Jesaja 59:16
Han så at det ikke var noen, han ble forferdet over at ingen gikk i forbønn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen, han ble forferdet over at ingen gikk i forbønn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, han undret seg over at ingen gikk i forbønn. Da var det hans egen arm som hjalp ham, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn; derfor hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen mellommann; derfor brakte hans arm frelse for ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som sto som forbeder: derfor brakte hans arm frelse til ham; og hans rettferd, den støttet ham.
Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som gikk i mellom. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke fantes noen, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor frelste hans arm ham, og hans rettferdighet opprettholdt ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
He saw that there was no one; He was appalled that there was no intercessor. So His own arm brought salvation, and His righteousness sustained Him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn. Så hans egen arm frelste ham, og hans egen rettferdighet understøttet ham.
Og han saae, at der var ingen Mand, og han forskrækkedes saare, at der var ingen Forbeder; men hans Arm frelste ham, og hans Retfærdighed, den opholdt ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som kunne gå i forbønn. Derfor brakte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet støttet ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it sustained him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn: derfor brakte hans egen arm frelse for ham; og hans rettferdighet, den understøttet ham.
Og Han ser at det ikke er noen mann, og er forbauset over at det ikke er noen som griper inn, så hans egen arm skaffer ham frelse, og hans rettferdighet støtter ham.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor brakte hans egen arm frelse for ham, og hans rettferdighet, den støttet ham.
Og han så at det ikke var noen, og var overrasket over at det ikke var noen til å ta opp deres sak: så hans arm ga frelse, og han gjorde rettferdigheten til sin støtte.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He sawe also, that there was no man, which had pitie therof, or was greued at it. And he helde him by his owne power, and cleued to his owne rightuousnes.
And when he sawe that there was no man, hee wondered that none woulde offer him selfe. Therefore his arme did saue it, and his righteousnes it selfe did sustaine it.
He sawe also that there was no man righteous, and he wondred that there was no man to helpe hym: wherefore he helde hym by his owne power, and he sustayned hym by his owne righteousnesse.
¶ And he saw that [there was] no man, and wondered that [there was] no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
And He seeth that there is no man, And is astonished that there is no intercessor, And His own arm giveth salvation to Him, And His righteousness -- it sustained Him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and was surprised that there was no one to take up their cause: so his arm gave salvation, and he made righteousness his support.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
The Lord Intervenes He sees there is no advocate; he is shocked that no one intervenes. So he takes matters into his own hands; his desire for justice drives him on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, for det var ingen som støttet. Da gav min egen arm meg frelse, og min harme var det som støttet meg.
17Han kledde seg i rettferd som i en brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han tok på seg hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som i en kappe.
15Sannheten er borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
42De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.
5Min rettferd er nær, min frelse er gått ut; mine armer dømmer folkene. Øyene venter på meg, og til min arm setter de sitt håp.
1Se, Herrens arm er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
8Ved tvang og ved dom ble han tatt bort. Hvem tenkte på hans samtid? For han ble avskåret fra de levendes land; for mitt folks overtredelse kom slaget over ham.
9Han fikk sin grav blant de ugudelige, hos en rik i sin død, enda han ikke hadde gjort vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når hans liv blir et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal ha framgang ved hans hånd.
11Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utøste sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
4Når min ånd overveldes i meg, kjenner du min sti; på veien jeg går, har de lagt en snare for meg.
1Hvem trodde vårt budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
2Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.
10Herren har avdekket sin hellige arm for øynene på alle folkeslag, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.
1Hvem er han som kommer fra Edom, med rødfargede klær fra Bosra? Han som er majestetisk i sin drakt, som skrider fram i sin store kraft? – Det er jeg som taler i rettferd, mektig til å frelse.
41Du lot mine fiender vende meg ryggen, og dem som hatet meg, gjør jeg ende på.
11Jeg, jeg er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.
2Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
28Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men får ikke svar.
5Han skal få velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.
30Jeg søkte blant dem etter en mann som kunne bygge muren og stå i gapet foran meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
7De løfter den opp på skulderen og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Fra stedet rikker den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke ut av hans trengsel.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
31For han står ved den nødlidenes høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer ham.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, en frelser.
3Vinpressen har jeg tråkket alene, av folkene var ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og hele min drakt tilsølte jeg.
20En gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra sine overtredelser, sier Herren.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
13Se, min tjener skal handle med visdom; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.
69og han har reist opp for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
4Han blir ikke matt og han blir ikke knekket før han har satt retten på jorden; fjerne kyster venter på hans lov.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, for tomhet og vind har jeg brukt opp min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
10Se, Herren Gud kommer med kraft, hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, hans belønning går foran ham.
11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.
22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
15Slik skal han få mange folkeslag til å undres; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, får de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
36For Herren vil dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte, at det ikke finnes noen igjen, verken bunden eller fri.
24Om meg skal en si: «Bare i Herren er rettferd og styrke.» Til ham skal de komme, og til skamme blir alle som er forbitret mot ham.
11Den rettferdige gleder seg når han ser hevnen; han skal vaske sine føtter i blodet fra den onde.
33«I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»
2Se, Gud er min frelse; jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
39De rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres vern i trengselens tid.
19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
6Vi vil juble over din seier, i vår Guds navn vil vi heise banner. Måtte Herren oppfylle alle dine bønner.
13Jeg lar min rettferd komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse lar jeg ikke vente. Jeg gir Sion frelse, og Israel min herlighet.
2Hvor godt har du hjulpet den som er uten kraft, du har reddet en arm uten styrke!