Apostlenes gjerninger 18:3
Fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem og arbeidet; for de var teltmakere av yrke.
Fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem og arbeidet; for de var teltmakere av yrke.
Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet, for de var teltmakere av yrke.
Og fordi de hadde samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet; de var nemlig teltmakere av yrke.
Og fordi han drev samme handverk, ble han hos dem og arbeidet. For de var teltmakere av yrke.
Og fordi han var av samme yrke, ble han boende hos dem og arbeidet, for de var teltmakere av yrke.
Og fordi han også var av samme fag, ble han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere i yrket.
Og fordi han hadde samme yrke, bodde han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere.
og siden han hadde samme yrke, ble han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere av yrke.
Og fordi han hadde samme håndverk, bodde han hos dem, og arbeidet: for de var teltmakere av yrke.
Siden de delte samme yrke, ble han boende hos dem og arbeidet der. De var nemlig teltmakere av yrke.
Og fordi han hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet, for de var teltmakere av yrke.
Ettersom han også var innesatt i samme yrke, bosatte han seg hos dem og arbeidet sammen med dem, for de alle var teltmakere.
Og fordi han drev med samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet, for yrket deres var teltmaker.
Og fordi han drev med samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet, for yrket deres var teltmaker.
Fordi han hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke.
Since they were of the same trade, he stayed with them and worked with them, for they were tentmakers by trade.
Og fordi han hadde samme yrke som de, ble han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere av yrke.
og efterdi han var af det samme Haandværk, blev han hos dem og arbeidede; thi de vare Teltmagere af Haandværk.
And because he was of the same craft, he abode with them, and wrought: for by their occupation they were tentmakers.
Siden han hadde samme håndverk som dem, ble han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere.
And because he was of the same trade, he stayed with them and worked, for by their occupation they were tentmakers.
And because he was of the same craft, he abode with them, and wrought: for by their occupation they were tentmakers.
og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere.
og siden de hadde samme yrke, ble han hos dem og arbeidet. De var nemlig teltmakere av fag.
Fordi de hadde samme yrke, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke.
Og siden de hadde samme yrke, bodde han hos dem, og de arbeidet sammen, for de var teltmakere av yrke.
And because he was of the same craft, he abode with them, and wrought: for by their occupation they were tentmakers.
And because he was of the same crafte he abode with them and wrought: their crafte was to make tentes.
And because he was of the same crafte, he abode with the, and wroughte. Their crafte was to make tentes.
And because hee was of the same crafte, he abode with them and wrought (for their crafte was to make tentes.)
And because he was of the same craft, he abode with them, and wrought (for their craft was to make tentes)
And because he was of the same craft, he abode with them, and wrought: for by their occupation they were tentmakers.
and because he practiced the same trade, he lived with them and worked, for by trade they were tent makers.
and because of being of the same craft, he did remain with them, and was working, for they were tent-makers as to craft;
and because he was of the same trade, he abode with them, and they wrought, for by their trade they were tentmakers.
and because he was of the same trade, he abode with them, and they wrought, for by their trade they were tentmakers.
And because he was of the same trade, he was living with them, and they did their work together; for by trade they were tent-makers.
and because he practiced the same trade, he lived with them and worked, for by trade they were tent makers.
and because he worked at the same trade, he stayed with them and worked with them(for they were tentmakers by trade).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter forlot Paulus Aten og kom til Korint.
2Der fant han en jøde ved navn Akvila, fra Pontus av fødsel, som nylig var kommet fra Italia sammen med sin kone Priskilla, fordi keiser Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Roma. Han gikk til dem.
24For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed som laget sølvtempler for Artemis, gav håndverkerne god fortjeneste.
25Han samlet dem og også dem som arbeidet med slike ting, og sa: Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra denne virksomheten.
4Han samtalte i synagogen hver sabbat og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.
25Han var opplært i Herrens vei, og brennende i ånden talte og lærte han nøyaktig om det som gjaldt Herren, selv om han bare kjente Johannesdåpen.
26Han begynte også å tale frimodig i synagogen. Da Akvila og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og la Guds vei mer nøyaktig ut for ham.
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
28For med kraft tilbakeviste han jødene offentlig og viste ved skriftene at Messias er Jesus.
18Paulus ble værende enda mange dager. Så tok han avskjed med brødrene og seilte til Syria; Priskilla og Akvila var med ham. Han hadde klippet håret i Kenkreai, for han hadde et løfte.
19De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
3Hils Priska og Akvila, mine medarbeidere i Kristus Jesus,
11Han ble der i ett år og seks måneder og underviste dem Guds ord.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
7Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud; huset hans lå inntil synagogen.
3Paulus ønsket at han skulle reise med ham; han tok ham da med og omskar ham på grunn av jødene som fantes i de traktene, for alle visste at hans far var greker.
43Peter ble der mange dager hos en som het Simon, en garver.
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.
2Som hans sed var, gikk Paulus inn til dem, og tre sabbater på rad samtalte han med dem ut fra Skriftene.
17Han samtalte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og daglig på torget med dem han traff på.
18Også noen av de epikureiske og stoiske filosofene tok til å diskutere med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer — fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
30I to hele år ble Paulus boende i sin egen leide bolig, og han tok imot alle som kom til ham,
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
3Der ble han i tre måneder. Da jødene la en plan mot ham idet han skulle gå om bord for å seile til Syria, besluttet han å reise tilbake gjennom Makedonia.
4Han ble fulgt helt til Asia av Sopater fra Berea, av tessalonikerne Aristarkos og Sekundus, dessuten Gaius fra Derbe og Timoteus, og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyrene, og tilreisende romere,
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk inn og ut, og han talte frimodig i Herren Jesu navn.
1I Ikonion skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der vi mente at det var et bønnested. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet.
8Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder; han samtalte og overbeviste om det som gjelder Guds rike.
9Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien foran mengden, trakk han seg tilbake fra dem, skilte ut disiplene og hadde daglige samtaler i forelesningssalen til Tyrannus.
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
21Derfor må en av de mennene som var sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
6Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
11Også Jesus, som kalles Justus, hilser dere. Disse er de eneste av de omskårne som er medarbeidere med meg for Guds rike, og de har vært til trøst for meg.
7Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.