Hebreerbrevet 2:8
Alt la du under hans føtter. Når han la alt under ham, lot han ingenting bli stående som ikke var underlagt ham. Nå ser vi likevel ennå ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. Når han la alt under ham, lot han ingenting bli stående som ikke var underlagt ham. Nå ser vi likevel ennå ikke at alt er lagt under ham.
du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, lot han ingenting være unntatt som ikke var underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. Da han la alt under ham, lot han ingenting være unndratt. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, unnlot han ikke noe som ikke er ham underlagt. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Du har lagt alt i underkastelse under hans føtter. For da han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke var lagt under ham. Men nå ser vi ikke ennå alt lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. For når du la alt under ham, etterlot du ikke noe som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt være underlagt ham.
Du har lagt alle ting under hans føtter. For da han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt styrt av ham.
Du la alt under hans føtter. Ved at han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham; likevel ser vi ennå ikke alt være ham underlagt.
alle ting la du under hans føtter. For da han la alle ting under ham, lot han ikke noe tilbake som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alle ting underlagt ham.
Alt la du under hans føtter. For i det han la alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
Du la alle ting under hans føtter. For når han underla alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
Du har lagt alt under hans føtter. I det han underla alt under seg, lot han ingenting være utenfor hans herredømme, men ennå ser vi ikke at alt er helt underlagt ham.
Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. For i det han la alt under ham, lot han intet bli tilbake som ikke er ham underlagt. Nå ser vi ennå ikke at alt er ham underlagt.
and You put everything under his feet.' In putting everything under him, God left nothing that is not subject to him. However, at present, we do not yet see everything subjected to him.
Alt la du under hans føtter. For ved å underlegge ham alt, har han ikke etterlatt noe som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
alle Ting lagde du under hans Fødder. Idet han altsaa underlagde ham alle Ting, undtog han Intet, som jo er ham underlagt; dog see vi endnu ikke alle Ting at være ham underlagte.
Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing that is not put under him. But now we see not yet all things put under him.
Du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
You have put all things in subjection under his feet. For in that He put all in subjection under him, He left nothing that is not put under him. But now we do not yet see all things put under him.
Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing that is not put under him. But now we see not yet all things put under him.
Du la alle ting under hans føtter.» For ved å legge alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
Du la alt under hans føtter.' For i det han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke at alt er underlagt ham.
Du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, utelot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
Du la alt under hans føtter. For ved å gi mennesket herredømme over alt, lot Gud intet bli utenfor hans myndighet, selv om vi ennå ikke ser alt lagt under ham.
Thou hast put all thynges in subieccion vnder his fete. In that he put all thynges vnder him he left nothynge that is not put vnder him.
Thou hast put all thinges in subieccion vnder his fete. In that he subdued all thinges vnto him, he lefte nothinge that is not put vnder him.
Thou hast put all things in subiection vnder his feete; in that he hath put all things in subiection vnder him, he left nothing that should not be subiect vnto him. But we yet see not all things subdued vnto him,
Thou hast put all thynges in subiectio vnder his feete. In yt he put all thinges vnder hym, he left nothyng that is not put vnder hym. But nowe, we see not yet all thynges put vnder hym.
Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing [that is] not put under him. But now we see not yet all things put under him.
You have put all things in subjection under his feet." For in that he subjected all things to him, he left nothing that is not subject to him. But now we don't see all things subjected to him, yet.
all things Thou didst put in subjection under his feet,' for in the subjecting to him the all things, nothing did He leave to him unsubjected, and now not yet do we see the all things subjected to him,
Thou didst put all things in subjection under his feet. For in that he subjected all things unto him, he left nothing that is not subject to him. But now we see not yet all things subjected to him.
Thou didst put all things in subjection under his feet. For in that he subjected all things unto him, he left nothing that is not subject to him. But now we see not yet all things subjected to him.
You put all things under his feet. For in making man the ruler over all things, God did not put anything outside his authority; though we do not see everything under him now.
You have put all things in subjection under his feet." For in that he subjected all things to him, he left nothing that is not subject to him. But now we don't see all things subjected to him, yet.
You put all things under his control.” For when he put all things under his control, he left nothing outside of his control. At present we do not yet see all things under his control,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies: «Alt er lagt under», er det klart at dette ikke omfatter ham som la alt under ham.
28Men når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som har lagt alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.
5Hva er da et menneske at du husker på det, et menneskebarn at du tar deg av det?
6Du gjorde ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.
7Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter.
20det virket han i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
21høyt over all makt og myndighet og kraft og herredømme og hvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsalder, men også i den kommende,
22og alt la han under hans føtter, og ham ga han som hode over alle ting for kirken,
23som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.
5For det er ikke engler han har underlagt den kommende verden som vi taler om.
6Men noen har et sted vitnet og sagt: Hva er et menneske, at du husker på det, eller et menneskebarn, at du ser til ham?
7En kort tid gjorde du ham lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham, og du satte ham over dine henders gjerninger.
9Men vi ser Jesus, som en kort tid var gjort lavere enn englene, kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10For det sømte seg for ham – for hvem og ved hvem alt er – da han skulle føre mange barn til herlighet, å fullende gjennom lidelser ham som er banebryteren for deres frelse.
24Deretter kommer slutten, når han overgir riket til Gud, Faderen, når han gjør ende på all makt og all myndighet og kraft.
25For han må herske til han har lagt alle fiender under sine føtter.
13Til hvilken av englene har han noen gang sagt: «Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter»?
34For David steg ikke opp til himlene, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
35til jeg legger dine fiender som en fotskammel for dine føtter.
8ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9Derfor har også Gud opphøyet ham høyt og gitt ham navnet over alle navn,
10for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
11og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Fars ære.
22han som er ved Guds høyre hånd, etter at han gikk inn i himmelen, og engler, makter og krefter er blitt underlagt ham.
13og siden venter han til hans fiender blir lagt som en skammel for hans føtter.
3For Herren, Den Høyeste, er fryktinngytende, en stor konge over hele jorden.
8Men om Sønnen: «Din trone, Gud, står i all evighet; rettferdighetens septer er septeret i ditt rike.»
8Derfor sier Skriften: Han steg opp i det høye, han førte fanger med seg og ga gaver til menneskene.
9(Dette: Han steg opp – hva betyr det om ikke at han også først steg ned til jordens nederste områder?)
10Han som steg ned, er også han som steg opp høyt over alle himler, for å fylle alt.
43til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
2Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har gjort til arving over alle ting; ved ham skapte han også universet.
3Han er utstrålingen av Guds herlighet og avtrykket av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Etter at han ved seg selv hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4Og han ble så mye høyere enn englene, i samme grad som det navnet han har arvet, overgår deres.
5For til hvilken av englene har han noen gang sagt: «Du er min Sønn, jeg har i dag født deg»? Og igjen: «Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg»?
6Og når han igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: «Alle Guds engler skal tilbe ham.»
16For i ham ble alt skapt, i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er skapt ved ham og til ham.
17Han er før alt, og i ham holdes alt sammen.
18Han er hodet for kroppen, kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i alt skal være den fremste.
8Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
1Av David. En salme. Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.
44Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.
20og ved ham forsone alt med seg selv, idet han skapte fred ved blodet på hans kors—ved ham—enten det som er på jorden eller det som er i himlene.
21Han skal forvandle vår kropp i dens fornedrelse, så den blir lik den kroppen han har i herlighet, etter den kraft som gjør at han også kan legge alt under seg.
15Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue; han triumferte over dem i ham.
13Ingen skapning er skjult for ham; alt ligger nakent og blottlagt for hans øyne. For ham skal vi stå til regnskap.
10Og: «Du, Herre, i begynnelsen la du jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»
15og befri alle dem som av frykt for døden hele livet var underlagt trelldom.
10til en plan for tidens fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden, i ham.
36David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.