1 Mosebok 15:8
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Og han sa: Herre HERREN, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
But Abram said, "Lord GOD, how can I know that I will possess it?"
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Da sagde han: Herre, Herre, hvorpaa skal jeg kjende, at jeg skal eie det?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
And he said, Lord GOD, how shall I know that I shall inherit it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
But Abram sayde: LORDE LORDE, Wherby shall I knowe, that I shall possesse it?
And he said, O Lord God, whereby shall I knowe that I shall inherite it?
And he sayde: Lorde God wherby shall I knowe that I shall inherite it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?'
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
But Abram said,“O Sovereign LORD, by what can I know that I am to possess it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli meget stor.
2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.
3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
4Da kom Herrens ord til ham: Denne mannen skal ikke arve deg. En som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.
5Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
7Han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.
9Han sa til ham: Hent for meg en treårig kvige, en treårig geit og en treårig vær, og en turteldue og en dueunge.
17Reis deg, vandre gjennom landet, både i lengden og i bredden, for jeg vil gi det til deg.
11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arveloddet deres.
18han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan som deres arvelodd.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.
13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.
2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
8Jeg vil gi deg og din ætt etter deg landet der du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
7Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt, til det landet jeg vil vise deg.
12Det landet jeg ga Abraham og Isak, gir jeg til deg; og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg.
8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
18Abraham skal jo helt sikkert bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
19For jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg å holde Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan bringe over Abraham det han har talt om.
5Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
7Du er Herren Gud som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham.
8Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt. Du sluttet pakt med ham for å gi hans etterkommere landet til kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt dine ord, for du er rettferdig.
24Menneske, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én og fikk landet i eie. Vi er mange; til oss er landet gitt som eiendom.»
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
16Du skal bli vanæret i deg selv for øynene på folkene, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
2Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig tallrik.