Matteus 26:39
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, om det er mulig, la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
Og han gikk litt lengre, falt ned på ansiktet og ba, og sa: «Far, hvis det er mulig, la dette bægeret gå bort fra meg; men ikke som jeg vil, men som du vil.»
Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
Han gikk litt lenger frem, falt på ansiktet sitt og ba: Min Far! Om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt frem, falt på sitt ansikt og ba: O min Fader, om det er mulig, la denne kalk gå fra meg! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."
Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Så gikk han et lite stykke fram, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Going a little farther, He fell facedown and prayed, "My Father, if it is possible, let this cup pass from Me. Yet not as I will, but as You will."
Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Og han gik lidet frem, faldt paa sit Ansigt, og bad og sagde: Min Fader! er det muligt, da gaae denne Kalk fra mig! dog ikke som jeg vil, men som du vil.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.
Han gikk litt lenger bort, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: Min Far, om det er mulig, la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
And he went a little farther, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it is possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as you will.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.
Han gikk litt lenger frem, falt på sitt ansikt og ba, og sa: "Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil."
Han gikk et lite stykke bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.'
Han gikk litt lenger, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, la dette beger gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt fram, falt ned på sitt ansikt og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
And he went a lytell aparte and fell flat on his face and prayed sayinge: O my father yf it be possible let this cuppe passe from me: neverthelesse not as I wyll but as thou wylt.
And he wente forth a litle, and fell flat vpon his face, and prayed sayenge: O my father, yf it be possible, let this cuppe passe fro me: neuertheles not as I wil but as thou wilt.
So hee went a litle further, and fell on his face, and praied, saying, O my Father, if it be possible, let this cup passe from me: neuerthelesse, not as I will, but as thou wilt.
And he went a litle farther, and fell flat on his face, and prayed, saying: O my father, if it be possible, let this cuppe passe from me: Neuerthelesse, not as I wyll, but as thou wylt.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, ‹O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou› [wilt].
He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
And having gone forward a little, he fell on his face, praying, and saying, `My Father, if it be possible, let this cup pass from me; nevertheless, not as I will, but as Thou.'
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
And he went forward a little, and falling down on his face in prayer, he said, O my Father, if it is possible, let this cup go from me; but let not my pleasure, but yours be done.
He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
Going a little farther, he threw himself down with his face to the ground and prayed,“My Father, if possible, let this cup pass from me! Yet not what I will, but what you will.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.
34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
27Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
53Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville stille mer enn tolv legioner engler til rådighet for meg?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
11Jesus sa til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret som Far har gitt meg?
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
24Da sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
1Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over Kedron-bekken, der det var en hage; inn i den gikk han og disiplene hans.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
46Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lema sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri hende deg.
22For Menneskesønnen går bort slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
26Ja, Far, for slik var det din gode vilje.
17Og han bar selv korset og gikk ut til det stedet som kalles Hodeskallen, som på hebraisk heter Golgata.
33Da sa Peter til ham: Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med deg.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
1For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David.
30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.