Apostlenes gjerninger 17:23
For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
For da jeg gikk omkring og så på det dere dyrker, fant jeg et alter med denne innskriften: TIL EN UKJENT GUD. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
For mens jeg gikk omkring og gransket nøye deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: \"For en ukjent Gud.\" Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: FOR EN UKJENT GUD. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.
For da jeg gikk forbi og så deres gudsyrkelser, fant jeg altaret med denne inskripsjonen: TIL DEN UKJENTE GUD. Derfor kunngjør jeg dere ham som dere uvitende tilber.
For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med påskrift: "Til en ukjent Gud." Det jeg nå forkynner for dere, er denne.
For mens jeg gikk omkring og så på deres tilbedelser, fant jeg et alter med denne inskripsjonen: TIL DEN UKJENTE GUD. Ham som dere derfor uten å vite tilber, forkynner jeg for dere.
For mens jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne inskripsjonen: Til en ukjent gud. Det som dere tilber uten å kjenne, forkynner jeg for dere.
For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med påskriften: FOR EN UKJENT GUD. Det dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
For mens jeg gikk rundt og så på deres gjenstander tilbedt i hengivelse, kom jeg over et alter med denne innskripsjonen: 'Til den ukjente Gud'. Det dere derfor tilber uten å kjenne ham, det forkynner jeg nå for dere.
For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med inskripsjonen: FOR DEN UKJENTE GUD. Hva dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.
For da jeg gikk forbi og observerte deres fromhet, fant jeg et alter med denne inskripsjonen: 'Til den ukjente Gud.' Den dere uvitende tilber, vil jeg nå forklare for dere.
For da jeg gikk omkring og betraktet deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: «FOR EN UKJENT GUD.» Den Gud som dere altså dyrker uten å kjenne ham, han forkynner jeg nå for dere.
For da jeg gikk omkring og betraktet deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: «FOR EN UKJENT GUD.» Den Gud som dere altså dyrker uten å kjenne ham, han forkynner jeg nå for dere.
For mens jeg gikk omkring og så på tingene dere tilber, fant jeg også et alter med påskriften: 'For en ukjent Gud.' Hva dere nå dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.
As I walked around and looked carefully at your objects of worship, I even found an altar with this inscription: TO AN UNKNOWN GOD. So, you are worshiping in ignorance the very one I proclaim to you.
For mens jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud.’ Det som dere altså tilber uten å vite, det forkynner jeg for dere.
thi der jeg gik omkring og betragtede eders Helligdomme, fandt jeg og et Alter, paa hvilket var skrevet: For en ukjendt Gud. Den, som I nu, uden at kjende ham, dyrke, ham forkynder jeg eder.
For as I passed by, and beheld your devotions, I found an altar with this inscription, TO THE UNKNOWN GOD. Whom therefore ye ignorantly worship, him declare I unto you.
For da jeg gikk omkring og betraktet deres gudsdyrkelse, fant jeg også et alter med påskriften: TIL DEN UKJENTE GUD. Det dere altså tilber uten å vite, det forkynner jeg for dere.
For as I passed by and observed your objects of worship, I found an altar with this inscription: TO THE UNKNOWN GOD. Therefore, the one whom you worship without knowing—Him I proclaim to you.
For as I passed by, and beheld your devotions, I found an altar with this inscription, TO THE UNKNOWN GOD. Whom therefore ye ignorantly worship, him declare I unto you.
Da jeg gikk omkring og studerte gjenstandene for deres tilbedelse, fant jeg også et alter med denne inskripsjonen: 'FOR EN UKJENT GUD.' Det dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
For da jeg gikk omkring og så på deres hellige ting, fant jeg også et alter med innskriften: Til en ukjent Gud. Denne Gud, som dere tilber uten å kjenne, forkynner jeg for dere.
For mens jeg gikk omkring og iakttok gjenstandene for deres tilbedelse, fant jeg også et alter med denne inskripsjonen: FOR EN UKJENT GUD. Det dere tilber uten å kjenne, forkynner jeg dere nå.
For mens jeg gikk omkring og så på det dere tilber, fant jeg også et alter med innskriften: TIL DEN UKJENTE GUD. Det dere tilber uten å kjenne, gir jeg dere nå kunnskap om.
For as I passed by and behelde the maner how ye worship youre goddes I founde an aultre wher in was written: vnto ye vnknowen god. Whom ye then ignoratly worship him shewe I vnto you.
I haue gone thorow, & sene youre gods seruyce, and founde an altare, where vpo was wrytten: To the vnknowne God. Now shewe I vnto you ye same, whom ye worshippe ignorauntly.
For as I passed by, and behelde your deuotions, I founde an altar wherein was written, Vnto The Vnknowen God. Whome yee then ignorantly worship, him shewe I vnto you.
For as I passed by, and behelde the maner howe ye worship your gods, I founde an aulter, wherin was written, vnto the vnknowe god. Whom ye then ignorauntly worship, him shewe I vnto you.
For as I passed by, and beheld your devotions, I found an altar with this inscription, TO THE UNKNOWN GOD. Whom therefore ye ignorantly worship, him declare I unto you.
For as I passed along, and observed the objects of your worship, I found also an altar with this inscription: 'TO AN UNKNOWN GOD.' What therefore you worship in ignorance, this I announce to you.
for passing through and contemplating your objects of worship, I found also an erection on which had been inscribed: To God -- unknown; whom, therefore -- not knowing -- ye do worship, this One I announce to you.
For as I passed along, and observed the objects of your worship, I found also an altar with this inscription, TO AN UNKNOWN GOD. What therefore ye worship in ignorance, this I set forth unto you.
For as I passed along, and observed the objects of your worship, I found also an altar with this inscription, TO AN UNKNOWN GOD. What therefore ye worship in ignorance, this I set forth unto you.
For when I came by, I was looking at the things to which you give worship, and I saw an altar with this writing on it, TO THE GOD OF WHOM THERE IS NO KNOWLEDGE. Now, what you, without knowledge, give worship to, I make clear to you.
For as I passed along, and observed the objects of your worship, I found also an altar with this inscription: 'TO AN UNKNOWN GOD.' What therefore you worship in ignorance, this I announce to you.
For as I went around and observed closely your objects of worship, I even found an altar with this inscription:‘To an unknown god.’ Therefore what you worship without knowing it, this I proclaim to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen. Etter å ha fått med seg beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så snart som mulig, dro de tilbake.
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.
17Han samtalte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og daglig på torget med dem han traff på.
18Også noen av de epikureiske og stoiske filosofene tok til å diskutere med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer — fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
20For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.
21(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til noe annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort av menneskehender.
25Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte noe, han som selv gir alle liv og ånde og alle ting.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
12De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zeustempelet, som lå utenfor byen, kom til portene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,
8Den gang, da dere ikke kjente Gud, var dere slaver for dem som av natur ikke er guder.
25Han samlet dem og også dem som arbeidet med slike ting, og sa: Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra denne virksomheten.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.
27Det er ikke bare fare for at faget vårt får dårlig rykte, men også at tempelet til den store gudinnen Artemis blir regnet for ingenting, og at hennes storhet, som hele Asia og hele den bebodde verden dyrker, blir revet ned.
27for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram til ham og finne ham — enda han jo ikke er langt borte fra en eneste av oss.
28For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne poeter har sagt: For vi er også hans slekt.
29Siden vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at det guddommelige er likt gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskers kunst og tanke.
30Etter at Gud har oversett uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker overalt å omvende seg,
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
17Og nå, brødre, jeg vet at dere handlet i uvitenhet, slik som også lederne deres.
35Byskriveren roet ned folkemengden og sa: Efesere, hvem er vel den som ikke vet at byen til efeserne er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
19Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud har nemlig gjort det kjent for dem.
20Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
21For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
2Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med mot de stumme avgudene, slik som dere ble drevet.
23og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med bilder lik et forgjengelig menneske, og av fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.
25Det skjulte i hans hjerte blir da åpenbart. Og slik faller han ned på sitt ansikt og tilber Gud og erklærer: 'Gud er virkelig blant dere.'
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
22"Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for om denne sekten vet vi at det blir talt imot overalt."
2For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke med rett innsikt.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
21For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.
4Når det så gjelder det å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
17Dette sier jeg da og vitner i Herren: Dere skal ikke lenger leve slik som de andre hedningene lever, i sitt sinns tomhet,