Forkynneren 2:18
Jeg hatet også all min møye som jeg hadde under solen, fordi jeg må overlate den til en som kommer etter meg.
Jeg hatet også all min møye som jeg hadde under solen, fordi jeg må overlate den til en som kommer etter meg.
Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
Jeg hatet også alt mitt strev som jeg har strevd under solen, fordi jeg må la det være igjen til et menneske som kommer etter meg.
Ja, jeg hatet alt mitt strev som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må etterlate det til det menneske som kommer etter meg.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg strevde med under solen, for jeg må etterlate det til mennesket som kommer etter meg.
Ja, jeg hatet all min slit som jeg har slitt under solen; for jeg må etterlate det til mannen som skal komme etter meg.
Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen; for jeg måtte etterlate det til mannen som kommer etter meg.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg måtte etterlate det til en som kommer etter meg.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg arbeidet med under solen, for å etterlate det til et menneske som kommer etter meg.
Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.
Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, for jeg må overlate det til den som kommer etter meg.
I hated all my toil under the sun because I must leave it to the one who comes after me.
Ja, jeg hatet all min flid som jeg hadde pådratt meg under solen, da jeg skulle etterlate det til mennesket som skulle komme etter meg.
Og jeg hadede alt mit Arbeide, som jeg havde arbeidet under Solen, at jeg skulde efterlade det til et Menneske, som skulde være efter mig.
Yea, I hated all my labour which I had taken under the sun: bause I should leave it unto the man that shall be after me.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må la det til mannen som skal komme etter meg.
Yes, I hated all my labor that I had labored under the sun, because I must leave it to the man who will come after me.
Yea, I hated all my labour which I had taken under the sun: because I should leave it unto the man that shall be after me.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet under solen, fordi jeg må la det til mannen som kommer etter meg.
Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må overlate det til en mann som kommer etter meg.
Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet med under solen, og måtte gi fra meg til mennesket som skulle komme etter meg.
Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort, fordi den mannen som kommer etter meg vil nyte dens frukt.
Yee I was weery of all my laboure, which I had taken vnder the Sonne, because I shulde be fayne to leaue them vnto another man, that cometh after me:
I hated also all my labour, wherein I had trauailed vnder the sunne, which I shall leaue to the man that shalbe after me.
Yea I was weery of my labour which I had taken vnder the sunne, because I shoulde be fayne to leaue them vnto another man that commeth after me:
Yea, I hated all my labour which I had taken under the sun: because I should leave it unto the man that shall be after me.
I hated all my labor in which I labored under the sun, seeing that I must leave it to the man who comes after me.
And I have hated all my labour that I labour at under the sun, because I leave it to a man who is after me.
And I hated all my labor wherein I labored under the sun, seeing that I must leave it unto the man that shall be after me.
And I hated all my labor wherein I labored under the sun, seeing that I must leave it unto the man that shall be after me.
Hate had I for all my work which I had done, because the man who comes after me will have its fruits.
I hated all my labor in which I labored under the sun, because I must leave it to the man who comes after me.
Futility of Being a Workaholic So I loathed all the fruit of my effort, for which I worked so hard on earth, because I must leave it behind in the hands of my successor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
16For den vise blir ikke husket mer enn dåren for alltid; for i de dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør ikke den vise som dåren!
17Så hatet jeg livet, for det som skjer under solen ble meg tungt; for alt er tomhet og jag etter vind.
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
23For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Alt det øynene mine ønsket, holdt jeg ikke tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt gledet seg over all min møye; og dette var min del av all min møye.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se på visdom, vanvidd og dårskap. For hva kan den mannen gjøre som kommer etter kongen? Ikke annet enn det som allerede er gjort.
2Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
2Jeg priste de døde som alt har fått dø, fremfor de levende som ennå lever.
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
9Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.
10Slik så jeg også at ugudelige ble begravet; de kom og gikk fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort slik, ble de glemt. Også dette er tomhet.
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
7Igjen så jeg tomhet under solen.
8Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
15Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre ungdommen som trer fram i hans sted.
16Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
8Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.
14Det finnes en tomhet på jorden: Det er rettferdige som det går slik med som de ugudeliges gjerning tilsier, og ugudelige som det går slik med som de rettferdiges gjerning tilsier. Jeg sa: Også dette er tomhet.
15Da priste jeg gleden: For det finnes ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og være glad. Det får følge ham i hans strev alle de dager han lever, dem Gud gir ham under solen.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
4Jeg utførte storverk: Jeg bygde meg hus og plantet vingårder for meg.
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det finnes ikke noe nytt under solen.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.