2 Krønikebok 32:19
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De talte mot Jerusalems Gud slik som mot folkeslagenes guder på jorden, som var verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud slik som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til jordens folk, som er menneskehenders verk.
De sa om Jerusalem som om dens Gud var som gudene til de andre folkene, som er laget av menneskers hender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender.
Og de talte mot Gud i Jerusalem, som mot gudene i jordens folk, som var lagd av menneskehender.
Og de snakket om Jerusalems Gud som om folkenes guder på jorden, som var menneskehenders verk.
De talte om Jerusalems Gud som om han var et av menneskers henders guder, en industrigud.
Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.
De talte imot Jerusalems Gud, som om han var en av de jordiske gudene, skapt av menneskehender.
Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om han var som nasjonenes guder, som er et verk av menneskehender.
They spoke about the God of Jerusalem as they did about the gods of the peoples of the earth—products of human hands.
De talte om Jerusalems Gud som om han var en av gudene til de andre folkeslagene, skapt av menneskehender.
Og de talede om Jerusalems Gud ligesom om Folkenes Guder paa Jorden, (som vare) Menneskenes Hænders Gjerning.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of the hands of man.
Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender.
And they spoke against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of men's hands.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of the hands of man.
De talte om Jerusalems Gud som om det var de samme som folkeslagenes guder på jorden, som er menneskehenders verk.
Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene av landene – en skapelse av menneskehender.
Og de talte om Jerusalems Gud som om folkets guder på jorden, som er menneskehenders verk.
De snakket om Jerusalems Gud som om han var som gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
And they spake agaynst the God off Ierusalem, euen as agaynst the goddes off the nacions vpon earth, which were but the workes of mens hondes.
Thus they spake against the God of Ierusalem, as against the gods of the people of the earth, euen the workes of mans hands,
And they spake against the God of Hierusalem, as against the gods of the nations of the earth, whiche were the workes of the handes of men.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, [which were] the work of the hands of man.
They spoke of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
and they speak against the God of Jerusalem as against the gods of the peoples of the land -- work of the hands of man.
And they spake of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
And they spake of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
Talking of the God of Jerusalem as if he was like the gods of the peoples of the earth, the work of men's hands.
They spoke of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
They talked about the God of Jerusalem as if he were one of the man-made gods of the nations of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkeslagene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å redde sitt land fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene til disse folkene som fedrene mine har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15Så nå: La ikke Hiskia bedra dere og lokke dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd; enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd.»
16Og hans tjenere fortsatte å tale mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa mot ham: «Som folkenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.»
18De ropte med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.
19De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
17Det er sant, Herre: Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land.
18De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.
4Deres gudebilder er sølv og gull, verk av menneskehender.
15Folkenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
8Landet deres er fullt av avguder; de bøyer seg for sine henders verk, for det fingrene deres har laget.
35Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?»
20Kan et menneske lage seg guder? Men det er jo ikke guder!
19Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd?
20Hvem av alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?
19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
29Men hvert folk laget sine egne guder og satte dem i husene på offerhaugene som samariafolket hadde gjort, hvert folk i byene der de bodde.
30Folkene fra Babylon laget Sukkot‑Benot, folkene fra Kuta laget Nergal, og folkene fra Hamat laget Asjima.
28Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg når ulykken rammer deg! For så mange som dine byer, så mange er dine guder, Juda.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
11Slik skal dere si til dem: Gudene som ikke har skapt himmelen og jorden, skal gå til grunne fra jorden og under himmelen.
32Det er på grunn av all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, kongene deres, lederne deres, prestene deres og profetene deres, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere.
4De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse, jern, tre og stein.
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for; men de vil ikke frelse dem i deres ulykkestid.
37Han skal si: Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
6Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere.
2Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem for denne deres skyld.
18Som de er, blir de som lager dem, ja, alle som setter sin lit til dem.
19For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, Havet, understellene og resten av karene som er igjen i denne byen:
8Som de er, blir også de som lager dem, ja, alle som stoler på dem.
28Der skal dere tjene guder, et verk av menneskehender, tre og stein, som verken ser eller hører eller spiser eller lukter.
20Kongen Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba for dette og ropte til himmelen.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting krenket de ham.
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
6De øser ut gull fra pungen og veier sølv på vekten. De leier en gullsmed, og han lager en gud. De bøyer seg, ja, de kaster seg ned.
41De laget en kalv i de dagene, bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine henders verk.
9De setter munnen sin i himmelen, og tungen farer fram over jorden.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
11Herren er fryktinngytende mot dem; han gjør alle jordens guder til intet. Alle kystlandene blant folkene skal, hver fra sitt sted, bøye seg for ham.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
26For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.
26Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
16Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, til Herrens vrede steg mot hans folk, så det ikke lenger fantes noen legedom.
19Et gudebilde? Håndverkeren støper det, gullsmeden overtrekker det med gull og slår sølvkjeder.