Nehemja 5:15
De tidligere stattholderne før meg hadde tynget folket og tatt fra dem både brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
De tidligere stattholderne før meg hadde tynget folket og tatt fra dem både brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
Men de tidligere stattholderne før meg la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Ja, til og med tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, fordi jeg fryktet Gud.
De tidligere landshøvdingene før meg hadde tynget folket. De tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
Men de tidligere statholderne som var før meg, hadde lagt tunge byrder på folket og tatt brød og vin av dem, foruten førti sekel sølv. Også deres tjenere tyranniserte folket. Men slik handlet ikke jeg, av frykt for Gud.
Men de tidligere guvernørene hadde tynget folket og tatt fra dem mat og vin daglig, samt 40 sekler sølv. Også deres tjenere hadde undertrykt folket. Men jeg handlet ikke slik, på grunn av min frykt for Gud.
De tidligere guvernørene før meg hadde tyngslet folket og tatt fra dem brød og vin, foruten førti sekel sølv. Tilmed deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
Men de tidligere guvernørene før meg krevde av folket, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti shekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket; men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
De tidligere lederne, før meg, la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket; men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
Men de tidligere stattholderne før meg la tunge byrder på folket og tok brød og vin samt førti sekler i sølv fra dem. Også deres tjenere undertrykte folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykt for Gud.
Men de tidligere stattholderne som hadde vært før meg, la en byrde på folket og tok fra dem brød og vin, foruten førti sølvstykker. Ja, til og med deres tjenere styrte over folket, men slik gjorde ikke jeg på grunn av ærefrykt for Gud.
Men de tidligere guvernørene krevde fra folket brød og vin, i tillegg til førti sekler sølv; også deres tjenere hersket over folket. Jeg gjorde imidlertid ikke slik, av frykt for Gud.
Men de tidligere stattholderne som hadde vært før meg, la en byrde på folket og tok fra dem brød og vin, foruten førti sølvstykker. Ja, til og med deres tjenere styrte over folket, men slik gjorde ikke jeg på grunn av ærefrykt for Gud.
De tidligere landshøvdinger som var før meg, hadde tynget folket og tatt fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
The former governors who were before me placed heavy burdens on the people, taking food and wine from them, in addition to forty shekels of silver. Even their servants oppressed the people. But because of the fear of God, I did not act like that.
De tidligere guvernørene som var før meg hadde tyngdet folket og tatt brød og vin fra dem, utover førti sekler sølv. Også deres tjenere hadde hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av min frykt for Gud.
Og de forrige Fyrster, som havde været før mig, havde besværet Folket og taget Brød og Viin af dem, (og) derefter fyrretyve Sekel Sølv, ogsaa deres Tjenere herskede over Folket; men jeg, jeg gjorde ikke saa for Guds Frygts Skyld.
But the former governors that had been before me were chargeable unto the people, and had taken of them bread and wi, beside forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
Men de tidligere guvernørene som hadde vært før meg, var en byrde for folket og tok av dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke det, på grunn av frykt for Gud.
But the former governors who were before me laid burdens on the people and took bread and wine from them, besides forty shekels of silver; yes, even their servants ruled over the people. But I did not do so, because of the fear of God.
But the former governors that had been before me were chargeable unto the people, and had taken of them bread and wine, beside forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
Men de tidligere stattholderne før meg la byrder på folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av frykten for Gud.
De tidligere guvernørene som var før meg hadde pålagt folket tyngsler, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel i sølv; også deres tjenere styrte over folket - men jeg har ikke gjort slik, på grunn av frykten for Gud.
Men de tidligere guvernørene før meg belastet folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sikler sølv; ja, også deres tjenere hersket over folket. Men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
Men tidligere herskere som var før meg, gjorde folket ansvarlige for deres underhold, og tok fra dem brød og vin med en hastighet på førti sekels sølv; og til og med deres tjenere hersket over folket: men jeg gjorde ikke slik, på grunn av frykten for Gud.
For the olde Debytes that were before me, had bene chargeable vnto the people, and had take of the bred and wyne, and fortye Sycles of syluer: Yee and their seruauntes had oppressed the people. But so dyd not I, and that because of the feare of God.
For the former gouernours that were before me, had bene chargeable vnto the people, and had taken of them bread and wine, besides fourtie shekels of siluer: yea, and their seruants bare rule ouer the people: but so did not I, because of the feare of God.
For the olde captaynes that were before me, had ben chargeable vnto the people, and had taken of them bread & wine, beside fouretie sicles of siluer, yea and their seruauntes had oppressed the people: But so did not I, and that because of the feare of God.
But the former governors that [had been] before me were chargeable unto the people, and had taken of them bread and wine, beside forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
But the former governors who were before me were chargeable to the people, and took of them bread and wine, besides forty shekels of silver; yes, even their servants bore rule over the people: but I didn't do so, because of the fear of God.
the former governors who `are' before me have made themselves heavy on the people, and take of them in bread and wine, besides in silver forty shekels; also, their servants have ruled over the people -- and I have not done so, because of the fear of God.
But the former governors that were before me were chargeable unto the people, and took of them bread and wine, besides forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
But the former governors that were before me were chargeable unto the people, and took of them bread and wine, besides forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
But earlier rulers who were before me made the people responsible for their upkeep, and took from them bread and wine at the rate of forty shekels of silver; and even their servants were lords over the people: but I did not do so, because of the fear of God.
But the former governors who were before me were supported by the people, and took bread and wine from them, besides forty shekels of silver; yes, even their servants ruled over the people: but I didn't do so, because of the fear of God.
But the former governors who preceded me had burdened the people and had taken food and wine from them, in addition to forty shekels of silver. Their associates were also domineering over the people. But I did not behave in this way, due to my fear of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
17Dessuten satt det ved mitt bord hundre og femti jøder og styresmenn, foruten dem som kom til oss fra folkeslagene omkring oss.
18Det som ble gjort i stand for én dag, var én okse, seks utvalgte dyr av småfeet og dessuten fugler. Og hver tiende dag kom det rikelig med vin. Likevel krevde jeg ikke stattholderens underhold, for arbeidet var tungt for dette folket.
19Husk meg til det gode, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.
4Noen sa: «Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på jordene og vingårdene våre.»
5Og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men se, vi gjør sønnene og døtrene våre til slaver; noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe, for jordene og vingårdene våre tilhører andre.
6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
7Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
10Også jeg, mine brødre og mine tjenere låner dem penger og korn mot rente. La oss nå ettergi dette rentekravet.
11Gi dem straks tilbake jordene, vingårdene, olivenlundene og husene deres, og ettergi den hundrededelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
1I måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, da vinen ble satt fram for ham, tok jeg vinen og gav den til kongen. Jeg hadde ikke tidligere vist meg trist i hans nærvær.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
11Å, Herre, la ditt øre være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som gjerne frykter ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
5Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid ba jeg om og fikk tillatelse av kongen.
8Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret.
2Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Serebja og Hasjabja, og sammen med dem ti av brødrene deres.
25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
14Siden vi får vårt underhold fra palasset, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, sender vi derfor dette og melder fra til kongen,
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, er det utstedt en befaling til alle skattemestrene i provinsen Vest-Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, ber dere om, skal straks bli gjort,
22inntil hundre talenter sølv, inntil hundre kor hvete, inntil hundre bat vin, inntil hundre bat olje, og salt uten fastsatt mengde.
23Alt som ved påbud fra himmelens Gud skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres grundig, for hvorfor skulle vrede komme over kongens rike og hans sønner?
24Og dere skal vite at det ikke er tillatt å pålegge prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne og dem som gjør tjeneste i dette Guds hus, skatt, avgift eller toll.
13Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.
22For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.
13Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja, en av levittene, over forrådskamrene, og som deres medhjelper Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og det lå på dem å fordele til sine brødre.
14Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for ordningene der.
15I de dagene så jeg i Juda noen som trådte vinpresser på sabbaten, som brakte inn kornbunter og lastet dem på eslene, og også vin, druer, fiken og all slags byrder, og de brakte det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.
30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han gir meg tømmer til bjelker til portene i festningen ved tempelet, til bymuren og til huset jeg skal bo i. Kongen gav meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom så til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg hærførere og ryttere.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
6Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
15For det ble gitt til dem som utførte arbeidet, og med det reparerte de Herrens hus.
5Men deres Guds øye var over jødenes eldste, så de ble ikke hindret før saken kunne legges fram for Dareios, og det kom et skriftlig svar tilbake om dette.
22Vær nøye så dere ikke forsømmer å gjøre dette; hvorfor skulle ellers skaden øke til skade for kongene?
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, landshøvdingene og kongens tjenestemenn støttet jødene, for redselen for Mordekai var falt over dem.
36De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og landshøvdinger i provinsen vest for Eufrat, og de ga støtte til folket og til Guds hus.
14Der hvor dere hører lyden av hornet, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.
14Jeg har ikke spist av det i min sorg, jeg har ikke fjernet noe av det mens jeg var uren, og jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har hørt på Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.