4 Mosebok 9:16
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og et syn av ild om natten.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og det var som ild om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens utseende om natten.
Slik skjedde det alltid; skyen dekket det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som ild.
This was always the case: the cloud would cover it by day, and at night it would appear as fire.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og ild om natten.
Saaledes skede det stedse, at Skyen skjulte det; og om Natten (var det som) en Ild at see til.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
Således var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildsynet om natten.
So it was always: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
Slik var det alltid. Skyen dekket det, og om natten var det ildsyn.
slik var det kontinuerlig; skyen dekket det, også utseendet som ild om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten.
Og det var alltid slik: det var dekket av skyen, og av et lys som ild om natten.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
And so it was allwaye that the cloude couered it by daye and the symylitude of fyre by nyghte.
So came it to passe allwaye, yt the cloude couered it by daye, & the symilitude of fyre by night.
So it was always: the cloude couered it by day, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloude couered it by day, and the appearaunce of fire by nyght.
So it was alway: the cloud covered it [by day], and the appearance of fire by night.
So it was continually. The cloud covered it, and the appearance of fire by night.
so it is continually; the cloud covereth it, also the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
And so it was at all times: it was covered by the cloud, and by a light as of fire by night.
So it was continually. The cloud covered it, and the appearance of fire by night.
This is the way it used to be continually: The cloud would cover it by day, and there was a fiery appearance by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.
34Da dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp på alle sine vandringer.
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, under alle deres vandringer.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen ble liggende lenge over tabernaklet, i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
23På Herrens befaling slo de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling; etter Herrens befaling, ved Moses.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
15Herren viste seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Når hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt eget telt.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
11I det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, løftet skyen seg fra telthelligdommen, vitnesbyrdets bolig.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet og de vendte seg mot ørkenen, se, da viste Herrens herlighet seg i skyen.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
5Da skal Herren skape over hele Sions berg og over hennes forsamlinger en sky og røyk om dagen og lysglans av flammende ild om natten; for over alt det herlige skal det være et dekke.
6Det skal være en hytte som gir skygge om dagen mot heten, og som gir ly og skjul mot uvær og regn.
34Mens han talte dette, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
3Utenfor forhenget ved vitnesbyrdet, i møteteltet, skal Aron holde den i stand fra kveld til morgen for Herrens ansikt, alltid. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter.
19Han bredte teltet over boligen og la teltdekningen over den øverst, slik Herren hadde befalt Moses.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
13Dette er offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen han blir salvet: en tidel av en efa fint mel som et daglig grødeoffer, halvparten om morgenen og halvparten om kvelden.
2Det ble reist et telt, det første, der stod lysestaken og bordet med skuebrødene; dette kalles Det hellige.
30Du skal sette opp tabernaklet etter den planen som du ble vist på fjellet.
12Han la mørke omkring seg til skjul; som paviljonger, en samling av vann, tunge skyer på himmelen.