Romerbrevet 7:21
Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner altså den lov for meg: at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er det onde nærværende med meg.
Så finner jeg denne loven: Når jeg ønsker å handle godt, er det onde nært.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er ondskap til stede.
Så finner jeg denne loven i meg: når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.
Så finner jeg denne loven hos meg: Selv om jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner da en lov som sier at når jeg ønsker å gjøre det gode, er det onde tilstede hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde ved meg.
So I find this law at work: Although I want to do good, evil is right there with me.
Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode at det onde ligger meg nær.
Saa finder jeg da den Lov hos mig, naar jeg vil gjøre det Gode, at det Onde hænger ved mig;
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
Jeg finner altså den lov at når jeg vil gjøre det gode, er det onde nær ved meg.
I find then a law, that when I want to do good, evil is present with me.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
Så finner jeg altså denne lov: At når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner altså at denne loven gjelder: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde tett ved meg.
Jeg finner da den loven, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nær.
Så jeg ser en lov som sier at når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede i meg.
I fynde then by the lawe that when I wolde do good evyll is present with me.
Thus fynde I now by the lawe, yt whan I wyl do good, euell is present with me.
I finde then that when I would doe good, I am thus yoked, that euill is present with me.
I fynde then by the lawe, that when I woulde do good, euyll is present with me.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
I find, then, the law, that when I desire to do what is right, with me the evil is present,
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
So I see a law that, though I have a mind to do good, evil is present in me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
So, I find the law that when I want to do good, evil is present with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
20For det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som gjør det gode og ikke synder.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
17For kjøttet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjøttet; disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
21For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, hor og mord,
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
17Den som vet hva som er godt å gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
15de viser at lovens krav er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer dem.)
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
26Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
20Mine fiender lever og er sterke; mange er de som hater meg på falskt vis.
8Vi vet at loven er god dersom en bruker den på rett vis;
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
21La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
8Da sa jeg: Se, jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om meg.
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; ja, synd er lovbrudd.
20Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Og der synden ble stor, ble nåden enda større,
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
2at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
15Når lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.