; this is the offering you give: will this be pleasing to me from your hands? says the Lord.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Armies; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
You also say,‘How tiresome it is.’ You turn up your nose at it,” says the LORD of Heaven’s Armies,“and instead bring what is stolen, lame, or sick. You bring these things for an offering! Should I accept this from you?” asks the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
7Dere bærer fram urent brød på mitt alter. Likevel sier dere: «Hvordan har vi vanhelliget deg?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
8Når dere bringer fram et blindt dyr for å ofre, er det ikke galt? Og når dere bringer fram et halt og et sykt dyr, er det ikke galt? Prøv å bære det fram for stattholderen din—vil han være fornøyd med deg eller vise deg velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
9Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
10Om bare det fantes en blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ilden på mitt alter for ingenting! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren, Allhærs Gud, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant folkeslagene; på hvert sted bæres det fram røkelse og en ren offergave for mitt navn. For stort er mitt navn blant folkeslagene, sier Herren, Allhærs Gud.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er urent, og maten på det er foraktelig.»
14Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken sin, som lover et løfte og likevel ofrer et dyr med lyte til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, Allhærs Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett av gjøfe; blod av okser, lam og bukker vil jeg ikke ha.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere: at dere skal tråkke ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme matoffer! Røkelse er en avsky for meg. Nymåne og sabbat, å kalle sammen til møte – jeg tåler ikke ondskap og høytid.
14Nymånedagene og høytidene deres hater min sjel; de er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære den.
17Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
12Må Herren utrydde fra Jakobs telt enhver som gjør dette, både den som våker og den som svarer, også den som bærer fram offergave til Herren over hærskarene.
13Dette gjør dere for det andre: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klage, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
13Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
14Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
23Du brakte meg ikke lam til brennoffer, du æret meg ikke med dine slaktoffer. Jeg la ikke byrder på deg med grødeoffer, jeg gjorde deg ikke trett med røkelse.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
22Selv om dere bærer fram for meg brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem; fredsoffer av deres fete dyr vil jeg ikke se på.
7Siden fedrenes dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende om?»
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: «Hvordan har vi ranet deg?» I tienden og avgiftsgaven.
7Dere lot fremmede komme inn, uomskårne på hjertet og uomskårne på kroppen, for å være i min helligdom og vanhellige mitt hus, når dere bar fram mitt brød, både fett og blod. Slik brøt dere min pakt med alle deres avskyeligheter.
21Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Legg brennofferne deres til slaktofrene og spis kjøtt!
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker nå vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten.
17Jeg slo dere med kornbrann og meldugg og hagl, alt det hendene deres gjorde. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
29Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
1Og nå er dette budet til dere, dere prester.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke legger det på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren over hærskarene, sender jeg forbannelsen over dere og forbanner velsignelsene deres; ja, jeg har også forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
36Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og hva har Herren talt?
38Men hvis dere sier: Herrens byrde! — derfor sier Herren: Fordi dere sier dette ordet: Herrens byrde!, enda jeg har sendt bud til dere og sagt: Dere skal ikke si: Herrens byrde!
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba som kommer til meg, og med god kalmus fra et fjernt land? Brennofrene deres er ikke til velbehag, og slaktofrene deres er ikke til behag for meg.
7Slik sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
8Men dere har veket av fra veien; dere har fått mange til å snuble i loven; dere har fordervet Levis pakt, sier Herren over hærskarene.
9Derfor gjør også jeg dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
4Da skal Judas og Jerusalems grødeoffer være Herren til behag, som i gamle dager, som i de første år.
12Når de faster, hører jeg ikke ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
10og så komme og stå fram for meg i dette huset som er kalt med mitt navn og si: «Vi er berget», for så å gjøre alle disse avskyelige ting?
5Og nå, så sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
21Så sier Herren: Ta dere vel i vare, og bær ikke noen byrde på sabbatsdagen og før dem ikke inn gjennom Jerusalems porter.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
3Den som slakter en okse, er som en som slår i hjel et menneske; den som ofrer et lam, er som en som knekker en hunds nakke; den som bærer fram grødeoffer, er som en som bærer fram svineblod; den som brenner røkelse, er som en som velsigner en avgud. Også de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres styggedommer.
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og innsatt dere prester som folkene i landene? Hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, blir prest for det som ikke er Gud.
33Når dette folket eller en profet eller en prest spør deg: Hva er Herrens byrde?, da skal du si til dem: Hva for en byrde? Jeg vil kaste dere fra meg, sier Herren.
24Dersom dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bærer byrder inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved å la være å gjøre noe arbeid på den,
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.