Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.
Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
Hun sa: Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Se, jeg holder på å samle et par pinner for å gå inn og lage det til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.
Men hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage dette til meg og min sønn. Vi skal spise det, og så skal vi dø.'
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og min sønn, for vi skal spise det og deretter dø.»
But she replied, "As the LORD your God lives, I have nothing baked. I only have a handful of flour in a jar and a little oil in a jug. I am gathering a couple of sticks to go and prepare it for myself and my son so we may eat it and then die."
Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'
Men hun sagde: (Saa vist som) Herren din Gud lever, jeg har ikke en Kage, uden en Haandfuld Meel i en Krukke og lidet Olie i et Kruus; og see, jeg sanker to Træer og gaaer ind og vil lave det til mig og til min Søn, at vi maae æde det og døe.
And she said, As the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, har jeg ingen kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Nå samler jeg et par vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og sønnen min, så vi kan spise det og deretter dø.
And she said, As the LORD your God lives, I do not have a cake, but only a handful of meal in a barrel, and a little oil in a jar: and behold, I am gathering two sticks, that I may go in and prepare it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she said, As the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og en liten skvett olje i muggen. Jeg sanker nå et par vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.
Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Se, jeg henter noen vedpinner og går hjem for å lage det til meg og min sønn. Så skal vi spise det og deretter dø.'
Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg noen vedskånker, så jeg kan gå inn og lage det til for meg og min sønn. Vi skal spise det, og så dø.
She sayde: As truly as the LORDE yi God lyueth, I haue no bred, but an handfull of floure in a pitcher, & a curtesy oyle in a cruse: and beholde, I haue gathered vp one or two stickes, & wyll go and prepare it for me and my sonne, that we maye eate and dye.
And shee sayde, As the Lorde thy God liueth, I haue not a cake, but euen an handfull of meale in a barrel, and a litle oyle in a cruse: and behold, I am gathering a fewe stickes for to go in, and dresse it for me and my sonne, that we may eate it, and dye.
She sayde: As the Lorde thy God lyueth, I haue no bread redy, but euen an handful of meale in a barrel, & a litle oyle in a cruse: And beholde, I am gathering two stickes, for to go in and dresse it for me and my sonne, that we may eate it, and dye.
And she said, [As] the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I [am] gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
She said, As Yahweh your God lives, I don't have a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the jar: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and bake it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she saith, `Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but the fulness of the hand of meal in a pitcher, and a little oil in a dish; and lo, I am gathering two sticks, and have gone in and prepared it for myself, and for my son, and we have eaten it -- and died.'
And she said, As Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she said, As Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Then she said, By the life of the Lord your God, I have nothing but a little meal in my store, and a drop of oil in the bottle; and now I am getting two sticks together so that I may go in and make it ready for me and my son, so that we may have a meal before our death.
She said, "As Yahweh your God lives, I don't have a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the jar. Behold, I am gathering two sticks, that I may go in and bake it for me and my son, that we may eat it, and die."
She said,“As certainly as the LORD your God lives, I have no food, except for a handful of flour in a jar and a little olive oil in a jug. Right now I am gathering a couple of sticks for a fire. Then I’m going home to make one final meal for my son and myself. After we have eaten that, we will die of starvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
40Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
42En mann kom fra Baal-Sjalisja. Han kom til Guds mann med førstefrukter: tjue byggbrød og ferske aks i sekken. Elisja sa: «Gi det til folket, så de får spise.»
43Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
6Han så opp, og se, ved hodet hans lå det et brød bakt på glødende steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.
23La oss få to okser. La dem velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, uten å sette ild på. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke sette ild på.
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Ved denne tiden i morgen skal en sea fint mel koste én sekel og to sea bygg én sekel ved porten i Samaria.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
4Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
25Jeg sier dere i sannhet: Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og en stor hungersnød kom over hele landet,
11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyrede brød.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
26Mens Israels konge gikk oppe på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
3Ta med deg ti brød i hånden, noen kaker og en flaske honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som kommer til å skje med gutten.