Filipperbrevet 4:15
Dere vet dessuten også selv, filippere, at i evangeliets første tid, da jeg forlot Makedonia, var det ingen menighet som hadde fellesskap med meg i spørsmål om å gi og motta, uten dere alene.
Dere vet dessuten også selv, filippere, at i evangeliets første tid, da jeg forlot Makedonia, var det ingen menighet som hadde fellesskap med meg i spørsmål om å gi og motta, uten dere alene.
Dere filippere vet også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde del med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
Og dere vet jo, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde gavefellesskap med meg, uten dere alene.
Nå vet dere også, Filipperne, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen kirke som delte med meg i ordet om å gi og motta, unntatt dere alene.
Dere vet også, dere filippere, at fra begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, delte ingen menighet i støtte for meg, bare dere.
Nå vet dere, filipperne, også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen kirke som kommuniserte med meg når det gjaldt å gi og motta, bortsett fra dere alene.
Dere vet jo også, filippere, at da evangeliet begynte, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte regnskap med meg over det gitte og det mottatte, unntatt dere alene.
Nå vet dere også, filipperne, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i giv og mottakelse bortsett fra dere alene.
Dere vet selv, filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i sak om givelse og mottakelse, unntatt dere alene.
Dere i Filippi vet også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg om å gi og motta, unntatt dere alene.
Dere filipperne vet også at i starten av evangeliet, da jeg forlot Makedonia, var det ingen kirke som delte med meg når det gjaldt å gi og motta, bare dere.
Dere filippere vet selv også at i evangeliets første tid, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som holdt fellesskap med meg ved å gi og motta.
Dere filippere vet selv også at i evangeliets første tid, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som holdt fellesskap med meg ved å gi og motta.
Du vet også, filipperne, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, deltok ingen menighet med meg i regnskapet om utgifter og inntekter, unntatt dere alene.
Moreover, as you Philippians know, in the early days of your acquaintance with the gospel, when I set out from Macedonia, not one church shared with me in the matter of giving and receiving, except you only.
Dere filipperne vet også at i begynnelsen av evangeliets forkynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som delte noe med meg i spørsmål om utgifter og inntekter, unntatt dere alene.
Men og I vide det, I Philippenser! at ved Evangelii Begyndelse, der jeg drog fra Macedonien, haver ingen Menighed havt Regning med mig over Givet og Modtaget, uden I alene.
Now ye Philippians know also, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church communicated with me as concerning giving and receiving, but ye only.
Filipperne, dere vet også at fra begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i givning og mottakelse, bortsett fra dere alene.
Now you Philippians know also that at the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church shared with me concerning giving and receiving but you only.
Now ye Philippians know also, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church communicated with me as concerning giving and receiving, but ye only.
Dere vet jo også, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde samfunn med meg i gi og motta, unntatt dere alene.
Og dere vet også, dere filippere, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i spørsmål om å gi og motta, unntatt dere.
Og dere vet selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, hadde ingen menighet samfunn med meg om å gi og motta, bortsett fra dere alene.
Og dere vet, filippere, at da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som deltok med meg i å gi og motta, uten dere alene.
Ye of Philippos knowe that in the begynnynge of the gospell when I departed from Macedonia no congregacion bare parte with me as concernynge gevynge and receavynge but ye only.
But ye of Philippos knowe, that in the begynngnge of the Gospell whan I departed fro Macedonia, no congregacion bare parte with me concernynge geuynge and receauynge, but ye onely.
And yee Philippians knowe also that in the beginning of the Gospell, when I departed from Macedonia, no Church communicated with me, concerning the matter of giuing and receiuing, but yee onely.
Ye Philippians knowe also, that in the begynnyng of the Gospell, when I departed fro Macedonia, no Church communicated to me, as concernyng geuyng and receauyng, but ye only.
Now ye Philippians know also, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church communicated with me as concerning giving and receiving, but ye only.
You yourselves also know, you Philippians, that in the beginning of the Gospel, when I departed from Macedonia, no assembly shared with me in the matter of giving and receiving but you only.
and ye have known, even ye Philippians, that in the beginning of the good news when I went forth from Macedonia, no assembly did communicate with me in regard to giving and receiving except ye only;
And ye yourselves also know, ye Philippians, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church had fellowship with me in the matter of giving and receiving but ye only;
And ye yourselves also know, ye Philippians, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church had fellowship with me in the matter of giving and receiving but ye only;
And you have knowledge, Philippians, that when the good news first came to you, when I went away from Macedonia, no church took part with me in the business of giving to the saints, but you only;
You yourselves also know, you Philippians, that in the beginning of the Good News, when I departed from Macedonia, no assembly shared with me in the matter of giving and receiving but you only.
And as you Philippians know, at the beginning of my gospel ministry, when I left Macedonia, no church shared with me in this matter of giving and receiving except you alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del i min trengsel.
16For også i Tessalonika sendte dere meg både én gang og to ganger det jeg trengte.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker på deres konto.
18Jeg har fått alt og har overflod; jeg er fullt forsynt, etter at jeg mottok fra Epafroditus det som kom fra dere – en vellukt, et velkomment offer, Gud til behag.
4Alltid, i all min bønn for dere alle, ber jeg med glede.
5Det er på grunn av deres fellesskap i evangeliet fra første dag og fram til nå.
8Jeg tok imot lønn fra andre menigheter for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg.
35I alt har jeg vist dere at slik skal vi, ved å arbeide, ta oss av de svake, og huske de ord Herren Jesus selv sa: «Saligere er det å gi enn å få.»
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte. Både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle med meg delaktige i nåden.
14Slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, slik dere også er vår, på Herren Jesu dag.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
1Vi gjør dere kjent, søsken, med den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
12Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i den delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.
26Slik at deres grunn til å være stolte i Kristus Jesus kan bli enda større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
27Bare før et liv som er Kristi evangelium verdig, så jeg – enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende – kan høre om dere at dere står fast i én ånd og med ett sinn kjemper sammen for troen på evangeliet.
18På samme måte, gled dere også, ja, gled dere sammen med meg.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
11Også dere skal hjelpe oss ved bønnen, slik at den nåde vi har fått til del, blir takket for av mange på våre vegne.
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik som jeg har ordnet for menighetene i Galatia.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
19Og ikke bare det; han er også blitt valgt av menighetene til å være vår reisefelle sammen med denne gaven, som blir forvaltet av oss til Herrens egen ære og for å vise deres iver.
6Jeg ber om at fellesskapet som troen din skaper, må bli virksomt ved erkjennelse av alt det gode som finnes hos dere, i Kristus Jesus.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
20For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil ta seg av det som gjelder dere.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
15Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
15For kanskje ble han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
10Og det gjør dere også mot alle søsknene i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken, til å vokse enda mer.
26For Makedonia og Akaia har besluttet å gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
1Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus i Filippi, sammen med tilsynsmenn og diakoner.
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
15Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret hos dere ved hverandres tro, både deres og min.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere godkjenner, med anbefalingsbrev, for å bringe gaven deres til Jerusalem.
7For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og jeg utfyller i mitt eget kjød det som ennå mangler av Kristi trengsler, for hans kropp, som er kirken.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
4For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige,