Romerbrevet 8:15
Dere fikk jo ikke en ånd som gjør til slaver, så dere igjen skulle frykte; nei, dere fikk Ånden som gir barnekår, og ved den roper vi: Abba, Far!
Dere fikk jo ikke en ånd som gjør til slaver, så dere igjen skulle frykte; nei, dere fikk Ånden som gir barnekår, og ved den roper vi: Abba, Far!
Dere har ikke fått slaveriets ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!»
Dere har jo ikke fått trelldoms ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått slaveånd igjen til frykt; men dere har fått barnerettens Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
For dere har ikke fått en ånd av trelldom til frykt igjen; men dere har fått en ånd av sønnskap, ved hvilken vi roper: Abba! Far!
For dere har ikke mottatt ånd som kaster dere tilbake til frykt; men dere har mottatt Ånden av sønners rett, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
For dere har ikke fått en ånd av trelldom til frykt igjen, men dere har fått barnekårets ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått trelldommens ånd igjen til frykt, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått treldommens ånd igjen for å frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke mottatt en ånd av trelldom som fører til frykt, men dere har mottatt en adopsjonsånd, gjennom hvilken vi roper: Abba, Far!
Dere har jo ikke fått den ånd som gir trelldom, slik at dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, og ved den roper vi: «Abba, Far!»
Dere har jo ikke fått den ånd som gir trelldom, slik at dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, og ved den roper vi: «Abba, Far!»
For dere har ikke fått trelldommens ånd igjen til frykt, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper "Abba, Far".
You did not receive a spirit of slavery to fall back into fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry out, 'Abba, Father.'
For dere har ikke fått trelldommens ånd så dere på ny skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: 'Abba, Far!'
Thi I annammede ikke atter en Trældoms Aand til Frygt; men I annammede en sønlig Udkaarelses Aand, ved hvilken vi raabe: Abba, Fader!
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For dere har ikke fått trelldommens ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far.
For you have not received the spirit of bondage again to fear, but you have received the Spirit of adoption, by whom we cry out, Abba, Father.
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For dere har ikke mottatt trelldommens ånd til frykt, men dere har mottatt barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: "Abba, Far!"
For dere mottok ikke trelldommens ånd, slik at dere igjen skal frykte, men dere mottok barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far.
For dere har ikke fått trelldommens ånd for igjen å være i frykt, men dere har fått barnekårets ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!
For dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle leve i frykt, men dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!
For ye have no receaved the sprete of bondage to feare eny moare but ye have receaved the sprite of adopcion wherby we crye Abba father.
are Gods childre: for ye haue not receaued the sprete of bondage to feare eny more, but ye haue receaued ye sprete of adopcion, wherby we crye: Abba, deare father.
For ye haue not receiued the Spirit of bodage, to feare againe: but ye haue receiued the Spirit of adoption, whereby we cry Abba, Father.
For ye haue not receaued the spirite of bondage agayne to feare: but ye haue receaued the spirite of adoption, wherby we cry, Abba, father.
For ye have not received the spirit of bondage again to fear; but ye have received the Spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For you didn't receive the spirit of bondage again to fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry, "Abba{Abba is a Chaldee word for father or daddy, often used affectionately and respectfully in prayer to our Father in heaven.}! Father!"
for ye did not receive a spirit of bondage again for fear, but ye did receive a spirit of adoption in which we cry, `Abba -- Father.'
For ye received not the spirit of bondage again unto fear; but ye received the spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For ye received not the spirit of bondage again unto fear; but ye received the spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
For you did not get the spirit of servants again to put you in fear, but the spirit of sons was given to you, by which we say, Abba, Father.
For you didn't receive the spirit of bondage again to fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry, "Abba! Father!"
For you did not receive the spirit of slavery leading again to fear, but you received the Spirit of adoption, by whom we cry,“Abba, Father.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekåret.
6Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»
7Derfor er du ikke lenger slave, men barn; og er du barn, er du også arving, innsatt av Gud gjennom Kristus.
16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
17Men er vi barn, er vi også arvinger — Guds arvinger og Kristi medarvinger — så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
12Så da, søsken, er vi skyldnere — ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.
13For dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
14Alle som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.
30Men hva sier Skriften? «Drive ut slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
23Og ikke bare det; også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker selv i vårt indre mens vi venter på barnekåret, vår kroppens forløsning.
26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Og om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
1Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
12Vi har ikke fått verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud av nåde har gitt oss.
1Se, hvilken kjærlighet Far har gitt oss: at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få løftet om Ånden.
15For om dere så har ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg deres far ved evangeliet.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
36Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
20Det er nemlig ikke dere som taler, men deres Fars Ånd som taler i dere.
18Men blir dere ledet av Ånden, er dere ikke under loven.
18Og jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg, sier Herren, Den allmektige.
7For Gud ga oss ikke en ånd av feighet, men av kraft, kjærlighet og sindighet.
8Men er dere uten den oppdragelse som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
29Og hører dere Kristus til, er dere dermed Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
8Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
28Dere, brødre, er, som Isak, barn av løftet.
21om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom og ført inn i Guds barns herlige frihet.
4For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lever etter kjøttet, men etter Ånden.
5For de som lever etter kjøttet, har tankene vendt mot det som hører kjøttet til, men de som lever etter Ånden, mot det som hører Ånden til.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
23Men han som var med slavekvinnen, ble født etter naturens orden, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode behag,
6Til pris for sin nådes herlighet, som han har benådet oss med i Den elskede.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
1Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er han ikke noe annerledes enn en slave, selv om han er herre over alt.
2Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden som faren har fastsatt.
3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi slaver under verdens grunnkrefter.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
18For gjennom ham har vi begge i én Ånd adgang til Faderen.
12Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
16ikke lenger som en slave, men mer enn en slave – en elsket bror. Særlig er han det for meg; hvor mye mer da for deg, både i det menneskelige og i Herren!
13På dette vet vi at vi blir i ham og han i oss: at han har gitt oss av sin Ånd.
7Ta derfor imot hverandre, slik også Kristus tok imot oss, til Guds ære.