Nehemja 6:2
Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de hadde tenkt ut å gjøre meg ondt.
Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.
Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
Sanballat and Geshem sent a message to me, saying, "Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono." But they were planning to harm me.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.
da sendte Saneballat og Gesem til mig at lade sige: Gak (med) og lad os samles tilhobe i Landsbyerne i den Dal (ved) Ono; men de tænkte at gjøre mig Ondt.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in some o of the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
sendte Sanballat og Geshem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Onodalen. Men de planla å gjøre meg skade.
That Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono. But they planned to harm me.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in some one of the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
Saneballat and Gosem sent vnto me, sayenge: Come and let us mete together in the vyllages vpon the playne of the cite Ono. Neuertheles they thoughte to do me euell.
Then sent Sanballat and Geshem vnto me, saying, Come thou that we may meete together in the villages in the plaine of Ono: and they thought to doe me euill.
Sanaballat and Gesem sent vnto me, saying: Come, that we may meete & take counsel together in the villages that are in the playne of the citie Ono. Neuerthelesse, they thought to do me euill.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in [some one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat sendeth, also Geshem, unto me, saying, `Come and we meet together in the villages, in the valley of Ono;' and they are thinking to do to me evil.
that Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in `one of' the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
Sanballat and Geshem sent to me saying, Come, let us have a meeting in one of the little towns in the lowland of Ono. But their purpose was to do me evil.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, "Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono." But they intended to harm me.
Sanballat and Geshem sent word to me saying,“Come on! Let’s set up a time to meet together at Kephirim in the plain of Ono.” Now they intended to do me harm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
9Jeg kom så til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg hærførere og ryttere.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
3Jeg sendte bud til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?»
4De sendte til meg på denne måten fire ganger, og hver gang svarte jeg dem på samme måte.
5Sanballat sendte til meg på samme vis for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.
6I det sto: «Blant folkene blir det sagt, og Gasjmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren. Og du vil bli deres konge, slik det sies.»
7«Og du har også satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem: ‘En konge i Juda!’ Nå vil dette bli meldt kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
8Da sendte jeg bud til ham og sa: «Slikt som du sier, har ikke hendt; du finner på dette i ditt eget hjerte.»
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
10Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg vil ikke gå inn.»
12Da skjønte jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham; han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde hyret ham.
13Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
6Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
16Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.
17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
19De talte også varmt om hans gode sider for meg, og mine ord brakte de videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
6Nå skal dere, Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres, afarsekerne i Transeufrat, holde dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.
9Herrens ord kom til meg og sa:
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»