Salmenes bok 39:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dåren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:10 : 10 Men han sa til henne: Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Skulle vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? Ved alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
  • 2 Sam 16:10 : 10 Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
  • Job 1:21 : 21 Han sa: Naken kom jeg fra mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. HERREN gav, og HERREN tok; velsignet være HERRENS navn.
  • 3 Mos 10:3 : 3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte: Hos dem som står meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folket vil jeg vise meg herlig. Og Aron tidde.
  • 1 Sam 3:18 : 18 Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
  • Job 40:4-5 : 4 Se, jeg er lite verd. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen. 5 Én gang har jeg talt, og jeg svarer ikke; ja, to ganger, men jeg legger ikke mer til.
  • Sal 38:13 : 13 De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Til korlederen. Til Jedutun. En salme av David.

    2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge en gudløs står meg imot.

    3Jeg var stum og helt stille, jeg tidde også om det gode; men min smerte ble bare verre.

  • 79%

    13De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.

    14Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner munnen.

    15Jeg er blitt som en mann som ikke hører, og som ikke har svar i sin munn.

  • 10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 8Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp står til deg.

  • 8Åpne munnen din for den stumme, forsvar retten for alle hjelpeløse.

  • 5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig; jeg trakk meg ikke tilbake.

  • 22var jeg dum og skjønte ikke; som et dyr var jeg hos deg.

  • 21Dette gjorde du, og jeg tidde; du tenkte at jeg var som du. Jeg vil refse deg og legge det fram for øynene dine.

  • 4Se, jeg er lite verd. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 71%

    19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

    20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.

  • 15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.

  • 22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.

  • 22Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 2Se, nå har jeg åpnet min munn; tungen min taler i min munn.

  • 15Jeg vil lære lovbrytere dine veier, så syndere vender om til deg.

  • 8Ja, du har sagt det i mine ører; jeg hørte lyden av dine ord.

  • 3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.

  • 3For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang.

  • 32Har du oppført deg tåpelig ved å opphøye deg selv, eller lagt planer – legg hånden på munnen!

  • 1Til korlederen. En salme av David. Min lovprisnings Gud, vær ikke taus!

  • 14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.

  • 69%

    9Stormenn stanset sin tale og la hånden over munnen.

    10De fornemmes røst ble stille, og tungen deres klistret seg til ganen.

    11For øret som hørte, kalte meg lykkelig, og øyet som så, bar vitnesbyrd til min fordel.

  • 24Lær meg, så tier jeg; vis meg hva jeg har feilet i!

  • 7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.

  • 27så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.

  • 5Flere enn hårene på hodet mitt er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er mine fiender, de som vil utslette meg med løgn. Det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.

  • 35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.

  • 34fordi jeg var redd for den store folkemengden og klaners forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?

  • 63Slik skal du huske og skamme deg, og du skal ikke lenger ha noe å si på grunn av din skam, når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.

  • 26Jeg vil la tungen din klebe til ganen, så du blir stum og ikke blir en som refser dem, for de er et trassig folk.

  • 5Vend dere mot meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.

  • 28La ham sitte alene og være stille, for han har lagt det på ham.

  • 10Jeg trodde, for jeg talte; jeg var sterkt plaget.

  • 4Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela.

  • 6Din egen munn dømmer deg, ikke jeg; dine lepper vitner mot deg.

  • 13Vær stille for meg, så vil jeg tale; la så komme over meg hva som vil.

  • 28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 31Gi akt, Job, hør på meg; ti stille, så skal jeg tale.

  • 14Han har ikke rettet ord mot meg; jeg vil ikke svare ham med deres ord.

  • 23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.