Jesaja 10:30

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Rop høyt, Gallims datter! Lytt, Laisha! Stakkars Anatot!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:44 : 44 Men Saul hadde gitt Mikal, hans datter, Davids kone, til Palti, sønn av Lajis, fra Gallim.
  • Jer 1:1 : 1 Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamins land.
  • Jos 21:18 : 18 Anatot med beitemarkene og Almon med beitemarkene — fire byer.
  • Dom 18:7 : 7 De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
  • Dom 18:29 : 29 De kalte byen Dan, etter Dan, sin far, som var sønn av Israel. Men tidligere het byen Laisj.
  • 1 Kong 2:26 : 26 Til Ebjatar presten sa kongen: «Gå til markene dine i Anatot! Du er en dødens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herrens paktkiste foran min far David, og du delte den trengsel min far var i.»
  • Jer 32:8 : 8 Og Hanamel, min onkels sønn, kom til meg i vaktgården, slik Herren hadde sagt, og sa: Kjøp, jeg ber deg, min åker som er i Anatot, i Benjamins land; for du har arveretten, og deg tilkommer løsningsretten. Kjøp den for deg! Da skjønte jeg at det var Herrens ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    31Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.

    32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.

  • 72%

    32Anatot, Nob og Ananja.

    33Hasor, Rama, Gittajim.

  • 70%

    10Fortell det ikke i Gat, gråt ikke! I Bet-Leafra, velt deg i støvet.

    11Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.

  • 29Over vadestedet har de gått; i Geba tar de nattely. Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet.

  • 69%

    18Ater, Hiskia, Asur.

    19Hodija, Hasjum, Besaj.

  • 68%

    15For en røst bringer budskap fra Dan, og fra Efraims fjell kunngjøres ulykken.

    16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.

  • 14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!

  • 21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd.

  • 20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.

  • 20Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke i Asjkelons gater, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårnes døtre skal juble.

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 23Det skal ikke bli noen rest igjen for dem, for jeg skal føre ulykke over mennene i Anatot i året for deres straff.

  • 19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»

  • 10Den dagen, sier Herren, skal det lyde skrik ved Fiskeporten, klagerop fra den nye bydelen og et stort brak fra høydene.

  • 67%

    9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?

    10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

    11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»

  • 20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 1Og du, Betlehem Efrata, liten til å være blant Judas slekter: Fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.

  • 31Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

  • 1Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.

  • 8Blås i horn i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Bak deg, Benjamin!

  • 2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.

  • 66%

    10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.

    11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.

  • 20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlige flokk?

  • 1Ta dere i sikkerhet, Benjamins sønner, ut fra Jerusalem! Blås i horn i Tekoa, reis et varsel på Bet-Hakkerem, for en ulykke viser seg fra nord, en stor ødeleggelse.

  • 18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

  • 9Stig opp på et høyt fjell, Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!

  • 5Så sier Herren: Vi hører rop av redsel; det er frykt og ikke fred.

  • 26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.

  • 15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.

  • 5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

  • 3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

  • 1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?

  • 26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 65%

    18Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!

    19Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne.

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.

  • 9Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Trygge døtre, lytt til mitt ord!

  • 30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.

  • 6Rop av fryd og juble, du som bor på Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.