Johannes 21:7
Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.
Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg - for han var naken - og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippelen som Jesus elsket til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han på seg fiskejakken (for han var naken), og kastet seg i sjøen.
Den disiplen som Jesus elsket, sa til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg klærne sine (for han var naken) og kastet seg i havet.
Da sa disippelen som Jesus elsket til Peter: "Det er Herren." Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg klærne (for han hadde ikke noe på seg) og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: "Det er Herren." Når Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kledningen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han om seg ytterkappen (for han var naken) og kastet seg i sjøen.
Den disippel som Jesus elsket, sa til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen han hadde tatt av seg, og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg sin fiskerkappe (for han var naken) og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han ytterkappen på seg, for han var lettkledd, og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han ytterkappen på seg, for han var lettkledd, og kastet seg i sjøen.
Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget opp om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.
Then the disciple whom Jesus loved said to Peter, 'It is the Lord!' When Simon Peter heard that it was the Lord, he tied his outer garment around himself (for he had taken it off) and jumped into the sea.
Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: 'Det er Herren!' Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han et ytterplagg om seg, for han var naken, og hoppet i sjøen.
Da siger den Discipel, som Jesus elskede, til Peder: Det er Herren. Der Simon Peder da hørte, at det var Herren, bandt han Kjortelen om sig — thi han var nøgen — og kastede sig i Søen.
Therefore that disciple whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. Now when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his fisher's coat unto him, (for he was naked,) and did cast himself into the sea.
Da sa den disippel som Jesus elsket til Peter: "Det er Herren." Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han på seg kappen (for han hadde ikke noe på seg) og kastet seg i sjøen.
Therefore, that disciple whom Jesus loved said to Peter, It is the Lord. When Simon Peter heard that it was the Lord, he put on his fisher's coat (for he was stripped) and jumped into the sea.
Therefore that disciple whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. Now when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his fisher's coat unto him, (for he was naked,) and did cast himself into the sea.
Den disippel som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Så snart Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.
Den disippelen som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg ytterplagget, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen (for han var naken), og kastet seg ut i sjøen.
Den disippelen som var nær Jesus, sa til Peter: Det er Herren! Da Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen (for han var kledd lett) og kastet seg i sjøen.
Then sayde the disciple whom Iesus loved vnto Peter: It is the Lorde. When Simon Peter hearde that it was ye LORde he gyrde his mantell to him (for he was naked) and sprange into the see
The sayde ye disciple who Iesus loued, vnto Peter: It is the LORDE.Whan Simon Peter herde that is was the LORDE, he gyrde his mantell aboute him (for he was naked) and sprange in to ye see.
Therefore said the disciple whom Iesus loued, vnto Peter, It is the Lord. When Simon Peter heard that it was the Lorde, he girded his coate to him (for he was naked) and cast himselfe into the sea.
Then sayde the disciple, whom Iesus loued, vnto Peter: It is the Lord. Whe Simon Peter hearde that it was the Lorde, he gyrde his coate vnto him (for he was naked) and sprang into the sea.
Therefore that disciple whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. Now when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt [his] fisher's coat [unto him], (for he was naked,) and did cast himself into the sea.
That disciple therefore whom Jesus loved said to Peter, "It's the Lord!" So when Simon Peter heard that it was the Lord, he wrapped his coat around him (for he was naked), and threw himself into the sea.
That disciple, therefore, whom Jesus was loving saith to Peter, `The Lord it is!' Simon Peter, therefore, having heard that it is the Lord, did gird on the outer coat, (for he was naked,) and did cast himself into the sea;
That disciple therefore whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. So when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his coat about him (for he was naked), and cast himself into the sea.
That disciple therefore whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. So when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his coat about him (for he was naked), and cast himself into the sea.
So the disciple who was dear to Jesus said to Peter, It is the Lord! Hearing that it was the Lord, Peter put his coat round him (because he was not clothed) and went into the sea.
That disciple therefore whom Jesus loved said to Peter, "It's the Lord!" So when Simon Peter heard that it was the Lord, he wrapped his coat around him (for he was naked), and threw himself into the sea.
Then the disciple whom Jesus loved said to Peter,“It is the Lord!” So Simon Peter, when he heard that it was the Lord, tucked in his outer garment(for he had nothing on underneath it), and plunged into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få.» De kastet det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
8Men de andre disiplene kom i den lille båten – for de var ikke langt fra land, bare omkring hundre meter – og de dro garnet med fiskene etter seg.
9Da de steg i land, så de et bål av glør, med en fisk som lå og stekte, og brød.
10Jesus sier til dem: «Kom hit med noen av fiskene som dere nettopp fikk.»
11Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
12Jesus sier til dem: «Kom og spis.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» – for de visste at det var Herren.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, det samme også med fisken.
14Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene, etter at han var stått opp fra de døde.
15Da de hadde spist, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarer ham: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Han sier til ham: «Fø mine lam.»
16Han sier til ham igjen, for annen gang: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» Han svarer ham: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Han sier til ham: «Vær hyrde for mine sauer.»
17Han sier til ham for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham for tredje gang: «Har du meg kjær?» Og han sa til ham: «Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø mine sauer.»
18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var yngre, bandt du beltet om deg selv og gikk dit du ville; men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.
19Dette sa han for å gjøre kjent hvilken død han skulle herliggjøre Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: «Følg meg.»
20Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som også under måltidet hadde lent seg mot brystet hans og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
21Da Peter så ham, sier han til Jesus: «Herre, hva med ham?»
1Etter dette åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen; og han åpenbarte seg slik:
2Simon Peter, Tomas, som blir kalt Tvillingen, Nataniel fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.
3Simon Peter sier til dem: «Jeg går for å fiske.» De sier til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og steg straks i båten, men den natten fikk de ingenting.
4Da det alt var blitt morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet holdt på å revne.
7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
23En av disiplene, han som Jesus elsket, lå ved Jesu bryst.
24Simon Peter ga ham tegn om å spørre hvem han talte om.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
18Da han gikk langs Galileasjøen, så han to brødre: Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror, som kastet et kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"
6Så kom han til Simon Peter, og han sa til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
16Da han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans, som kastet kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
18Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, broren hans; de satt i båten og bøtte garnene.
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater; ta den og gi den til dem, for meg og for deg.
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
11De la så båtene til land, forlot alt og fulgte ham.
6Da kom også Simon Peter, som fulgte etter ham. Han gikk inn i graven og så linklærne som lå der.
9Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
2Han så to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått i land og holdt på å skylle garnene.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass.
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.