Esekiel 24:12
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
Med løgner har hun slitt seg ut, og den store irren vil ikke gå av henne. Hennes irr skal være i ilden.
Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
She has wearied herself with toil, and her heavy corrosion has not gone from her; her rust will be burned away in the fire.
Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
Den gjorde (mig) Møie med (idel) Uret, og dens meget Skum udkom ikke af den, dens Skum (skal fortæres) i Ilden.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har trettet seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skum skal være i ilden.
She has wearied herself with lies, and her great scum did not go out of her: her scum shall be in the fire.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
But it will not go off, there is so moch off it: the rustinesse must be brent out.
She hath wearied her selfe with lyes, and her great skomme went not out of her: therefore her skomme shall be consumed with fire.
She hath weeried her selfe with labour, yet her great scum is not gone of her, in the fire her scum must be consumed.
She hath wearied [herself] with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum [shall be] in the fire.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
`With' sorrows she hath wearied herself, And the abundance of her scum goeth not out of her, In the fire `is' her scum.
She hath wearied `herself' with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust `goeth not forth' by fire.
She hath wearied [herself] with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust [goeth not forth] by fire.
I have made myself tired to no purpose: still all the waste which is in her has not come out, it has an evil smell.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
It has tried my patience; yet its thick rot is not removed from it. Subject its rot to the fire!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.
11Sett den tom på glørne, så den blir het og bronsen brenner; i dens indre skal urenheten smelte, og rusten bli fortært.
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, skal du ikke bli ren fra din urenhet mer, før jeg har lagt min vrede ned i deg.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen – en gryte med rust i, og rusten går ikke av! Ta ut bitene stykke for stykke, uten at det kastes lodd om dem.
7For blodet hennes er i den; på den nakne klippen satte hun det. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
17Babels sønner kom til henne i kjærlighetsleiet; de gjorde henne uren med sin horedom, og hun ble uren ved dem. Så fikk hun avsky for dem.
18Da hun blottet sin horedom og avdekket sin nakenhet, fikk jeg også avsky for henne, slik jeg hadde fått avsky for hennes søster.
5For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
7Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og all hennes horelønn skal brennes i ild. Alle hennes avgudsbilder vil jeg legge øde; for av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de vende tilbake.
10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?
35Derfor, du hore, hør Herrens ord.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble tømt ut og din nakenhet ble blottlagt i dine horedommer med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av blodet av dine barn som du gav dem,
22Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er utvannet med vann.
24Menneskesønn, si til landet: Du er et land som ikke er renset og ikke har fått regn på vredens dag.
1Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
30Dette blir gjort mot deg fordi du drev hor etter folkene og ble uren med deres avguder.
41De skal brenne husene dine med ild og fullbyrde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg gjør ende på ditt horeliv, og heller ikke betaling skal du gi mer.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
29Belgen er svidd, ilden er brukt opp; blyet er smeltet. Forgjeves har smelteren renset, de onde er ikke skilt ut.
58Din skjensel og dine avskyelige ting har du måttet bære, lyder ordet fra Herren.
10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.
4For de mange horegjerningene til den forførende prostituerte, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag med sine horegjerninger og slekter med sine trolldommer.
14Men hun økte sin horedom; hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere inngravert i rød oker.
9På grunn av hennes horeliv ble landet vanhelliget; hun drev hor med stein og med tre.
28Profetene hennes kalker over for dem med løs kalk. De ser løgn og spår falskt for dem. De sier: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke har talt.
7Hun overgav sin horedom til dem, til de utvalgte blant Assurs sønner alle som en; med alle dem hun hadde lyst på, gjorde hun seg uren, og med alle deres avguder ble hun uren.
8Sin horedom fra Egypt forlot hun ikke. Der lå de med henne i hennes ungdom, der knadde de hennes jomfrubarm, og de utøste sin horedom over henne.
22Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, kaster jeg i stor trengsel, dersom de ikke vender om fra sine gjerninger.
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min vrede over dere.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
22Selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din skyld inngravert for mitt ansikt, sier Herren Gud.
23Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Baalene»? Se din vei i dalen, kjenn hva du har gjort – en ung, lett kamel som slynger sammen sporene sine.
38Tørke over hennes vann, så det tørker ut! For det er et land med utskårne bilder, og de går av hengslene for skrekkbildene.
30Hvor sykt er ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette som en skamløs hore.
18Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg. Alle sammen er bronse, tinn, jern og bly i smelteovnen; de er blitt slagg av sølv.
43Da sa jeg om den som var utslitt av utroskap: Nå skal de bruke henne som en prostituert – ja, henne.
16Du tok av klærne dine og laget deg fargerike offerhauger; på dem drev du hor. Slikt har ikke hendt og skal ikke hende.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?