Forkynneren 12:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Før sølvstrengen slites av og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet bryter sammen ved brønnen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sak 4:2-3 : 2 Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser – se, en lysestake helt av gull, med en skål på toppen, og sju lamper på den; sju og sju rør til lampene som er på toppen av den. 3 Og to oliventrær ved den, ett på høyre side av skålen og ett på venstre side.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    7Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.

  • 76%

    1Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og årene da du sier: Jeg har ingen glede av dem.

    2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.

    3Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.

    4Og dørene mot gaten blir stengt når lyden av kverningen blir svak; man står opp ved fuglesang, og alle tonene blir svake.

    5Også er man redd for høyder og for skrekk på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten.

  • 7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.

  • 69%

    10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?

    11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,

    12slik legger mennesket seg og står ikke opp; før himmelen forgår, våkner de ikke og blir ikke vekket fra sin søvn.

  • 11Mine dager er forbi, mine planer er revet i stykker, det som var mitt hjertes skatt.

  • 69%

    11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?

  • 14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.

  • 69%

    8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.

    9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være glad i dine ungdomsdager! Følg hjertets veier og det øynene dine ser, men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.

    10Fjern harme fra hjertet ditt og legg bort det som plager kroppen din; for barndom og ungdom er tomhet.

  • 69%

    14Bryter han ned, blir det ikke bygd opp; lukker han noen inne, blir det ikke åpnet.

    15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.

  • 10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.

  • 20Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

  • 15da ville alt som lever dø på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.

  • 12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.

  • 12Hos de gamle er visdom, og et langt liv gir innsikt.

  • 6En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.

  • 21Blir ikke teltsnoren deres rykket opp? De dør uten visdom.

  • 2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for det er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.

  • 12For også mennesket kjenner ikke sin tid: Som fiskene som fanges i et ondt garn, og som fuglene som blir grepet i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

  • 16Vil det gå ned til dødsrikets bommer? Skal vi sammen få hvile i støvet?

  • 17Vær heller ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?

  • 6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?

  • 11Da stønner du til slutt når kroppen og kjøttet ditt tæres bort.

  • 9Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 33Et leirkar som noe av dette faller ned i, alt som er inni det, blir urent, og karet skal dere slå i stykker.

  • 22da må skulderen min falle fra skulderleddet, og armen min bli brukket ut av ledd.

  • 12Er min styrke steinenes styrke? Er mitt kjød av bronse?

  • 5Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.

  • 14«Vi må jo dø og er som vann som blir øst ut på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke bort livet; han legger planer for at den forviste ikke skal bli støtt bort fra ham.»

  • 22Hans sjel er nær ved graven, hans liv ved dødens sendebud.

  • 19Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.

  • 6Han kaller på sine stormenn; de snubler mens de rykker fram. De skynder seg til muren, og skjoldtaket blir reist.

  • 15Derfor kommer ulykken brått over ham; plutselig blir han knust, og det finnes ingen legedom.

  • 26Du skal komme til graven i høy alder, som et kornnek som samles inn i sin tid.

  • 66%

    15Drikk vann fra din egen sisterne, rinnende vann fra din egen brønn.

    16Skal kildene dine strømme ut på gaten, bekker av vann på torgene?

  • 10Hennes grunnvoller blir knust; alle som lever av lønn, er tynget av sorg.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

  • 2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.

  • 22For få år er igjen, og jeg skal gå en vei jeg ikke vender tilbake fra.