Romerbrevet 7:22
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov.
For jeg gleder meg i Guds lov etter den indre menneske:
For jeg gleder meg over Guds lov, etter mitt indre menneske.
For jeg gleder meg over Guds lov etter det indre mennesket:
Jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske,
For jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske.
Jeg fryder meg i Guds lov etter mitt indre menneske,
For jeg gleder meg i Guds lov etter det indre menneske.
For jeg gleder meg over Guds lov etter den indre personen.
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
For jeg har en glede i Guds lov etter det indre menneske.
For in my inner being I delight in God’s law;
For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
thi jeg haver Lyst til Guds Lov efter det indvortes Menneske;
For I delight in the law of God after the inward man:
For jeg har min glede i Guds lov etter det indre menneske.
For I delight in the law of God according to the inner man:
For I delight in the law of God after the inward man:
For jeg fryder meg over Guds lov etter mitt indre menneske,
For jeg har glede i Guds lov etter mitt indre menneske.
For i mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
I mitt indre gleder jeg meg over Guds lov,
I delite in the lawe of God concerninge the inner man.
For I delite in the lawe of God after the inwarde man:
For I delite in the Law of God, concerning the inner man:
For I delite in the lawe of God, after the inwarde man:
For I delight in the law of God after the inward man:
For I delight in God's law after the inward man,
for I delight in the law of God according to the inward man,
For I delight in the law of God after the inward man:
For I delight in the law of God after the inward man:
In my heart I take pleasure in the law of God,
For I delight in God's law after the inward man,
For I delight in the law of God in my inner being.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
7Slaktoffer og grødeoffer har du ikke lyst til; du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8Da sa jeg: Se, jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om meg.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
5For de som lever etter kjøttet, har tankene vendt mot det som hører kjøttet til, men de som lever etter Ånden, mot det som hører Ånden til.
47Jeg vil fryde meg over dine bud, som jeg elsker.
2Men han har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.
174Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
70Deres hjerte er fett og ufølsomt, men jeg har min glede i din lov.
13(For det er ikke dem som hører loven som er rettferdige for Gud, men dem som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
15de viser at lovens krav er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer dem.)
77La din barmhjertighet komme til meg, så jeg får leve; for din lov er min lyst.
35Led meg på dine buds sti, for den har jeg glede i.
21Herren vil, for sin rettferds skyld, gjøre loven stor og herlig.
16Dette er den pakten jeg vil slutte med dem etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem,
16Jeg vil fryde meg over dine forskrifter; ditt ord vil jeg ikke glemme.
18du kjenner hans vilje og prøver det som er bedre, opplært som du er av loven,
143Trengsel og angst har nådd meg, men dine bud er min lyst.
7For kjøttets sinn er fiendskap mot Gud; det underordner seg ikke Guds lov, det kan det heller ikke.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
33Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertene deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
8Vi vet at loven er god dersom en bruker den på rett vis;
10Dette er den pakt jeg vil slutte med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk,
4Gled deg i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker.
7Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
29men jøde er den som er det i det indre, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse, ved Ånden, ikke ved bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.