Jesaja 64:8
Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
Men nå, HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
Men nå, HERRE, du er vår far! Vi er leiren, og du er vår pottemaker, og vi er alle dine henders verk.
Bli ikke sint, Herre, og glem ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.
Men nå, O HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verket av din hånd.
Herre! Ikke vær så veldig sint, og husk ikke på våre synder for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Men nå, å HERRE, du er vår far; vi er leire, og du er vår formgiver, og vi alle er verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
Do not be exceedingly angry, LORD, and do not remember our sins forever. Behold us, we are all your people.
Herre, bli ikke veldig vred og husk ikke evig på misgjerning. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Herre! vær ikke saa saare vred, og kom ikke Misgjerninger evindeligen ihu; see, sku dog, vi ere alle dit Folk.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du vår pottemaker; vi er alle laget ved dine hender.
But now, O LORD, you are our father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
Men nå, Herre, du er vår Far, vi er leiren, og du er vår former, vi er alle verkene av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
But now o LORDE, thou father of ours: we are the claye, and thou art oure potter, and we all are the worke of thy hondes.
But now, O Lord, thou art our Father: we are the clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thine hands.
But nowe, O Lorde, thou father of ours, we are thy clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thy handes.
But now, O LORD, thou [art] our father; we [are] the clay, and thou our potter; and we all [are] the work of thy hand.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
And now, O Jehovah, thou `art' our Father, We `are' the clay, and Thou our Framer, And the work of Thy hand -- all of us.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Be not very angry, O Lord, and do not keep our sins in mind for ever: give ear to our prayer, for we are all your people.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
Yet, LORD, you are our father. We are the clay, and you are our potter; we are all the product of your labor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
5Vi ble alle som urene, og all vår rettferd er som et urent klesplagg. Vi visnet alle som et blad, og vår skyld fører oss bort som vinden.
6Ingen påkaller ditt navn eller reiser seg for å gripe fatt i deg; for du har skjult ansiktet ditt for oss og overgitt oss i skyldens vold, så vi smuldrer bort.
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
3Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han var i arbeid ved dreieskiven.
4Når karet han holdt på å lage av leire, mislyktes i pottemakerens hånd, gjorde han det om til et annet kar, slik pottemakeren fant det rett å gjøre.
5Da kom Herrens ord til meg:
6Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, slik denne pottemakeren gjør? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
16For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
9Ve den som tretter med sin skaper, et leirskår blant leirskår av jord! Sier leiren til sin former: «Hva gjør du?» og om ditt verk: «Han har ingen hender?»
16Hvor bakvendt dere er! Skal pottemakeren regnes som leire, så verket kan si om sin maker: «Han laget meg ikke», og det formede karet si om sin former: «Han forstår ingenting»?
20Men, menneske, hvem er du som tar til motmæle mot Gud? Sier vel formverket til ham som formet det: 'Hvorfor gjorde du meg slik?'
21Har ikke pottemakeren myndighet over leiren, så han av den samme leirmassen kan gjøre ett kar til heder og et annet til vanære?
8Dine hender har formet og gjort meg, helt og fullt, på alle kanter; men du ødelegger meg.
9Kom i hu, jeg ber deg, at du formet meg som leire, og at du vil føre meg tilbake til støv.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
1Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.
45Du gjorde oss til skarn og avfall blant folkene.
6Kom, la oss tilbe og bøye oss, la oss knele foran Herren, vår skaper.
7For han er vår Gud, og vi er hans folk, den hjorden han leder. I dag, om dere hører hans røst,
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
19Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem ditt navn ikke er nevnt over. Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene ristet for ditt åsyn!
3Vit at Herren er Gud. Han har skapt oss, og vi er hans, hans folk og den flokken han gjeter.
11Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Spør meg om det som kommer! Om mine barn og om mine henders verk – vil dere befale meg?
2Zions dyrebare sønner, som var veid som rent gull – hvordan er de regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!
12Herre, du skal skape fred for oss, for også alt det vi har gjort, har du gjort for oss.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ditt navn vil vi minnes.
6Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
27De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
14For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
2Alt dette har min hånd gjort, slik ble alt til, sier Herren. Men til denne ser jeg: til den som er ydmyk og knust i ånden og som skjelver for mitt ord.
50Er det ikke min hånd som har gjort alt dette?
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
24Så sier Herren, din løser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som spenner ut himmelen alene og brer ut jorden – hvem var med meg?
6Se, jeg er for Gud som du; også jeg er formet av leire.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
8Som de er, blir også de som lager dem, ja, alle som stoler på dem.
2Så sier Herren, han som gjør dette, Herren som former det for å stadfeste det — Herren er hans navn:
9Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!