Salmenes bok 46:5
En elv – dens strømmer gleder Guds by, den Høyestes hellige boliger.
En elv – dens strømmer gleder Guds by, den Høyestes hellige boliger.
Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.
En elv – dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige boliger.
Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen gryr.
En elv - dens strømmer gleder Guds by, den hellige bolig til Den Høyeste.
Gud er midt i henne, hun skal ikke rokkes; Gud skal hjelpe den når morgenen gryr.
Gud er midt iblant henne; hun skal ikke rives bort: Gud skal hjelpe henne, og det raskt.
En elv med sine strømmer gleder Guds by, det hellige stedet hvor Den Høyeste har sin bolig.
Det er en elv hvis strømmer gleder Guds by, den hellige bosted for den Høyeste.
Gud er midt iblant henne; hun skal ikke rokkes: Gud vil hjelpe henne, tidlig om morgenen.
Gud er midt i den; den skal ikke vakle, for Gud vil hjelpe den, og det med en gang.
Gud er midt iblant henne; hun skal ikke rokkes: Gud vil hjelpe henne, tidlig om morgenen.
En elv med sine bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige bolig.
There is a river whose streams make glad the city of God, the holy dwelling places of the Most High.
En elv - dens strømmer gleder Guds by, den Hellige av Den Høyestes bolig.
Flodens Bække skulle glæde Guds Stad, (ja) det hellige (Sted) iblandt den Høiestes Boliger.
God is in the midst of her; she shall not be moved: God shall help her, and that right early.
Gud er i byens midte; hun skal ikke rokkes. Gud vil hjelpe henne når morgenen gryr.
God is in her midst; she shall not be moved: God shall help her, and that right early.
God is in the midst of her; she shall not be moved: God shall help her, and that right early.
Gud er midt i henne, hun skal ikke rokkes. Gud vil hjelpe henne ved morgengry.
Gud er i hennes midte, hun skal ikke rokkes. Gud hjelper henne ved morgengry.
Gud er i hennes midte; hun skal ikke rokkes. Gud hjelper henne når morgenen gryr.
Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen gryr.
God is in ye myddest of her, therfore shall she not be remoued: for God helpeth her, & yt right early.
God is in the middes of it: therefore shall it not be moued: God shall helpe it very earely.
God is in the myddest of her, therfore she can not be remoued: the Lorde wyll helpe her, and that ryght early.
God [is] in the midst of her; she shall not be moved: God shall help her, [and that] right early.
God is in her midst. She shall not be moved. God will help her at dawn.
God `is' in her midst -- she is not moved, God doth help her at the turn of the morn!
God is in the midst of her; she shall not be moved: God will help her, and that right early.
God is in the midst of her; She shall not be moved: God will help her, and that right early.
God has taken his place in her; she will not be moved: he will come to her help at the dawn of morning.
God is in her midst. She shall not be moved. God will help her at dawn.
God lives within it, it cannot be moved. God rescues it at the break of dawn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For korlederen. Av Korahs sønner. Etter alamot. En sang.
2Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød, alltid nær.
3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.
4Selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver ved dets svulmende kraft. Sela.
6Gud er i dens midte, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen gryr.
7Folkeslag bruste, riker vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
1En sang. En salme. Av Korahs sønner.
2Stor er Herren og høyt lovprist i vår Guds by, på hans hellige fjell.
3Vakker i sin høyde, en glede for hele jorden, er Sions berg, lengst i nord, den store kongens by.
10Han gjør ende på kriger helt til jordens ender; bue bryter han, spyd hogger han i stykker, vogner brenner han i ilden.
11Bli stille og kjenn at jeg er Gud; jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.
5Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Morgen etter morgen fører han sin rett fram i lyset, den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ikke skam.
1En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren er som Sion-fjellet; det kan ikke rokkes, men står til evig tid.
2Jerusalem har fjell rundt seg; slik omgir Herren sitt folk fra nå av og til evig tid.
2Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3Han lar ikke din fot vakle, din vokter slumrer ikke.
3Herlige ting er sagt om deg, du Guds by. Sela.
1Den dagen skal denne sangen synges i landet Juda: Vi har en sterk by; frelse setter han som murer og voll.
4Gud, hør min bønn, lytt til ordene fra min munn.
8Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke vakle.
17Herren din Gud er i din midte, en mektig helt som frelser. Han gleder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.
6Vær stille for Gud alene, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
7Han alene er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes.
1Til korlederen. En Davidsalme.
2Må Herren svare deg på nødens dag, må Jakobs Guds navn verne deg.
6For han skal aldri i evighet vakle; den rettferdige skal være til evig minne.
22Hans munn er glattere enn smør, men strid ligger i hans hjerte; hans ord er mykere enn olje, men de er som dragne sverd.
2Bare hos Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
11Til deg ble jeg overlatt fra mors liv; fra min mors liv har du vært min Gud.
2For han har grunnlagt den på havene og gjort den fast over strømmene.
8Med østenvind knuser du Tarsis-skip.
6Et øyeblikk varer hans vrede, men i hans godvilje er det liv. Om kvelden tar gråten nattely, men om morgenen er det jubel.
5Så sier Herren Gud: Dette er Jerusalem. Midt blant folkene satte jeg henne, og rundt henne ligger landene.
2Våre føtter sto i dine porter, Jerusalem.
7For du gjør ham til velsignelse for alltid; du lar ham glede seg for ditt ansikt.
10Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
35Himmel og jord skal prise ham, havene og alt som kryr i dem.
5Han har grunnlagt jorden på dens grunnvoller; den skal aldri i evighet rokkes.
2Jeg sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til.»
16De flakker omkring for å finne mat; blir de ikke mette, blir de natten over.
9Han dømmer verden med rettferd, han dømmer folkene med rettvishet.
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
4Stol på Herren for alltid, for Herren, ja Herren, er en evig klippe.
12Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
12Men Gud er min konge fra gammel tid, han virker frelsesgjerninger på jorden.
2Herre, vær nådig mot oss! Vi har håpet på deg. Vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid.
5Du lot ditt folk se harde tider; du ga oss vin som gjør oss ustø.
1Av Koras-sangerne. En salme. En sang. Hans grunnvoll er på de hellige fjell.
5Salig er den som har Jakobs Gud til hjelp, som setter sitt håp til Herren, sin Gud,